Har med prestasjonsangst fra tidligere forhold. Tips til å få selvtilliten tilbake?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i 2-3 forhold oppigjennom som har vært til en viss grad usunne - på hver sin måte.

1. Første forholdet mitt fra jeg var 15 - 18 så var det rett og slett psykisk missandling har jeg kjønt i voksen alder, som senere gikk over til at det ble fysisk. En liten feil hos meg (hvordan jeg gjorde husarbeid, vasket ting ect. kunne føre til at han slo opp, utagerte, ødelagte ting og fortalt meg på mange måter hvor ubrukelig og vanskelig jeg gjorde livet hans. Etter hvert ble hans frustrasjon med mine feil så stor - at han til slutt skadet seg selv, slo hodet mitt i et skap, og begynte å gjøre meg redd hvis jeg foreks glemte å sette inn dressingen etter at vi hadde spist. Det var faktisk så små ubetydelige ting som kunne utløse dette. Heldigvis kom jeg meg unna etter ca 4 år, men var jo da sammen med han alle «ungdomsårene» mine.

2. Andre forholdet mitt var langt ifra fysisk, men var veldig detaljert på å forklare meg hva slags feil jeg kunne gjøre (i forhold til min oppførsel), og hvordan det gjorde meg mindre verdt som konemateriale eller jente. Prøvde jeg å lage mat, så var det aldri bra nok - og han sammenlignet med med tidligere forhold. Jeg fikk vel alltid høre at alt var feil, og jeg tror jeg aldri i disse 5 årene fikk høre at jeg lagde eller gjorde noe bra nok. Han visste best.

3. Det tredje forholdet så ble jeg sammen med en som var flink til å fortelle meg hvor bra jeg var - ønsket å skjemme meg bort, men som også hadde sterke meninger om at det var min oppgave å re opp sengen, lage mat, vaske hjemme hver dag, han gikk gjennom klærne mine og fortalte meg gjerne rett ut hva som ikke passet og hva han ikke likte. Viste stor frustrasjon hvis jeg tok egne avgjørelser på nye gardiner, tepper ect for han ville ha det siste ordet - og da ble det dårlig stemning.. Så jeg forsto at dette heller ikke funket. Så da ble jeg singel en stund.. frem til nå!

 

Så.. nå har jeg møtt verdens fineste fyr. Vi har vært bekjente av hverandre en god stund, men det er først nå som vi har datet noen uker at jeg ser hvor god og snill han er, og som ser ut til å sette pris på akk den jeg! Han får meg virkelig til å føle meg bra. Spør jeg han hva han vil ha å spise - så er det det samme så lenge han får være med meg. Glemmer jeg å re opp senga (for det gjør jeg sjelden hjemme) så virker det ikke som det kunne brydd han mindre. Han bare ler av meg hvis jeg vimser litt på en sånn «du er herlig du» måte. Jeg har det veldig bra! 
 

Men…. Jeg går rundt med en konstant trang for å bekymre meg, og overanalysere alt jeg gjør rundt han. Når jeg ikke har redd opp senga, og kommer på dette - så får jeg tanker som «har du seriøst en jobb» «er du virkelig en sånn en?» «du er dame, det skulle man klare å forvente», «har du ikke orden på livet ditt?» ectr. Jeg får en angst i meg om at han kanskje kan slutte å være så glad i meg hvis jeg ikke gjør disse tingene rett, selv om jeg vet det mest sannsynlig er i hodet mitt bare. Samme med mat. Nå har han disket opp med gode middager mange ganger, og jeg har så lyst til å foreslå at jeg kan lage middag til oss neste uke. Men jeg tør ikke. Hva skal jeg lage? Hvor mye kan gå feil? Kan det sørge for at han tror jeg er dum i hodet hvis jeg ikke får det til? Selv om jeg innerst inne vet at han ikke er sånn som de forrige! Men jeg bruker så mye energi på disse krisetankene at det kan ta fra meg gleden rundt det hele..

 

Til info har jeg ikke problemer med selvtillit rundt venner og familie. Det er heller i relasjon med menn..

 

Tanker? Eller om det er flere som har det sånn?

 

Takk for at du tok deg tid til å lese,

TS

Anonymkode: ead68...26b

[AnonymBruker]

Ts her!

Er også redd for å fortelle han nye om alt det tidligere, for jeg vil ikke være hun som skylder på alle andre - og jeg er redd for at han skal se på det som et «red flag»..

 

 

Anonymkode: ead68...26b

[AnonymBruker]

Hang meg opp i det å re opp senga, det har jeg ALDRI gjort og heller aldri fått kjeft for gjennom 4 samboerskap-og han siste var dyktig på å kritisere! Lovpriste jeg middagen jeg hadde laget, hadde han smakt bedre. Tror han laget mat sånn fire ganger, og den var ikke noe å skryte av. Men jeg gjorde det selv om. 
Han jeg er kjæreste med nå roser meg opp i skyene, sikkert fordi han slapp å lage den. Men han hjelper til om jeg spør ham! 
 

Var nummer to bedre på å lage mat enn deg? 
Klaget nr 3 på maten? 
Du lager vel mat til venner, hvorfor er det verre å lage til en date? Lag en rett du er trygg på. Hjemmelaget pizza liker de fleste! 

