Hvorfor er jeg alt eller ingenting i forholdet mitt?

[AnonymBruker]

Jeg og typen har vært sammen i 2 år og bor sammen. Jeg sliter veldig med svart/hvitt tenking. I det ene sekundet elsker jeg han, han er den mest perfekte gutten på jord, og i det andre sekundet kan jeg hate han og ikke ønske å være sammen med han lenger.

Som feks, jeg kan være helt sikker på at han er den rette for meg, og vil ha barn med han når jeg er glad og vi har det bra sammen, men så fort jeg kjeder meg med han, og han ikke vil bli med ut å finne på ting den ene dagen, så kan jeg tenke at jeg har den verste kjæresten som ikke engang er spontan og ikke gidder å gjøre gøye ting med meg, og at det er på tide at jeg finner meg en annen som er bedre enn han.

Igår var jeg helt sikker på at jeg ikke ville ha en fremtid med han, heller ikke barn, fordi alt i kroppen min hatet alt ved han, mens i dag så elsker jeg han og vil ha en fremtid med han og barn.

 

Dette er så slitsomt. Så fort vi snakker om at vi burde gå hver vår vei fordi jeg er så usikker på oss så blir jeg lei meg, og vil aldri miste han. Hvorfor er jeg sånn? Vi er begge 26 år forresten. Jeg får så vondt av at han må gå gjennom dette, og vet dette ikke er lett for han.

Anonymkode: 39913...7c5

[homber]

Du høres psykisk ustabil ut. Hvis du hater han fordi han ikke vil finne på noe så har du noen alvorlige feilkoblinger oppe i toppen. La han finne noen som faktisk liker han for den han er.

[AnonymBruker]

Høres ut som du hadde hatt godt av å gå til en psykolog.

Anonymkode: 69d3f...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som du hadde hatt godt av å gå til en psykolog.

Anonymkode: 69d3f...dfa

Jeg går til psykolog..

Anonymkode: 39913...7c5

[AnonymBruker]

Fordi.. 

Du er ustabil, og burde i grunn ikke være kjæresten til noen. 

Er du klar over hvilken belastning det er å være sammen med de som er så ustabile? 

Det ødelegger de totalt 

Anonymkode: 08c59...80a

[AnonymBruker]

homber skrev (3 minutter siden):

Du høres psykisk ustabil ut. Hvis du hater han fordi han ikke vil finne på noe så har du noen alvorlige feilkoblinger oppe i toppen. La han finne noen som faktisk liker han for den han er.

Jeg er en oppegående jente ellers, og vil ikke si at jeg er så psykisk ustabil sammenlignet med de som faktisk er det. Jeg er ikke slik at jeg mister fatningen helt ut av det blå og begynner å klikke. Ja, jeg har et stort problem når det kommer til forholdet mitt, men jeg har hatt en ekstrem ustabil oppvekst med en voldelig far. Hele oppveksten min så jeg på at faren min banket opp moren min, og oss barna. