Har du hatt du stalker?

[AnonymBruker]

https://p3.no/stalker-kan-jeg-komme-meg-unna/

Jeg har selv opplevd to ubehagelige tilfeller. Jobbet en stund i bar og det var en asylsøker som var rundt 18 år, så han var ikke gammel nok til å komme inn de kveldene det var 20 års aldersgrense. Det startet med at han hengte utenfor og glana veldig på meg da jeg stod vakt ute. En gang jeg selv var ute havnet jeg på nach og av en eller annen grunn var han der.  Jeg gikk plutselig hjem og han kom springende etter meg og følgte etter meg helt hjem. Jeg klarte å jage han bort etter en stund. 

Jeg jobbet ofte alene på kveldene og han begynte å vente på meg utenfor og sykla rundt og rundt der jeg jobbet helt til jeg var ferdig. Deretter sykla han etter meg hjem. Jeg måtte ta tak i han og dra han ned trappeoppgangen der jeg bor. Låsen var defekt så ytterdøren gikk ikke an å låse. Han fikk på en eller annnen måte tak i nr mitt og begynte å sende meldinger. Han prøvde å låse seg inn i leiligheten min med sin egen nøkkel og stod utenfor å kastet stein på vinduet. Jeg satt en gang i 1,5 time inne på jobb og venta da jeg var ferdig og da jeg endelig turte å gå ut etter å ikke ha sett noe av han så dukket han plutselig opp. Han skrev til meg i melding at om jeg ikke åpna døra kom han til å knuse den osv. Og etterpå smilte han og lata som ingenting.. Fikk etterhvert arbeidsgiver til å ta kontakt med kommunen og da ga han seg.

Det var også en fast kunde som var helt besatt av meg. Han ble sjalu, sendte meg sikkert ti, lange meldinger hver dag som handlet om at jeg og han hørte sammen og at en dag kom jeg til å skjønne det. Det er noen år siden så har ikke meldingene lenger, men det var helt ekstremt på et punkt. Var sykt ubehagelig at han kom innom nesten for å bare følge med på meg. 

Anonymkode: 4a793...3cc

[AnonymBruker]

Ja, min eks. Han plaget både meg, mine venner og familie. Måtte bytte telefonnummer, jobb og flytte. Er fremdeles redd for ham. Det er 15 år siden det ble slutt og jeg er veldig påpasselig med at bilder av meg, adresse og telefonnummer ikke blir lagt ut på internett, f.eks. Vil heller ikke at han skal vite at jeg har barn, kjønn og evt hvor mange. 

Anonymkode: c5b5b...f45

[AnonymBruker]

Har hatt to av mindre alvorlig karakter. Men veldig plagsomt på to forskjellige måter.

Han ene var jeg nesten sammen med. Lukta lunta på siste daten og vi nesten ble sammen.  Så avslutta det. Det fant han seg ikke i, fikk jeg vite. Så kom meg ut av bilen og gjemte meg. Rømte ned til en venn. Han kom på dlra der i søk etter meg. Han kom ikke inn. Så jeg stakk når jeg så bilen dro. 5 minutter etter jeg gikk så hadde han kommet tilbake og sett over akle skap ol i huset. Noen reiste etter i håp om å finne neg og veninden min. Og sa fra. Dette var før mobil tid. Så vedkommende kjørte meg da hjem. Galningen sto da utenfor huset og soveroms vinduet mitt til midt på natten. Han sto der også flere kvelder parkert.  Til helgen og flere helger etter det. Kjørte han sakte etter meg. Latet som han skulle kjøre på meg. Prøvde å true meg inn i bilen osv. Så for å gå mest mulig trygt gikk jeg i hager og ungikk gatelys. 

En kveld han var ekstea truede og med en kompis i bilen. Så bestemte jeg meg for å vise at jeg ikke var redd han. Sannheten var vel egentlig at jeg car skikkelig redd. Og da reagerer jeg med å bli skikkelig sinna. Jeg visste at bilen hans var helligdommen hans. Som han gnukket og gnidde på hele tiden. Så jeg truet tilbake med å skade bilen hans om han ikke lot meg være i fred. Han fortsatte, så jeg slo i bilen hans med neven.  Da ble han mer truende.  Så da tok jeg opp en diger stein. Og skrek at om han ikke reiste avgårde skulle den plantes på bilen hans. Han trodde nok ikke helt på meg så jeg sa en gang til at hvis han ikke lar meg være i fred, går det utover bilen din. Og oarkerer du utenfor huset mitt eller følger etter meg en gang til.  Da vet du ikke når du får stein på bilen din. Også begynte jeg å telle meg ned  fra 10. Da dro han og fulgte aldri etter meg igjen. Da hadde han holdt på i en mnd. 

En ex samboer ringte meg 20 ganger hver natt, og minst 50 ganger på dagtid. Jeg svarte aldri på tlf eller meldinger. Byttet nr og ga beskjed om at ingen skulle gi det til han. Like etter så ringte han igjen. Mitt nye nr var ikke søkbart. Fikk tak i enda et nr. Og ga det kun til 5stk. Og hadde visst dårligere venner enn jeh trodde.  Han fikk også tak i dette. Måtte slå av tlf hver natt. Og selv om jeg hadde den avslått i 3 mnd og glemte det en gang. Så ringte han. Så han må jo ha ringt hele tiden, selv om han bare kom til beskjed om slått av eller uten dekning.  

Siste gangen han ringte var to mnd etter jeg fikk baby med ny samboer. Da var det litt større opphold på ringingen. Og da tok min mann tlf to ganger og snakket med han. Etter det ble det stille. Fant ut at han hadde fått ny samboer. Så mulig det var årsaken til mindre ringing og at han sluttet helt . Det varte i 3år. 

Første var truende og nøt å skremme. Heldigvis var han ikke mer kokko i huet enn han var. Også tror jeg nok at han ikke følte samme makt over meg som han trodde han hadde, når jeg ble så sinna.

Nr 2 var bare sinnsykt slitsom, og pittelitt creepy

Anonymkode: c8982...614

[Million]

Bare småtteri i forhold til det de andre i tråden beskriver, men det var en eks-kjæreste som drev og ringte meg. Dette var på begynnelsen av nittitallet, før visning av telefonnummer og slikt var vanlig. Ingen mobil, kun fasttelefoner.

Tror man måtte ha såkalt ISDN linje, en spesialtelefon med display osv som kostet masse penger, hvis man skulle kunne se nummeret på den som ringte. Så min tlf var uten noe slikt, det var ikke vanlig.

Hadde gjort det slutt med en kjæreste jeg hadde vært sammen med i ett års tid. Han var veldig "needy", og hadde ingen selvstendige meninger, bare ville ha meg til å ta alle beslutninger. Spurte jeg han hva han ville ha til middag, var svaret "Jeg vet ikke kjære, hva vil du ha?". Spurte jeg han hvilken film vi skulle se på kino, var svaret "Jeg vet ikke kjære, hva vil du se?" Han var i tillegg veldig sjalu, men uten å bli voldsom eller ufin. Han bare anklaget meg for rare ting tatt ut av sin egen fantasi.

Uansett, det ble slutt, og en stund etterpå begynte telefonene. Stort sett på kveld og natt, og vekket meg. Ingen svarte i tlf når jeg tok røret, og jeg hørte bare pusten hans. Så jeg ropte inn i røret at "gi faen i å ringe meg, din syke pervo" og la på. I starten skjønte jeg ikke at det var han, men ganske snart regnet jeg ut at det måtte være han. Han ringte spesielt punktlig i helgene, når jeg kom hjem fra byen etc. Han ville vel sjekke at jeg var hjemme og ikke hadde blitt med en fyr hjem eller noe.

Jeg måtte politianmelde saken for å få logget telefonnummeret det ringte fra hos telefonselskapet. Så dro ned til Grønland politistasjon, fylte ut skjemaer, anmeldte det, og kunne så (med anm.nr) ringe telefonselskapet igjen og få dem til å logge samtalene. Dessverre viste det seg at personen ringte fra en gammel sentral, så de fikk ikke logget hele nummeret. MEN de visste hvilken sentral det var, og de to første sifrene i telefonnummeret... og det stemte jo perfekt med hvor han bodde (eksen). Så da visste jeg at det var han!

Disse oppringningene pågikk lenge, faktisk helt til jeg etter hvert fikk meg ny kjæreste, en svenske. Svensken var hos meg rundt annenhver helg (bodde i Stockholm) og en helg bare ba jeg han svare når telefonen ringte på natten. Og det gjorde han og var litt morsk og dyp i stemmen: "Ja, hallo, hvem er dette? Slutt å ringe!"

Det stoppet da. 

Endret 5. mai 2024 av Million

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt noe så drøyt som det som i artikkelen det linkes til i hovedinnlegget, men har opplevd flere mildere tilfeller. De fleste som følge av at jeg har jobbet i ulike serviceyrker. Ett sted der jeg jobbet hadde vi to stamkunder som begge var ganske ekle. Den ene pleide å kjøpe seg kaffe og sitte å se på mens jeg jobbet, ofte fra morgen til kveld (han kom og gikk i løpet av dagen). Han satt ikke med mobilen, eller en avis, han satt å så på oss jentene som jobbet der. Dette var spesielt ekkelt på kvelden når det var lite folk og han kunne være den eneste i cafeen. Han venta ofte utenfor da vi stengte og gikk "tilfeldigvis" til bussholdeplassen og tok samme buss og gikk av samme sted som oss. Han gjorde dette mot flere av oss som jobbet der. 
En annen stamgjest hadde en form for funksjonshemming. Han fulgte etter meg hjem flere ganger og ropte og skreik utenfor huset der jeg bodde. Dette med gjester som kommer for å glane på de ansatte og ikke egentlig er der for å kjøpe kaffe har jeg opplevd mange ganger, på flere av stedene jeg har jobbet. At de spør om telefonnummer og sånt er også vanlig men jeg gir det aldri. Det er alltid ubehagelig, men vanligvis følger de ikke etter når man er ferdig på jobb i det minste. 

En annen fyr jeg bare møtte på gata (han ville hjelpe meg med handleposer), dukket opp på jobben min og utenfor huset mitt flere ganger. Skikkelig ekkelt! Det ga seg da jeg flyttet til en annen by, senere fant jeg ut at han var dømt for flere voldtekter. 

Og folk lurer på hvorfor kvinner er så avvisende mot menn som vil snakke med de.. Man kan jo få livet ødelagt av å være hyggelig mot tilfeldige menn. 

Anonymkode: d5c9b...61b

[Andro]

En sprø bekjent som stalket meg i årevis etter at vi hadde et kort felles jobbprosjekt.
Ikke av de erotiske stalkerne, men en som genuint var ute etter å skade meg. Masse vrangforestillinger.

Jeg har også hatt creepy opplevelser med menn som ikke gir seg, og der jeg må sette inn mottrusler for å få fred.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en stalker og var på et helt tilfeldig møte som hun Synne i artikkelen. Han hadde visst stalket meg en stund før han våget å ta kontakt. 
 

Jeg er sosial og omgjengelig og møter alle med et smil eller hei. Det gjorde jeg også den gangen han tok kontakt første gangen. 
 

Siden har han holdt seg i nærheten hvor jeg en skulle. Oppsøkte meg på arbeidsplassen og fikk tak i navnet mitt og deretter tlfnr. Da det intensiverte seg, byttet jeg nr, og adresse og holdt den skjult. Flyttet til en annen kant av landet, men det fant han ut også. Selv da jeg flyttet i ulike bydeler fant han meg og jeg ble overfalt hvor han tok mobilen min og ringte den på hans nr slik at han fikk nr mitt. 
 

Da anmeldte jeg saken til politiet og fikk da vite hvor farlig han var. Det pågikk i 15år frem til han døde. Har aldri vært så letta.

Anonymkode: e5bb9...97b

[AnonymBruker]

Den artikkelen om «Synne» gjorde meg iltrende forbannet. Om jeg var faren, broren, en kompis eller kjæreste av denne stakkars jenta, ville jeg jeg gjort følgende: Lurt fyren i en felle, eller oppsøkt ham hjemme, og på en blanding av piller og amfetamin innabords (som gjør deg til et «udødelig» overmenneske) knust trynet på jævelen så han aldri kunne se, høre eller snakke igjen. Og jeg hadde med glede tatt straffen. Slike skal knuses. Håper «Synne» leser dette, og gjør seg noen tanker. For ikke å snakke om «stalkeren» ... For du ligger syltynt an, din jævel.

Anonymkode: 45c4b...dfe

[AnonymBruker]

TS: En grusom historie du kommer med her – men ikke uvanlig, dessverre. Det eneste slike undermennesker forstår, er kraftig voldsbruk. Sarte pingler kan bli så «støtt» dem bare vil, men dette er kalde fakta. Politiet gjør ingenting, og er en eneste stor vits, der de dolker norske kvinner i ryggen hver eneste dag.

Mitt råd til kvinner som opplever «stalkere»: Allier dere med tøffe, pålitelige gutter eller menn dere stoler på, og sørg for at avskummet får en voldsopplevelse han sent vil glemme (eller faktisk glemme, som følge av kraftig hjerneskade ...). Om du som kvinne befinner deg i en slik farlig situasjon, er dette det eneste fornuftige og riktige å gjøre. Mange nordmenn er fortsatt latterlig naive, men tilliten til politi og myndigheter er i ferd med å synke som en stein om dagen – ikke uten grunn. Ta saken i egne hender, med støtte fra skikkelige mannfolk – for dem er det fortsatt mange av rundt dere! 

Anonymkode: 45c4b...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

https://p3.no/stalker-kan-jeg-komme-meg-unna/

Jeg har selv opplevd to ubehagelige tilfeller. Jobbet en stund i bar og det var en asylsøker som var rundt 18 år, så han var ikke gammel nok til å komme inn de kveldene det var 20 års aldersgrense. Det startet med at han hengte utenfor og glana veldig på meg da jeg stod vakt ute. En gang jeg selv var ute havnet jeg på nach og av en eller annen grunn var han der.  Jeg gikk plutselig hjem og han kom springende etter meg og følgte etter meg helt hjem. Jeg klarte å jage han bort etter en stund. 

Jeg jobbet ofte alene på kveldene og han begynte å vente på meg utenfor og sykla rundt og rundt der jeg jobbet helt til jeg var ferdig. Deretter sykla han etter meg hjem. Jeg måtte ta tak i han og dra han ned trappeoppgangen der jeg bor. Låsen var defekt så ytterdøren gikk ikke an å låse. Han fikk på en eller annnen måte tak i nr mitt og begynte å sende meldinger. Han prøvde å låse seg inn i leiligheten min med sin egen nøkkel og stod utenfor å kastet stein på vinduet. Jeg satt en gang i 1,5 time inne på jobb og venta da jeg var ferdig og da jeg endelig turte å gå ut etter å ikke ha sett noe av han så dukket han plutselig opp. Han skrev til meg i melding at om jeg ikke åpna døra kom han til å knuse den osv. Og etterpå smilte han og lata som ingenting.. Fikk etterhvert arbeidsgiver til å ta kontakt med kommunen og da ga han seg.

Det var også en fast kunde som var helt besatt av meg. Han ble sjalu, sendte meg sikkert ti, lange meldinger hver dag som handlet om at jeg og han hørte sammen og at en dag kom jeg til å skjønne det. Det er noen år siden så har ikke meldingene lenger, men det var helt ekstremt på et punkt. Var sykt ubehagelig at han kom innom nesten for å bare følge med på meg. 

Anonymkode: 4a793...3cc

Antar at den faste kunden var etnisk norsk siden du ikke gadd å nevne herkomst på vedkommende... 

Anonymkode: 18634...101