Anonymkode: 7e3c0...df1

[Kullsyrevann]

Stå i det å bare vær deg selv? Hvis han ikke liker det så er han ikke rett for deg uansett. Knuste et glass hos en fyr å sa bare "whops, det var ikke dyrt håper jeg?" og som alle andre normale mennesker medfulgte det bare en kommentar om at vi ikke skulle trå på glass å være forsiktige. Hentet feiebrett, støvsugde, og der var det utav verden. Hadde han klikket over det eller snakket ned til meg, da hadde det fortalt meg alt jeg trenger å vite. Uhell skjer, ingen er perfekte, og vi har alle vår måte å gjøre ting på. Resten kan man snakke om, eller inngå kompromiss. Ja også kan man gjøre seg søt å komme med en vits 😂 Jeg syns det er vanvittig sjarmerende når man spinner uhell eller små feilsteg over til humor. Også kan det lette på presset når man ser at den andre personen ikke er perfekt. 

Du er IKKE udugelig bare fordi du ikke reier opp senga hver eneste gang. At pastavannet koker over kan man bare flire av. Hvis kjøttet blir litt tørt kan man si at det var en lærdom. Det er heller ikke feil å innrømme at man har litt prestasjonsangst. Det er helt normale følelser. Han har sikkert følt på det samme.  

Leser her at du faktisk er enormt traumatisert. Håper at han her er en vinner, og at du endelig kan finne noen du er trygg på ❤️

Foreslå at du har tenkt å lage middag neste gang, spør han om det er noe han liker, søk opp oppskrift, og følg en som ikke er så altfor avansert. Til og med toast med godt brød, smakfull ost og passende krydder kan være en innertier. Lag noe som er aromatisk, enkelt og som har gode smaker. Pasta, pizza? Enchiladas er enkelt å dødsdigg. 

Det er forresten en fordel å ikke vise hvor superdame man er i starten av forholdet. Da kan det føre til at det blir sett på som en selvfølge også blir man bitter pga. den skeive fordelingen av arbeidsmengde. Man skal vise at man er ordentlig, men ikke legge opp til en standard som er falsk og for pyntet på. 

[AnonymBruker]

Kullsyrevann skrev (9 minutter siden):

Stå i det å bare vær deg selv? Hvis han ikke liker det så er han ikke rett for deg uansett. Knuste et glass hos en fyr å sa bare "whops, det var ikke dyrt håper jeg?" og som alle andre normale mennesker medfulgte det bare en kommentar om at vi ikke skulle trå på glass å være forsiktige. Hentet feiebrett, støvsugde, og der var det utav verden. Hadde han klikket over det eller snakket ned til meg, da hadde det fortalt meg alt jeg trenger å vite. Uhell skjer, ingen er perfekte, og vi har alle vår måte å gjøre ting på. Resten kan man snakke om, eller inngå kompromiss. Ja også kan man gjøre seg søt å komme med en vits 😂 Jeg syns det er vanvittig sjarmerende når man spinner uhell eller små feilsteg over til humor. Også kan det lette på presset når man ser at den andre personen ikke er perfekt. 

Du er IKKE udugelig bare fordi du ikke reier opp senga hver eneste gang. At pastavannet koker over kan man bare flire av. Hvis kjøttet blir litt tørt kan man si at det var en lærdom. Det er heller ikke feil å innrømme at man har litt prestasjonsangst. Det er helt normale følelser. Han har sikkert følt på det samme.  

Leser her at du faktisk er enormt traumatisert. Håper at han her er en vinner, og at du endelig kan finne noen du er trygg på ❤️

Foreslå at du har tenkt å lage middag neste gang, spør han om det er noe han liker, søk opp oppskrift, og følg en som ikke er så altfor avansert. Til og med toast med godt brød, smakfull ost og passende krydder kan være en innertier. Lag noe som er aromatisk, enkelt og som har gode smaker. Pasta, pizza? Enchiladas er enkelt å dødsdigg. 

Det er forresten en fordel å ikke vise hvor superdame man er i starten av forholdet. Da kan det føre til at det blir sett på som en selvfølge også blir man bitter pga. den skeive fordelingen av arbeidsmengde. Man skal vise at man er ordentlig, men ikke legge opp til en standard som er falsk og for pyntet på. 

Takk for kloke ord!🫶🏽

Anonymkode: ead68...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hang meg opp i det å re opp senga, det har jeg ALDRI gjort og heller aldri fått kjeft for gjennom 4 samboerskap-og han siste var dyktig på å kritisere! Lovpriste jeg middagen jeg hadde laget, hadde han smakt bedre. Tror han laget mat sånn fire ganger, og den var ikke noe å skryte av. Men jeg gjorde det selv om. 
Han jeg er kjæreste med nå roser meg opp i skyene, sikkert fordi han slapp å lage den. Men han hjelper til om jeg spør ham! 
 

Var nummer to bedre på å lage mat enn deg? 
Klaget nr 3 på maten? 
Du lager vel mat til venner, hvorfor er det verre å lage til en date? Lag en rett du er trygg på. Hjemmelaget pizza liker de fleste! 

Anonymkode: 7e3c0...df1

Nr 3 lagde jeg ikke mat til i det hele tatt, da han mente at det ikke var noe vist - fordi jeg aldri kom til å klare å lage mat som moren hans (😅)

Anonymkode: ead68...26b