Ting som irriterer vettet av med med hundemiljøet

[Gjest Gjesta]

Jeg synes hver eneste gang jeg nevner en ting som er negativt i hundemiljøet (det kan være ting vi har problemer med, ting hunden min ikke liker, uvaner hunden min har), så får jeg et foredrag tilbake. dette foredraget inneholder gjerne at min liker heller ikke det, eller er også litt sånn, men hun forstår at jeg er sjefen og at jeg ikke gir meg. du må være bestemt, og bare gjør sånn og sånn... osv.

jeg har nesten slutta å fortelle om noe som helst fordi jeg virkelig hater å få den der hele tiden. hvis hunden min ikke oppfører seg fantastisk i alle situasjoner og vi har problemer med noe, så er det jeg som har gjort feil og jeg som takler det feil. det henter jeg ber om råd, da spør jeg rett ut om de har noen råd til meg.

hvis en unge oppfører seg litt rampete så holder jeg da ikke det foredraget for foreldrene til ungen. det hadde jeg aldri gjort, det er jo slemt. så takk til alle som får meg til å føle meg som en dårlig hundeeier fordi hunden min HATER å bli børsta og ikke står som en statue i den halvtimen det tar å børste henne 2 ganger i uka og takk til alle som får meg til å føle at alle andre hadde takla situasjonen så mye bedre når hunden min blir slitsom og herjer med andre hunder.sukk!

[Gjest Binna]

Det er jo som regel sånn at de som har minst peiling på noe tror de har mest peiling. Særlig når det gjelder noe med DIN hund..

Jeg har en omplassert blandingshund som er veldig spesiell. Tøff på avstand, nervøs, hyperaktiv, tussete,lærer tregt osv. Jeg tror den har en liten personlighetsforstyrrelse / hjerneskade.

Både jeg og samboer har vokst opp med hunder og kjent mange hunder godt, og hatt andre hunder før, i tillegg til at vi har en hund til.

De som er flinkest til å fortelle meg hva jeg burde gjøre med den er de som har minst erfaring...

Jeg prøver å si at det ALLER første man må ta hensyn til er HVA man har. At de (uten erfaring)har hørt om noe som har funket på en annen hund en gang er svært lite relevant for meg og min hund.. Og av de med erfaring så virker det nesten som om det er min skyld at hunden er som den er. Selv om den andre hunden jeg har oppfører seg og er eksemplarisk.

Foreksempel får jeg vite at hvis hunden lærer å gå rolig og pent i bånd så kommer resten senere.. Akkurat som om det funker å si " sim sallabim" til bikkja mi.

Grrrr.... jeg skjønner deg hvertfall godt!

[Gjest Lupi ii.]

Så deilig å få litt forståelse

Jeg har en hund som har vært en energibunt fra vi fikk henne, det er visse ting som bare er "henne", som vi har prøvd å dempe, men som har vist seg å være vanskeligere. og når jeg da stadig får foredrag fra folk med rolige hunder som ikke har dette problemet i det hele tatt så blir jeg veldig lei til slutt. Jeg har en hund med lang, nydelig pels, men dette pelsstellet er noe herk. det floker seg noe vanvittig nå på vinteren som det er snø, og jeg nevnte til noen av de som har hunder fra samme oppdretter at jeg vurderte å klippe henne ned litt. nei det måtte jeg for all del ikke finne på. Jeg fortalte som det er at bikkja hater å bli børsta, og at pelsstellet er en kamp hos oss. hun har hata det siden hun var liten, og selv om vi forsåvidt har klart å venne henne til å stå pent så misliker både hund og eier alt maset med pelsstellet... og da fikk jeg høre det, skjønner du. men jeg mener at så lenge vi ikke skal stille henne ut, så må vi jo ikke ha henne lang og påføre henne ubehag hver eneste uke. jeg hadde henne kort i sommer, og hun var såå glad for at hun slapp den børstinga! da var det bare kos i steden. de jeg fortalte det til ga tydelig uttrykk for at jeg ikke hadde vært bestemt nok. det er tydeligvis svaret på alt :oppgitt:

når det gjelder leking med hunder så kan det også bli slitsomt med henne her. Hun er nemlig veldig herjete med andre hunder, løper etter de, hopper på de og bjeffer. sånn har hun vært siden 8 uker, men jeg har prøvd å dempe det. det eneste som fungerer er om jeg legger henne på ryggen (tar rollen til den andre hunden som strengt tatt burde gjort det). da jekker hun seg ned... men er ikke så fan av å gjøre det med mindre hun er ekstremt slitsom. Anyway, dette har jo alle et forslag til da. hver eneste gang vi er på en fellestur så kommer folk og forteller meg hvordan jeg skal takle det og hva jeg har gjort feil. jeg har begynt å holde meg unna de fellesturene pga dette. det er jo utrolig kjipt for meg å få den hele tiden. så jeg har fått min dose av dette miljøet for en stund. går heller med mine forståelsesfulle hundevenner som lar det bli opp til meg å takle min hund og be om råd når jeg føler for det...

[Gjest Lupi ii.]

Jeg trener forresten klikkertrening, og klikker og klikker samtidig som jeg forer henne med godbiter når hun står fint når jeg børster. men hun ser ut som hun blir slått og står med halen mellom bena. i tillegg blir hun alltid kranglete etter hvert og begynner å legge seg ned. jeg tenker at: la nå for guds skyld hunden slippe dette. kipp henne ned, så får heller min neste hund ha den lange fine pelsen

[Night Owl]

Kjenner meg så mye igjen i det du skriver. Vi har to hunder hvorav den ene er rolig og den andre ikke er det...

Det verste jeg vet er å få gode "råd" av folk som ikke engang har eller har hatt hund.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg så mye igjen i det du skriver. Vi har to hunder hvorav den ene er rolig og den andre ikke er det...

Det verste jeg vet er å få gode "råd" av folk som ikke engang har eller har hatt hund.

←

Jepp. og for å si det sånn, jeg hadde verdens roligste og mest veloppdragne hund noen gang før. hun gikk alltid uten bånd på tur fordi hun gikk ved siden av meg hele veien. hun var en drøm av en hund og da fikk jeg såå mye ros for hvor fin hund vi hadde. men nå plutselig så gjør jeg alt feil i min oppdragelse. det er merkelig må jeg si. at ikke folk forstår at hunden har faktisk et eget lynne og en egen personlighet. alle hunder er ikke like. jeg har jobbet 20 ganger mer med denne hunden enn min forrige. hun er godt trent til bronsemerket, lydighet klasse 1 og i hverdagen. hun kan så mye, og hun elsker å trene. men allikevel er hun seg selv på godt og vondt, denne hunden har en sterk personlighet og det er enkelte ting som bare er henne som sagt. jeg kunne kanskje taklet det bedre, men jeg velger å se det fine med det, at hun er unik.

[Nemmera]

Seff er det forskjell på alle hunder:) Men du.. hvis du ikke vil ha sånne kommentarer eller svar.. hvorfor gidder du å si noe om det? Du vil jo alltid få sånne svar uansett vil jeg tro

Endret 10. februar 2006 av Nemmera

[Gjest Gjest]

Seff er det forskjell på alle hunder:) Men du.. hvis du ikke vil ha sånne kommentarer eller svar.. hvorfor gidder du å si noe om det? Du vil jo alltid få sånne svar uansett vil jeg tro

←

Nei, det kan du si. fordi jeg er teit kanskje jeg synes alle bare forteller positive ting om sin hund og alt er bare så knall. det er visst ikke så rosenrødt i mitt hus. jeg må nok slutte å fortelle om ting ja

[tåkedott]

kjenner meg igjen her ja... syns også det er ufattelig irriterede!

selv har jeg en 19 mnd gammel gordon setter. jeg kjøpte han billig av en nabo når han var 10 mnd gammel. da hadde han omtrent bare stått i hundegård siden han var 8 uker gammel, og kunne derfor INGENTING!

ikke sitte, ligge,gå i bånd... absolutt ingenting!

han har ekstremt mye energi, og selv om han ikke kan alt ennå, har jeg iallefall fått basiskunskapene på plass... nesten ihvertfall...

men siden jeg ikke hadde ham i den viktigste pregningsfasen som ung hvalp, er det også litt tungt å lære ham nye ting...

han hærjer også mye med andre hunder om han har anledning til det. men jeg kan ikke slippe han med hvilken som helst annen hund, fordi min kan bli litt voldsom... ikke agressiv eller noe, bare litt mye energi...

Annen ting som irriterer meg er i utstillingsammenheng, idioter som gjør alt for å ødelegge for andre...

som på mange av utstillingene jeg har vært på, er det spesielt en som irriterer meg grenseløst! han springer inn i hunden foran får å få den ut av "balanse", han har også satt en løpsk tispe rett ved ringen for å få hannhundene stressa... men fjerner tispa når han skal stille sin egen...

har også lagt merke til en god del "trynefaktor", der endel dommere kjenner dømmer mer etter hvem som handler hunden, enn hunden... og vedommende rageres høyt bare pga h*n er en kjent person i miljøet, men med engang det kommer en dommer som ikke kjenner vedkommende, rangeres hunden lavt for at den ikke har de kvalitetene som er ønskelige...

folk som ikke kan konkurrere etter "normene" irriterer vettet av meg!!

jeg har sett dommere overse grove feil som bittfeil, dårlige vinkler, svaie overlinjer (salrygget) og andre uønskede kvaliteter innenfor rasen, bare pga hvem som handler hunden... det blir for dumt etter min mening...

[Gjest camillo]

Jeg irriterer meg litt over helt ukjente folk jeg møter tilfeldig ute, som gir meg lange foredrag om hva jeg bør gjøre med hunden min selv om vi ikke har problemer angående det vi snakker om. Det er halvt morsomt, halvt irriterende.

Jeg er superglad for råd hvis jeg spør, men jeg skjønner ikke helt hvorfor alle hundefolk må "vise at de kan noe" (hvis det er det de prøver på) bare fordi jeg kommer med hunden min på offentlig sted.

Eksempel: en dame på t-banestasjonen begynner å gi meg "gode råd" om hvordan jeg kan avlære hopping på mennesker. Jeg: :klø: