Hvorfor?

[Bobeline]

Jeg synes også skriftspråket er viktig. Jeg har studert norsk og engelsk på universitet her i landet ,og på andre "småskoler" i England og Irland. Det som slår meg er at jeg er blant menneskene som har mange skrivefeil her. Jeg kan til og med glemme å skrive hele ord når jeg blir ivrig. Dette er noe som irriterer meg når jeg leser egne tekster, men jeg legger ikke merke til andres ord- eller skrivefeil. Jeg synes det er viktigere å prøve å forstå et poeng i en tekst, enn å henge meg opp i hvor mange skrive- eller gramatikkfeil forfatteren av teksten har.

Korrektur av tekst gjøres best når teksten er skrevet ut for min del. Det er lettere å oppdage feilene da. Når jeg har skrevet over lengre tid, noen ganger i flere timer, ser jeg meg "blind" på egne skrivefeil. Da er det fint å ha teksten på ark før jeg leser over dem med rød penn og foretar rettinger.

Og jeg har også opplevd å få kommentarer for feilene som jeg har gjort her, til og med når ord ikke er skrevet eller brukt feil

[Gjest Chrizzy]

Jeg synes også skriftspråket er viktig. Jeg har studert norsk og engelsk på universitet her i landet ,og på andre "småskoler" i England og Irland. Det som slår meg er at jeg er blant menneskene som har mange skrivefeil her. Jeg kan til og med glemme å skrive hele ord når jeg blir ivrig. Dette er noe som irriterer meg når jeg leser egne tekster, men jeg legger ikke merke til andres ord- eller skrivefeil. Jeg synes det er viktigere å prøve å forstå et poeng i en tekst, enn å henge meg opp i hvor mange skrive- eller gramatikkfeil forfatteren av teksten har.

Korrektur av tekst gjøres best når teksten er skrevet ut for min del. Det er lettere å oppdage feilene da. Når jeg har skrevet over lengre tid, noen ganger i flere timer, ser jeg meg "blind" på egne skrivefeil. Da er det fint å ha teksten på ark før jeg leser over dem med rød penn og foretar rettinger.

Og jeg har også opplevd å få kommentarer for feilene som jeg har gjort her, til og med når ord ikke er skrevet eller brukt feil 

←

Ja, det er litt rart akkurat det. Når jeg er engasjert i det jeg skriver "springer ordene foran meg", jeg leser gjennom det jeg skriver og ser ikke feilene selv. Jeg tror det kommer av at jeg vet så godt hva jeg har ment med det jeg skrev at jeg er ferdig med setningen inni hodet før øynene har lest den ferdig, jeg blir helt blind. Det betyr i alle fall at jeg er engasjert. Slik er jeg også når jeg leser..

[Bobeline]

Ja, det er litt rart akkurat det. Når jeg er engasjert i det jeg skriver "springer ordene foran meg", jeg leser gjennom det jeg skriver og ser ikke feilene selv. Jeg tror det kommer av at jeg vet så godt hva jeg har ment med det jeg skrev at jeg er ferdig med setningen inni hodet før øynene har lest den ferdig, jeg blir helt blind. Det betyr i alle fall at jeg er engasjert. Slik er jeg også når jeg leser..

←

Jeg har også det samme når jeg leser. Noen har til og med lurt på om jeg har vanskeligheter med å lese og skrive, men det har jeg egentlig ikke. Jeg hadde store problemer med å lære det. Så jeg har lært å huske, og hvis vi skulle lese et stykke på skolen, så kunne jeg det utenat etter læreren hadde lest stykket en gang. Dermed var det ingen som oppdaget at jeg ikke kunne lese skikkelig.

Til gjengjeld har jeg lært min lillesøster å lese og skrive på norsk og engelsk før hun begynte på skolen, når hun gikk i tredje klasse lærte jeg henne å lese og skrive på tysk. Nå lærer hun seg finsk på egenhånd.

Så selv om jeg sliter litt på dette forumet så er jeg språksterk. Og vi som skriver høgskole- og universitetsoppgaver skriver bra, og kan gå ut fra det når vi får gode tilbakemeldinger

[Gjest gjest1]

Joda, jeg tenkte på dette også da jeg skrev dette, fikk det bare ikke skrevet ned. Det jeg mente med dette var at det er mange skriveglade mennesker/barn som har gitt opp fordi en lærer henger seg opp i hvordan man skriver,

←

Jeg tror faktisk at det prosjektet med at ungene skulle få lov å skrive slik de snakket har ødelagt for mange. Da skriver de først, og lærer seg å skrive feil, og SÅ skal man lære det riktig.

Tanken bak dette var å ikke drepe skrivegleden som du sier. Jeg påstår at en seksåring har like stor glede av å mestre og skrive "Mor sa sol" riktig som å skrive jæj jik på sji.

Unger liker å lære, og de får seg en boost når de faktisk gjør det riktig.

Jeg er ganske sikker på at mange av de unge som skriver så riv ruskende galt i dag er ofre for denne "lure" ideen.

[Gjest gjest1]

Å læreren og rød pennen kan være akkurat det som tar skrivegleden fra elevene. Ta deg en tur på skolen å se hvor glade de er i å skrive, hvor engasjerte de er. Hva er det som er viktig, rødpennen har gått mer og mer ut, fordi mange mener den virker demotiverende. Mange lærere har så dårlige "skrive tekst kunnskaper" at det eneste de vet å gjøre noe med når de får levert inn et skriftlig arbeid fra en elevene, er å ta tak i rødpennen å leite etter skrivefeil. De kan ikke produsere en eneste god tekst sjøl, ikke en eneste god artikkel eller kåseri for den delen. Hva er det som er viktig egentlig, å kunne reglene eller skrive glede? De to går ikke alltid hånd i hånd.

←

Det går fint an å rette skrivefeil og samtidig rose en god historie.

[Gjest Gjest]

Jeg er ganske sikker på at mange av de unge som skriver så riv ruskende galt i dag er ofre for denne "lure" ideen.

←

Akkurat det tenker og mener jeg også! Men så er jeg kanskje arrogant siden jeg tilhører en "eldre" generasjon, som faktisk LÆRTE å skrive riktig?

[Gjest gjest1]

Ja jeg mente at jeg ikke bryr meg om at andre gjør det, fordi jeg ikke ser det, det er ikke noe jeg har tenkt på...

←

Du bryr det ikke om det, fordi du ikke SER det... og derfor skjønner du ikke hvorfor vi som ser det bryr oss.

men det er jo nettopp fordi vi ser det, og det ødelegger leserytmen når det er mange feil... det bryter opp stykket jeg leser og forringer innholdet.

[SniperCat!]

Jeg irriterer meg ikke like mye over skrivefeil som over skirveleif.

Han gikk i klassen min på skolen og brukte friminuttene til å skrive og smattet i lunsjen på en måte som kunne fint minne om en slags småmumling.

Dette til info.

[Bobeline]

Når det gjelder den nye språkopplæringen, så har jeg ikke kunnskaper om hvordan den foregår i dag. Er det slik at barn i dag lærer å skrive slik de prater, kan det virke fordummende på noen områder. Det er vanskelig å skulle lære rett skrivemåte når en har skrevet feil i lengre tid. Nå er det også slik at talespråk og skriftspråk er to forskjellige sider av samme sak, og skal det det brukes talespråk i en tekst er det klart skriftspråkreglene ikke skal følges. Skriftspråket har streng oppbygning, mens talespråket består av dialekter og ord som er "offer" for utviklingen. Dette vil si nye ord som kommer til i daglig tale og er i bruk. Det tar lenger tid for et skriftspråk å forandre seg, mens i talespråket skjer forandringer raskt.

Når det er sagt, tror jeg barn har større glede av mestring over å kunne skrive en historie, og at denne gleden lett kan bli drept ved hjelp av den røde pennen. Skal en lærer først finne alle skrivefeil, tror jeg andre sider ved historien, som interessant handling, morsomme figurer, eller god fantasi, må poengteres. Dessverre er det mange som glemmer det midt i alle skrivefeilene...

[Gjest gjest1]

Når det er sagt, tror jeg barn har større glede av mestring over å kunne skrive en historie, og at denne gleden lett kan bli drept ved hjelp av den røde pennen. Skal en lærer først finne alle skrivefeil, tror jeg andre sider ved historien, som interessant handling, morsomme figurer, eller god fantasi, må poengteres. Dessverre er det mange som glemmer det midt i alle skrivefeilene...

←

Hvis ungene får lære rettskriving før de gir seg i kast med lange historier, tror jeg ikke dette blir et kjempeproblem.

Det er noe med å lære og krabbe før man begynner å gå.

[Bobeline]

Jeg husker godt historiene vi måtte gi oss i kast med i første klasse. Historier om sommerferien, spøkelseshistorier, øret vårt (som også måtte tegnes), fugler og fisker og det som var. Og selvfølgelig diktatene, som jeg opplevde som et mareritt. Vi lærte først bokstavene, og deretter var poenget at disse skulle tas i bruk i, nettopp, historiene. Jeg tror ikke det var meningen at disse historiene skulle være litterære mesterverk, og det er kanskje derfor hovedvekten ble lagt på stavekontroll.

Jeg tror nå likevel at hvis det fokuseres på andre ting i tillegg til skrivefeil, vil det være lettere for et barn og fortsette å jobbe med problemet. Ren negativ tilbakemelding fører sjelden noe godt med seg. Hvis tilbakemeldingen jeg får

er at jeg ikke klarer å skrive, vil jeg få store problemer med å like det. Det samme gjelder nok også for andre fag enn bare norsk.

[Gjest Chrizzy]

Det går fint an å rette skrivefeil og samtidig rose en god historie.

←

Ja om du trodde jeg mente noe annet så har jeg bare ikke forklart meg godt nok. Det jeg mente var at det finnes mange lærere som kan så lite om å skape tekster selv, at det eneste de kan med oppgavene de får inn av elevene er å ta frem rødpennen å komme med ros. Elevene trenger mer enn det for å bli flinke skribenter.

Selvfølgelig skal læreren rette skrivefeil, skrivefeil er viktig, men ikke så viktig at man tar motet fra elever som viser ekte skriveglede ved å farge hele innleveringen rød. Læreren trenger å kunne skrive riktig, men han/hun trenger også kunnskap om tekstskriving, og hvordan man kan få elevene til å utvikle seg på det området også. Det er det dessverre ikke så mange som er flinke til tror jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke noen bryr seg om små skrivefeil - men som en annen her nevner så er slike innlegg: Hvem biler er best ? ol. noe av det mest irriterende jeg ser.

←

Du må være klar over at på mange dialekter er hvem og hvilken samlet i et ord, nemlig åkken. Så derfor er det ikke en SÅ graverende feil. å skrive "Hvem biler".

[Champagnepiken]

Jeg tror ikke noen bryr seg om små skrivefeil - men som en annen her nevner så er slike innlegg: Hvem biler er best ? ol. noe av det mest irriterende jeg ser.

←

Det ligger i dialekten flere steder i Østfold og Vestfold, har jeg oppdaget. "Hvem bil", "hvem by"... Irriterende, jeg vet!

[Gjest !BettyBoob!]

Jeg tror det er en slags tvangsnevrose. Noe som det florerer av her inne.

[Gjest gjest1]

Ja om du trodde jeg mente noe annet så har jeg bare ikke forklart meg godt nok. Det jeg mente var at det finnes mange lærere som kan så lite om å skape tekster selv, at det eneste de kan med oppgavene de får inn av elevene er å ta frem rødpennen å komme med ros. Elevene trenger mer enn det for å bli flinke skribenter.

Selvfølgelig skal læreren rette skrivefeil, skrivefeil er viktig, men ikke så viktig at man tar motet fra elever som viser ekte skriveglede ved å farge hele innleveringen rød. Læreren trenger å kunne skrive riktig, men han/hun trenger også kunnskap om tekstskriving, og hvordan man kan få elevene til å utvikle seg på det området også. Det er det dessverre ikke så mange som er flinke til tror jeg.

←

Og da er vi inne på problemet med at vi har en god del lærere her i landet som rett og slett ikke holder mål, og det blir en annen diskusjon. Den har forøvrig vært oppe diverse ganger tidligere.

[Gjest gjest1]

Du må være klar over at på mange dialekter er hvem og hvilken samlet i et ord, nemlig åkken. Så derfor er det ikke en SÅ graverende feil. å skrive "Hvem biler".

←

Skriftspråk og talemål er to VIDT forskjellige ting, så dialekt kan ikkje forsvare feil i skriftleg språk..

[Saeria]

Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg irriterer meg over det. Jeg bare gjør det. Det kan nevnes at jeg irriterer meg minst like mye over mine egne skrivefeil, om ikke enda mer.

Men jeg prøver å la være å kommentere det, men noen ganger klarer jeg bare ikke.

[hilli]

Jeg irriterer meg over skrivefeil fordi jeg oppfatter det som støy.

[Gjest gjest1]

Jeg irriterer meg over skrivefeil fordi jeg oppfatter det som støy.

←

Visuelt støy ja - der fikk du igrunnen forklart hvordan jeg oppfatter det også.