Ofte sen

[katties]

Har et barn som siste tiden er vanskelig å være tidsnok med. Barnet har en tendens til å spørre om å lese bok, få noe mer å spise, vil ha på andre klær, finner på en lek, osv. Synes jo det er kjempefint at barnet er slik: finner på mye, lurer på mye, undres over alt rundt, men i det siste har det vært vanskelig fordi det er nærmest umulig å komme seg ut av huset tidsnok.

Altså: setter jeg av 15 min ekstra så blir vi sene, setter jeg av en halvtime ekstra så tar ting lang tid, og likevel ender jeg ofte med å kjefte, f.eks. "nå MÅ vi gå, for ellers blir du sen til "x aktivitet"!", "hvis du ikke skynder deg nå, så må vi bare gå uten bukse/jakke!", "nei, fordi jeg måtte hjelpe deg med klærne så lenge så har vi ikke tid til å ta med noe snacks nå", "mamma blir misfornøyd når vi blir sene, og de voksne og barna i barnehagen må da alle vente på deg".

Det er en del av personligheten til barnet som gjør at det er så snilt, undrende, fantasifult, og at det bare nyter tingene rundt som er den samme som gjør at å holde tiden blir vanskelig. Det går raskt kun om det er til noe spennende som skal skje akkurat da: dra på besøk, ut og leke.

Har dere hatt slike barn og funnet en effektiv løsning eller rutine? Jeg vil jo ikke bruke stress og frustrasjon som "motivasjon" 😓 Vil heller ikke at morgener skal bli noe stressende som barnet gruer seg til - inntil nylig så var morgener bare koselige 😔

Endret 6. mai 2024 av katties

[AnonymBruker]

Hvilken alder snakker vi her? Det er hi ganske vesentlig.

Anonymkode: e1271...d63

[katties]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hvilken alder snakker vi her? Det er hi ganske vesentlig.

Anonymkode: e1271...d63

Det er barnehagebarn.

Endret 6. mai 2024 av katties

[katties]

Ingen? 😕

[AnonymBruker]

katties skrev (52 minutter siden):

Har et barn som siste tiden er vanskelig å være tidsnok med. Barnet har en tendens til å spørre om å lese bok, få noe mer å spise, vil ha på andre klær, finner på en lek, osv. Synes jo det er kjempefint at barnet er slik: finner på mye, lurer på mye, undres over alt rundt, men i det siste har det vært vanskelig fordi det er nærmest umulig å komme seg ut av huset tidsnok.

Altså: setter jeg av 15 min ekstra så blir vi sene, setter jeg av en halvtime ekstra så tar ting lang tid, og likevel ender jeg ofte med å kjefte, f.eks. "nå MÅ vi gå, for ellers blir du sen til "x aktivitet"!", "hvis du ikke skynder deg nå, så må vi bare gå uten bukse/jakke!", "nei, fordi jeg måtte hjelpe deg med klærne så lenge så har vi ikke tid til å ta med noe snacks nå", "mamma blir misfornøyd når vi blir sene, og de voksne og barna i barnehagen må da alle vente på deg".

Det er en del av personligheten til barnet som gjør at det er så snilt, undrende, fantasifult, og at det bare nyter tingene rundt som er den samme som gjør at å holde tiden blir vanskelig. Det går raskt kun om det er til noe spennende som skal skje akkurat da: dra på besøk, ut og leke.

Har dere hatt slike barn og funnet en effektiv løsning eller rutine? Jeg vil jo ikke bruke stress og frustrasjon som "motivasjon" 😓 Vil heller ikke at morgener skal bli noe stressende som barnet gruer seg til - inntil nylig så var morgener bare koselige 😔

i alle dager. Dette er helt vanlig oppførsel. Særlig hos barn som ikke har fått tydelige grenser. 

Om du ender med å kjefte så har du ikke vært tydelig nok frem til det som skal skje, skjer. Her i huset sier vi ting kun to ganger, må man si det mer er det mas og kjeft - og da stenger ungene av. Så etter å ha sagt noe to ganger forventer vi at det skal skje og hjelper barnet med at det skjer.

At du driver og skylder på ungen din for 1. ditt humør (misfornøyd) og 2. at dere er for sene, er skikkelig shitty parenting. Håper for guds skyld ungen ikke er under 5 år, i det minste.

Du må ha bedre rutiner. 

Høres ut som at barnet er 4 år gammelt, men jeg kan bare speskulere når du svarer vagt "barnehagebarn" - alder er ekstremt vesentlig. Når de er fire år begynner de å pushe tilbake og gå inn i maktkamper, det er en del av utviklingen. Du må LEKE og lirke for å få de med deg på det du vil. De SKAL pushe tilbake mot dine ønsker. 

Anonymkode: ca94f...b47

[AnonymBruker]

katties skrev (56 minutter siden):

Har et barn som siste tiden er vanskelig å være tidsnok med. Barnet har en tendens til å spørre om å lese bok, få noe mer å spise, vil ha på andre klær, finner på en lek, osv. Synes jo det er kjempefint at barnet er slik: finner på mye, lurer på mye, undres over alt rundt, men i det siste har det vært vanskelig fordi det er nærmest umulig å komme seg ut av huset tidsnok.

 

Høres også ut som at barnet vil ha mer tilknytning til deg: lese bok, mer mat (fordi det funker), finne på en lek etc. Hvordan har du hatt det i det siste? Har du hatt mye stress i livet? Ikke hatt mulighet til å tilbringe ordentlig kvalitetstid med barnet i en periode? Tenk ordentlig etter. 
 

Ofte spør foreldre om hjelp med barnet, men foreldrene er ofte det som forårsaker barnas oppførsel.

Anonymkode: ca94f...b47

[katties]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

i alle dager. Dette er helt vanlig oppførsel. Særlig hos barn som ikke har fått tydelige grenser. 

Om du ender med å kjefte så har du ikke vært tydelig nok frem til det som skal skje, skjer. Her i huset sier vi ting kun to ganger, må man si det mer er det mas og kjeft - og da stenger ungene av. Så etter å ha sagt noe to ganger forventer vi at det skal skje og hjelper barnet med at det skjer.

At du driver og skylder på ungen din for 1. ditt humør (misfornøyd) og 2. at dere er for sene, er skikkelig shitty parenting. Håper for guds skyld ungen ikke er under 5 år, i det minste.

Du må ha bedre rutiner. 

Høres ut som at barnet er 4 år gammelt, men jeg kan bare speskulere når du svarer vagt "barnehagebarn" - alder er ekstremt vesentlig. Når de er fire år begynner de å pushe tilbake og gå inn i maktkamper, det er en del av utviklingen. Du må LEKE og lirke for å få de med deg på det du vil. De SKAL pushe tilbake mot dine ønsker. 

Anonymkode: ca94f...b47

Jeg skylder ikke på barnet, men forstår hvorfor det kan være vanskelig for det. I barnehagen sier de det er et barn som de ser lett drømmer seg bort og er i en egen verden.

Det er jo JEG som må få det ut av huset - det er jo ikke barnet som har ansvar for seg selv. Jeg liker ikke hvordan jeg begynner å oppføre meg, og synes ikke det er sunt for barnet at det er slik heller, som er hvorfor jeg lurer på om noen har gode ideer. Her er det mange tydelige grenser, og barnet er veldig flink til å følge det meste, og er faktisk ikke vant i det hele tatt med at det får noe kjeft eller straff fordi det har alltid vært mulig å ordne ting på andre måter, men dette med å komme seg ut har ikke vært bra i det siste. 

Endret 6. mai 2024 av katties

[katties]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Høres også ut som at barnet vil ha mer tilknytning til deg: lese bok, mer mat (fordi det funker), finne på en lek etc. Hvordan har du hatt det i det siste? Har du hatt mye stress i livet? Ikke hatt mulighet til å tilbringe ordentlig kvalitetstid med barnet i en periode? Tenk ordentlig etter. 
 

Ofte spør foreldre om hjelp med barnet, men foreldrene er ofte det som forårsaker barnas oppførsel.

Anonymkode: ca94f...b47

Har et nytt lite barn her, så blir selvfølgelig mindre tid til de eldste 😕 Prøver alltid å få nok tid da: begge drar til barnehagen sent og blir hentet tidlig, men jeg trenger noe tid til de nyfødte alene også, så derfor er begge de andre barna i barnehagen mens jeg er hjemme.

Ja, jeg er sikker på at jeg kunne gjort noe bedre, men er litt usikker på hva enda: har nettopp begynt å prøve litt ulike ting (dette har vart i ca en måned), men lurer på om noen har gode forslag jeg kan ta med. Vanskelig å få en rutine her enda pga jeg må sove mens jeg kan, baby våkner til variable tider og har vært forkjøla de siste par ukene, barnet det er snakk om varierer mellom å våkne sent og tidlig og sove og ikke sove på dagen. Må liksom få gjort alt når enn det er et øyeblikk, så vanskelig å ha ting på faste tidspunkter 😕

[AnonymBruker]

katties skrev (4 minutter siden):

Jeg skylder ikke på barnet, men forstår hvorfor det kan være vanskelig for det. Det er jo JEG som må få det ut av huset - det er jo ikke barnet som har ansvar for seg selv. Jeg liker ikke hvordan jeg begynner å oppføre meg, og synes ikke det er sunt for barnet at det er slik heller, som er hvorfor jeg lurer på om noen har gode ideer. Her er det mange tydelige grenser, og barnet er veldig flink til å følge det meste, og er faktisk ikke vant i det hele tatt med at det får noe kjeft eller straff fordi det har alltid vært mulig å ordne ting på andre måter, men dette med å komme seg ut har ikke vært bra i det siste. 

Ja, og her må du OPPLYSE OM ALDER. Det er essensielt for at vi skal kunne forstå hvilken utviklingsfase barnet ditt er i!

Enormt stor forskjell på å rådgi deg om barnet er 2, 3, 4 eller 5!

Anonymkode: ca94f...b47

[katties]

Snart 4. Hvorfor så mange utropstegn da?

Endret 6. mai 2024 av katties

[AnonymBruker]

Her må du forberede barnet bedre. Du sier at nå er 15 minutter til barnet må avslutte fordi vi skal dra. Når 15 minutter er gått får bar et 5 minutter til å avslutte for så å kle på seg. Da har barne fått beskjed om det kun er rydding og kle på seg som skal gjennomføres. Alt annet barnet foreslår må bli et nei fordi dere skal ut døren. 

Vil ikke barnet så må det bare. 

Hvordan er barnet i barnehagen? Er det sånn der også? Veldig uheldig. 

Anonymkode: 03ee9...9cc

[katties]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her må du forberede barnet bedre. Du sier at nå er 15 minutter til barnet må avslutte fordi vi skal dra. Når 15 minutter er gått får bar et 5 minutter til å avslutte for så å kle på seg. Da har barne fått beskjed om det kun er rydding og kle på seg som skal gjennomføres. Alt annet barnet foreslår må bli et nei fordi dere skal ut døren. 

Vil ikke barnet så må det bare. 

Hvordan er barnet i barnehagen? Er det sånn der også? Veldig uheldig. 

Anonymkode: 03ee9...9cc

Ja, jeg begynner minst 15 min før, og sier at nå er vi ferdige med å spise, her er buksa og genseren. Nei, vi kan ikke lese nå, og da er det "men må jo bare x og y". Vanskelig å løpe etter med en baby på meg, men det er jo det jeg ender opp med 😓

I barnehagen har de alltid sagt at barnet drømmer seg bort, er ofte i en egen verden når det ikke leker sammen med andre, kan sitte og tenke lenge over samme ting. Det er et veldig smart barn, men det at det tenkes så mye virker som at påvirker tidsfølelsen litt. 

Selv husker jeg ikke helt hvordan jeg var selv, bare at moren min håndterte det dårlig: var mye kjefting og mye plutselig "vi må gå akkurat NÅ!" uten at jeg på forhånd visste at vi hadde noen planer, og uten at mine planer ble tatt hensyn til.

[AnonymBruker]

Vi setter på alarm på mobilen med morsom sang, og så har vi dansepause og går til barnehagen. Barnet mitt elsker å leke (jeg også), og vi har helt vidunderlige morgener sammen. Han pusler og leker, jeg pakker og sminker og leker også. Men når alarmen går og musikken kommer på, da må vi danse oss ut i gangen og gå. Dette er bare en regel vi har som vi har øvd på i snart 2 år (siden barnehagestart).

Gutt 3

Anonymkode: 65683...efc

[katties]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Vi setter på alarm på mobilen med morsom sang, og så har vi dansepause og går til barnehagen. Barnet mitt elsker å leke (jeg også), og vi har helt vidunderlige morgener sammen. Han pusler og leker, jeg pakker og sminker og leker også. Men når alarmen går og musikken kommer på, da må vi danse oss ut i gangen og gå. Dette er bare en regel vi har som vi har øvd på i snart 2 år (siden barnehagestart).

Gutt 3

Anonymkode: 65683...efc

Høres ut som en kjempekoselig rutine 🥰 Kan jo prøve dét 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, og her må du OPPLYSE OM ALDER. Det er essensielt for at vi skal kunne forstå hvilken utviklingsfase barnet ditt er i!

Enormt stor forskjell på å rådgi deg om barnet er 2, 3, 4 eller 5!

Anonymkode: ca94f...b47

Hvorfor roper du?

Anonymkode: 67b69...485