Kan et «avstandsforhold» gå bra?

[AnonymBruker]

Noen godt voksne her med barn fra tidligere som har greid å lande et forhold med en ny kjæreste som bodde et par timers tid unna?  

Anonymkode: a3597...6a1

[Gjest No1*No1]

Min kjæreste bor 7-8 timers kjøretur unna, så jeg håper det fordi han er det beste som har skjedd meg 🥰 

[AnonymBruker]

Jeg var i langdistanseforhold med ei dame i Tyskland i fire år, etter de fire årene flyttet vi begge til Oslo og har nå bodd sammen i syv år til.

Anonymkode: 3ee33...2d3

[AnonymBruker]

Alt går når du virkelig er innstilt på det.

Livssituasjon kan endre seg, det kan bli aktuelt å flytte sammen på ett av stedene, og så videre. Det kan også fungere å være litt fra hverandre og ha det ekstra fint når dere først møtes.

Anonymkode: dda0f...1d1

[AnonymBruker]

Ja, det kan det Tenker at det kommer en del an på hvor ofte man får til å møtes og hvor lenge av gangen. Samt hvor mye kontakt man har mellom møtene.

Moren min fant kjærligheten igjen i godt voksen alder. Begge to har sesongbetont arbeid, så i perioder kan de besøke hverandre mye. Og når begge har det travelt med jobb så ringes de og sender meldinger.

Anonymkode: a326f...2e9

[AnonymBruker]

For meg gikk det ikke, ble av og på i 3 år. Når jeg ser tilbake til det i dag så ser jeg det bare som bortkastet tid

Anonymkode: 35f66...f3d

[AnitaTrans]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Noen godt voksne her med barn fra tidligere som har greid å lande et forhold med en ny kjæreste som bodde et par timers tid unna?  

Anonymkode: a3597...6a1

Kjenner flere som har fått til avstandsforhold. Tenker vel egentlig bare at det er ett spørsmål om motivasjon, og innsats..

 

Nå blir ji dette selvfølgelig avhengig av livet ditt.. Men når du nevner ett par timer unna, tenker jeg jo ihvertfall at det må la seg gjøre..

 

Da kan det jo løses ganske enkelt om savnet blir stort. Et par timers kjøring er jo egentlig ganske overkommelig når man har sommerfugler i magen. Det kan jo de fleste til nøds få til spontant også, vil jeg tro?

[Sander33]

Nei. Aldri klart. Blir frustrerende i lengden. 
 

Går for en kort periode(r). 

[AnonymBruker]

Nei!

anbefales ikke, hadde det i 1 år, før vi valgte å flytte sammen. Forholdet blir kjedelig og man liksom blir vant til en telefon hele dagen. 
 

Anonymkode: dd729...e6a

[AnonymBruker]

Vi bor langt nok unna hverandre at hverdagen blir en kabal.

Så helgene blir hellige. Og da inkluderer vi ungene og alle overnatter. Vi ser for oss fremtiden sammen så på sikt vil han flytte hit.

Vi savner hverandre og hver time vi er sammen brukes til å knytte oss enda tettere. Og selv om det er tøft noen dager så finnes det ingen andre. Det er oss.

Men på sikt så er jo planen å bo nærmere og det er verdt ventetiden.

Anonymkode: e77ee...5da

[AnonymBruker]

Vi bodde en times flytur fra hverandre, og var sammen i ca fire år. Da orket jeg ikke lenger de stadige flyreisene, så det døde ut av seg selv. For meg var det heller aldri noe alternativ å flytte sammen, så man kan kanskje si at det allerede fra begynnelsen var et prosjekt som ikke kunne vare. Men givende var det:)

Anonymkode: 79fdd...23b

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer hadde et avstandsforhold i nesten ett år før vi flyttet inn sammen. Det krever enormt mye energi for å få det til å holde. Men jeg tenker så lenge man har tillit og tålmodighet, så ordner alt seg!

Anonymkode: 13097...66d

[AnonymBruker]

Nei, fordi hver gang dere møtes teller så ekstremt mye. Kranglet en gang og så drar dere vekk fra hverandre? Det tærer på forholdet

Prøvde så hardt med eksen, men det gikk ikke. 

Anonymkode: c7ca4...7c5

[AnonymBruker]

Både mamma og stefaren min hadde barn og bodde langt fra hverandre kjempelenge, sammen 20 år nå!

Anonymkode: 8adaa...c86