Dere som er ufør grunnet psykiske plager, hvordan er det med legen, blir dere tatt seriøst noe det feiler dere noe?

[AnonymBruker]

Jeg er ufør grunnet psykiske plager og sliter med å bli tatt seriøst når det er noe fysisk jeg sliter med. Og det tror jeg mer og mer på er pga at legen ser at jeg ufør grunnet psyken og at jeg ikke blir tatt seriøst

Har fått ny fastlege og jeg synes det er vanskelig. Legen avfeier meg fort og sier at det er psykisk. Feks for et par mnd så slet jeg med søvnen og hadde masse mørke tanker, men det var pga jeg sov nesten ingenting og var så utslitt. Hadde ikke matlyst og raste ned i vekt. Livet hadde ingen mening. Det første legen gjorde når jeg kom til timen, var å gi meg Sobril og at slet veldig psykisk så alt dette er psykisk. Tok blodprøver for det legen ville. Jeg sa at det kanskje ikke er psykisk og at kanskje det var kyssesyken, for det hadde jeg for to år siden og at det jeg gikk gjennom var likt med det jeg går gjennom nå. Men nektet  for at det kunne være noe fysisk. 

Henviste meg til Dps på akutt time. Det ville de legge meg inn, noe jeg ikke ville. Fikk beskjed om å gå opp i dosen på Quetiapin. Har gått på Quetiapin i flere år på 25mg, uten noe som helst oppfølging. Hadde planer om å slutte med den dritten nå på våren, men istedenfor å slutte så fikk jeg beskjed om å gå opp i dosen.  Fikk tre timer på Dps og ble henvist til dialog og mestring i komunen. 

Hadde time her om dagen hos en behandler. Hun var helt nydelig, hun forstår meg og jeg føler at jeg blir hørt. Hun ble helt sjokkert da jeg fortalte om behandlingen jeg får av legen og hva jeg har opplevd i disse årene. Hun sa at jeg ikke er den eneste, flere har opplevd det samme som meg. Da pleier komunen å gripe inn om vedkommende vil og da pleier det å virke som om leger våkner opp. Det er synd at det skal være slik men.

Første gang jeg fikk time og behandling på Dps var for 8 år siden. Gikk der i lang tid men så fort de tvang meg til å starte på Quatiapin så var behandlingen over. Og siden da har jeg vært uten noe som helst behandling. Uten som helst oppfølging.  Jeg har hjulpet meg selv i alle disse årene. I fjor sa jeg til legen at jeg har planer om å slutte på Quatiapin og hun sa at det må du ikke, for sove må man. Hvis jeg bestilte time hos fastlegen for et eller annet, så ble til at vi tok noe få blodprøver og var de normale så var det that’s it.

 

Hvordan er det med dere andre? Sliter dere også med å bli hørt? Hva gjør dere for å bli hørt? Hva er deres råd?

Håper at noen vil svare så jeg ikke føler meg alene og jeg setter pris på svar. 

 

Anonymkode: 8fbb7...bb3

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre hatt så dårlig erfaring med leger, at jeg har sluttet å kontakte helsevesenet. Havner av og til på legevakt da. Sist var det benbrudd. Det er litt skummelt, for det er flere helseplager jeg burde ha sjekket ut. Det blir nok min bane. 

 

Anonymkode: f1f69...fa4

[AnonymBruker]

Jeg er delvis ufør grunnet psykisk lidelse, og sliter heldigvis ikke med å bli hørt. Føler ikke symptomer blir avfeid med "bare psykisk" men blir ordentlig undersøkt!

Anonymkode: 66deb...8e0

[AnonymBruker]

Er det ingen flere? 

Anonymkode: 8fbb7...bb3

[AnonymBruker]

Jeg har også slutta å gå til legen med mindre jeg har helt åpenbare symtomer som må taes på alvor. Knekt bein feks blir nok ikke bortforklart med psykisk sykdom.

Jeg har blitt avvist med mageproblemer feks, legen mente det var psykisk, det var cøliaki.

 

Anonymkode: 65e1d...014

[AnonymBruker]

Dps kan kontakte legen og gi beskjed om at dere har snakket om plagene og at de mener det ikke kommer av psyken.

Anonymkode: 3c361...067

[AnonymBruker]

Jeg blir tatt på alvor ved sykdom og symptomer. Selv om jeg i ettertid ser at det aller meste var pga psyken i de årene jeg var som dårligst. Ved skader så blir jeg ikke tatt på alvor, da sliter jeg med å formidle hva, hvordan og hvor vondt det er. 

Anonymkode: 2d6a1...f6d

[AnonymBruker]

Jeg er ufør for en sammensatt helsesituasjon, men jeg kan relatere som barn. Jeg kommer fra et hjem hvor det var veldig mye, og jeg ble i tillegg mobbet i skolen. Alt var psykisk, utenom noen få veldig alvorlige somatiske diagnoser jeg er født med. Jeg havnet på bup i tenårene, og de reagerte og fikset ny fastlege. Fastlegen jeg hadde hatt var fin, men tok ikke tak. 

I samarbeid med psykiater på bup og ny fastlege ble jeg utredet over en lav sko. Det ble både diagnose på leddgikt, flere nevrologiske diagnoser, og litt annet. 

Jeg er veldig der selv at mye kan være psykosomatisk når sliter ekstra, men viktig at en blir tatt seriøst selv om en sliter psykisk. En kan faktisk ha både pest og kolera, og det er det dessverre ikke alle leger som skjønner. 

Anonymkode: e5733...cfd

[Purple_Pixiedust]

Jeg opplever å bli tatt på alvor hvis det er noe fysisk. Jeg har flere psykiske lidelser og en veldig fin fastlege. 

[Million]

x

Endret 5. mai 2024 av Million
leste spørsmålet feil

[AnonymBruker]

Hei, jeg blir tatt veldig seriøst av min fastlege. Tror det har med min evne til å endre meg, og gjøre grep som gjør at jeg blir tatt seriøst.

Jeg har ett selvmordsforsøk bak meg så det er historikk og perioder i livet jeg syntes livet er mer enn tungt. Det kan gå år i mellom. Er i fullt arbeid og nesten ikke fravær. Jobber meg gjennom plagene med psykolog, podcaster etc. Jeg evner å styrke mine psykiske muskler. Nok om meg.

Ble du testet positivt for kyssesyken?

Når du beskriver dine plager til legen med langvarige søvnplager, masse mørke tanker, manglende matlyst osv. er vel ikke dette beskrivelse av symptomer på kyssesyken eller fysiske plager?

Når du grubler om natten eller mister matlysten, er det noe spesielt som plager deg?  Utfordringer med en venn, kjæreste, økonomi, tankekjør eller familie?  Hva er primærårsaken til dine sekundære følelser?

Kan virkelig anbefale Å høre på webpsykologen. Han har hjulpet meg masse❤️

Anonymkode: f2fb8...910

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hei, jeg blir tatt veldig seriøst av min fastlege. Tror det har med min evne til å endre meg, og gjøre grep som gjør at jeg blir tatt seriøst.

Jeg har ett selvmordsforsøk bak meg så det er historikk og perioder i livet jeg syntes livet er mer enn tungt. Det kan gå år i mellom. Er i fullt arbeid og nesten ikke fravær. Jobber meg gjennom plagene med psykolog, podcaster etc. Jeg evner å styrke mine psykiske muskler. Nok om meg.

Ble du testet positivt for kyssesyken?

Når du beskriver dine plager til legen med langvarige søvnplager, masse mørke tanker, manglende matlyst osv. er vel ikke dette beskrivelse av symptomer på kyssesyken eller fysiske plager?

Når du grubler om natten eller mister matlysten, er det noe spesielt som plager deg?  Utfordringer med en venn, kjæreste, økonomi, tankekjør eller familie?  Hva er primærårsaken til dine sekundære følelser?

Kan virkelig anbefale Å høre på webpsykologen. Han har hjulpet meg masse❤️

Anonymkode: f2fb8...910

Takk for at du tok deg tid, men i overskriften sto det «ufør», ikke dere som er i arbeid.

Jeg slet med søvnen, derav lite matlyst, og mørke tanker. Når en sover nesten ingenting i over en mnd og sliter psykisk i tillegg, så kommer dumme tanker også.  Jeg har hørt av andre også som ikke sliter psykisk at de blir helt rare av lite søvn. Så ja det kan gå begge veier. Sybes det hadde vært fint om legen tok alle blodprøver for å utelukke det, før det ble stemplet psykisk.  
Når jeg den gang med helt like symptomer testet positivt for kyssesyken, så tenkte jeg at det kunne være denne gangen også, for har både lest og hørt om folk som opplevde reaktivering av kyssesyken. Men legen ville ikke høre. 

Ingenting plager meg, har et fint liv, snill og god mann, god økonomi etc. Så det har ingenting med det.

Ts

Anonymkode: 8fbb7...bb3

[AnonymBruker]

Jeg blir som regel hørt, ja. Jeg tror det er en fordel om legen kjenner meg litt fra før. Den ene gangen jeg ble avvist var det en vikar.

Anonymkode: 0347b...65c

[AnonymBruker]

Jeg har ingen psykiske plager, men har en del fysiske sykdom og når man først har fått en diagnose så er min erfaring at ALT man får og eventuell forverring blir tillagt de tilstandene man har fra før. Kjenner flere med samme sykdommer som meg og de har samme erfaringer så dette tror jeg er veldig typisk når man først har fått en diagnose uavhengig av om det er pyskisk eller fysisk.

En venninne av meg med samme sykdom døde for ikke så lenge siden for hun ble ikke hørt når hun klaget over mer smerter og forverring, ble bare tillagt det hun allerede hadde. Så ingen fant ut av at hun var proppfull av kreft før det var for seint.

Har man penger til det så kan man gå privat, blir man hørt for da betaler man.

Anonymkode: 52711...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei, jeg blir tatt veldig seriøst av min fastlege. Tror det har med min evne til å endre meg, og gjøre grep som gjør at jeg blir tatt seriøst.

Jeg har ett selvmordsforsøk bak meg så det er historikk og perioder i livet jeg syntes livet er mer enn tungt. Det kan gå år i mellom. Er i fullt arbeid og nesten ikke fravær. Jobber meg gjennom plagene med psykolog, podcaster etc. Jeg evner å styrke mine psykiske muskler. Nok om meg.

Ble du testet positivt for kyssesyken?

Når du beskriver dine plager til legen med langvarige søvnplager, masse mørke tanker, manglende matlyst osv. er vel ikke dette beskrivelse av symptomer på kyssesyken eller fysiske plager?

Når du grubler om natten eller mister matlysten, er det noe spesielt som plager deg?  Utfordringer med en venn, kjæreste, økonomi, tankekjør eller familie?  Hva er primærårsaken til dine sekundære følelser?

Kan virkelig anbefale Å høre på webpsykologen. Han har hjulpet meg masse❤️

Anonymkode: f2fb8...910

Du er i full jobb og har nesten ikke fravær så hvorfor svarer du da på en tråd som er rettet mot de som er uføretrygdet.?

Anonymkode: 2f4d1...b07

[AnonymBruker]

Jeg går til privatlege når jeg sliter med noe fysisk. Heldigvis er jeg veldig frisk fysisk, så sjeldent det trengs. 

Anonymkode: 84a75...d4e

[AnonymBruker]

Normalt ikke. Men hjalp MYE å få skiftet fastlege. Men føler en del på at man lever farlig som ufør for psykiske plager fordi ALT da blir tilskrevet psyke. Ikke veldig rart psykisk syke statistisk sett har lavere levealder enn snittet for resten av befolkningen..

Anonymkode: 3c42b...7aa

[AnonymBruker]

Har kun hatt problemer med 1 lege, og da byttet jeg bare. De andre fastlegene jeg har hatt, har tatt meg på alvor, psyken min har aldri blitt pekt på som en årsak til fysiske plager.

Anonymkode: 1bcd8...2b9

[Molly 4.5 år]

Har fått en ung vikar lege. Og han skulle plukke av meg sovetabletter og pinex forte ( 20 st i måneden) Tross at jeg har angst , atroser , fibromyalgi, kneprotese I et kne som ikke er helt bra og skal sette inn kneprotese I det andre beinet fordi det er bein mot bein. Kjenner jeg blir helt utslitt å måtte krangle om medisiner.  Dårlig søvn trigger angsten, smerter trigger angsten.  Og tanken på å operere inn en kneprotese til og må krangle om å få smertestillende nok , blir jeg helt redd av. Han må nesten lese journalen min og se på smertestillende som jeg har brukt . At jeg aldri har brukt for mye. Min opprinnelige lege er i permisjon og hun har fulgt meg godt opp og vi landet på et levlig vis med smertestillende og sovetabletter.  Hun sa at nå var det nok at jeg har prøvd det meste og søkte ufør for meg. Venter spent på svar. Er sliten av å kjempe om livet mitt.Kom inn til en annen vikar lege med to krykker, protesebein og angst sammenbrudd.  Fortalte at jeg trengte antidepressiva for angsten og svarte at det trengte jeg ikke for jeg kunne ta en lang gåtur i skogen. Jeg glante bare på krykkene mine og på han. Fikk antidepressiva gitt.

[Grüner]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er ufør grunnet psykiske plager og sliter med å bli tatt seriøst når det er noe fysisk jeg sliter med. Og det tror jeg mer og mer på er pga at legen ser at jeg ufør grunnet psyken og at jeg ikke blir tatt seriøst

Har fått ny fastlege og jeg synes det er vanskelig. Legen avfeier meg fort og sier at det er psykisk. Feks for et par mnd så slet jeg med søvnen og hadde masse mørke tanker, men det var pga jeg sov nesten ingenting og var så utslitt. Hadde ikke matlyst og raste ned i vekt. Livet hadde ingen mening. Det første legen gjorde når jeg kom til timen, var å gi meg Sobril og at slet veldig psykisk så alt dette er psykisk. Tok blodprøver for det legen ville. Jeg sa at det kanskje ikke er psykisk og at kanskje det var kyssesyken, for det hadde jeg for to år siden og at det jeg gikk gjennom var likt med det jeg går gjennom nå. Men nektet  for at det kunne være noe fysisk. 

Henviste meg til Dps på akutt time. Det ville de legge meg inn, noe jeg ikke ville. Fikk beskjed om å gå opp i dosen på Quetiapin. Har gått på Quetiapin i flere år på 25mg, uten noe som helst oppfølging. Hadde planer om å slutte med den dritten nå på våren, men istedenfor å slutte så fikk jeg beskjed om å gå opp i dosen.  Fikk tre timer på Dps og ble henvist til dialog og mestring i komunen. 

Hadde time her om dagen hos en behandler. Hun var helt nydelig, hun forstår meg og jeg føler at jeg blir hørt. Hun ble helt sjokkert da jeg fortalte om behandlingen jeg får av legen og hva jeg har opplevd i disse årene. Hun sa at jeg ikke er den eneste, flere har opplevd det samme som meg. Da pleier komunen å gripe inn om vedkommende vil og da pleier det å virke som om leger våkner opp. Det er synd at det skal være slik men.

Første gang jeg fikk time og behandling på Dps var for 8 år siden. Gikk der i lang tid men så fort de tvang meg til å starte på Quatiapin så var behandlingen over. Og siden da har jeg vært uten noe som helst behandling. Uten som helst oppfølging.  Jeg har hjulpet meg selv i alle disse årene. I fjor sa jeg til legen at jeg har planer om å slutte på Quatiapin og hun sa at det må du ikke, for sove må man. Hvis jeg bestilte time hos fastlegen for et eller annet, så ble til at vi tok noe få blodprøver og var de normale så var det that’s it.

 

Hvordan er det med dere andre? Sliter dere også med å bli hørt? Hva gjør dere for å bli hørt? Hva er deres råd?

Håper at noen vil svare så jeg ikke føler meg alene og jeg setter pris på svar. 

 

Anonymkode: 8fbb7...bb3

Det er jo noe litt selvmotsigende i det du skriver da. Først sier du at legen ikke tok deg alvorlig fordi hen mente søvnplagene var psykisk relatert, men du mente det kunne være fysisk og at det kunne være kyssesyke. Deretter sier du at tok blodprøver fordi legen ville det(?!) Eh, ja, for å finne ut om det var kyssesyke, måtte hen jo ta blodprøve. Du sier at du ofte har gått til legen med plager og da har legen tatt blodprøver, og hvis de har vært normale, har legen latt det bli med det. Ja, det er helt vanlig også hos pasienter som ikke sliter psykisk. Avvikende prøver kan føre til ytterligere prøver og henvisninger, men finner de ikke noe der er det ikke grunnlag for å henvise videre for ytterligere undersøkelser. Helsevesenet kaster årlig bort mange mill og ventetid øker pga  unødvenige undersøkelser. 
 

Mht dps så ble du søkt inn som akutt-pasient og da får du ikke mer enn 4t terapi. Skal du gå hos dps i ordinær terapi, er det lengre behandlingstid og ventetid. Så det er ikke sånn at du har blitt dårligere behandlet av din dps enn andre og du ble henvist videre til dialog og mestring i kommunen, fordi det er det er det eneste stedet de kan tilby umiddelbar plass. Men du burde få fastlegen til å søke plass hos privatpraktiserende psykolog med avtale i stedet hvis du trenger mer langvarig oppfølging. 
 

Angående antidepressiv medisin så kan den miste litt effekten hvis du går på samme dosen over flere år og du kan måtte trappe opp for å komme deg over ei kneik, så det er ikke sånn at du bare kan slutte på en medisin til våren fordi du synes du har gått på den lenge nok.

Det er dessverre mange som som sliter psykisk som blir avfeid med at «det er psykisk» så fort de kommer til legen med noen plager, men jeg synes ikke dine eksempler her passer i den kategorien.