Marihone Skrevet 6. mai 2024 #1 Del Skrevet 6. mai 2024 Nå må det ta slutt på at menn som jobber med barn utnytter sin stilling! Hjertet mitt blør for disse barna. 💔 https://www.vg.no/nyheter/i/Jb1me4/psykolog-i-oestfold-siktet-for-seksuelle-overgrep-av-barn I fjor leste jeg om minst 10 saker der manlig lærer/pedagog/psykolog hadde forgrepet seg på barn. Akkurat nå har vi en rettssak der en mann skal ha drept to barn. Kan noen forklare meg hvorfor dette fortsetter å skje, og hva som får mennesker til å gjøre slikt? Bør ikke en psykolog vite forskjell på rett og galt når han jobber i en stilling som liksom skal hjelpe mennesker? Jeg er selv mor til to gutter. Vi har samsovet, dusjet sammen, sett hverandre naken og har et naturlig forhold til kropp. Ikke en gang har det falt meg inn å tenke seksuelt om mine eller andres barn. Hvorfor har ikke alle folk samme syn og verdier? Man forgriper seg bare ikke på barn eller dyr. Dette lærer man jo når man er 2-3 år, eller er det bare vår familie som er slik? Er dette menn som selv har opplevd overgrep, så går dette i arv? Hjelp meg å forstå hva som får mennesker til å gjøre slikt. Jeg synes at jeg leser flere og flere saker som dette og jeg vil at mennesker stopper med det nå. Forstår de ikke hvilke traumer de legger på barna og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få? Og en psykolog bør jo virkelig forstå dette etter seks år på universitetet og praksis! 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Druid Skrevet 6. mai 2024 #2 Del Skrevet 6. mai 2024 Marihone skrev (17 minutter siden): Kan noen forklare meg hvorfor dette fortsetter å skje, og hva som får mennesker til å gjøre slikt? Folk er opertunister og følger sine drifter. Så overgripere følger ofrene. Når det er sagt , er "psykologer" (alle som primært jobber opp mot menneskers psyke: pedagoger,prester, psykologer, terapauter, trenere osv osv ) typisk mennesker som roterer rundt individer, ikke samfunn. Og alt du har lært, er fundamentert i samfunn. Så alle disse, er predesitnert til å ha et annet fokus enn det strukturelle. Det betyr også at de er blinde for problemet : De fleste har en forståelse at svært mange av traumene folk har, er resultatet av samfunnstruktur. De vil ofte se det anderledes : det er ikke de som påfører traumene , det er samfunnets rammer som påfører traumene. Så dette vil fortsette å skje; det er en del av mennsklig natur: vi må bare jobbe målrettet for å skape rammer som hindrer det å skje. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Motstrømmen Skrevet 7. mai 2024 #3 Del Skrevet 7. mai 2024 Jeg kan gi 2 forskjellige vinklinger basert på 2 ulike hendelser og personer. Den ene går til psykolog for å styrke og få kontroll på sine følelser for å kunne fungere som menneske, det er satt av gitt antall timer for terapi. Det er satt opp intimt , men klinisk kontor. Man åpner seg gradvis og merker man drar nytte av terapien, den styrker den indre selvfølelsen til kvinnen. Denne kvinnen vil ikke se på terapeuten som noe annet enn en terapeut betalt for å reflektere tilbake det man sliter med. Legen kalte også inn etter endte sesjoner for å sjekke om det var mer som trengtes. Den andre kvinnen er påført et enormt traume, som etterlater henne sårbar og behovet for å bli trodd, hørt og bekreftet. Denne kvinnen har erfart at folk svikter og her sitter en terapeut å gir rom til at hun kan være sårbar. Det vekker en nærhets følelse til terapeuten. Settingen er at terapeuten også er på hjemmebesøk etter avtale for å kunne hjelpe til med at kvinnen sin traume hindrer bevegelses mønsteret. Men nå endrer det seg, det å åpne hjemmet er intimt, samt gjerne at følelsen av å ha noen så nær, gjør at signalene for hva som passer seg mellom terapeut og kvinnen blir litt ullent. Når nå terapeuten bemerker hvor godt kvinnen ser ut, så føles det som en utrolig god følelse av verdsettelse, men kvinnen er på sitt mest sårbare og traumene gjør at hun ikke tørr å yte motstand. Så det går videre til en seksuell handling, uten motstand. På en måte føler kvinnen at nærheten var en bekreftelse, men sitter igjen med en følelse av null tillit til terapeuten og igjen klandrer seg selv, øker sin offer rolle og vil aldri igjen gå å spørre om hjelp. ( anmelde heller ikke overtrampet, da hun sa hun ikke ytet motstand) Jeg kjenner begge kvinnene og hørtes begges erfaringer, og kjenner på det utrolige sinne at den ene terapeuten gikk over etiske og helliggral av det å være terapeut. Men jeg tror også de to representere møtene i helsevesenet på godt og vondt. Så det man må jobber for er å styrke vernet er å ha påfyll av etikk, dilemma trening for terapeuter og at leger er i samråd med de som er i terapi for å kunne ha en liten sjekk inn at forholdene og terapi fungerer. I det minste mine tanker. Og at de som har begått overtramp må fjernes tittel av og med bøt legging/ fengsling som alle andre overgripere. Og skal de operere som terapeut igjen er det satt inn kontroll organ for beskyttelse av pasientene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå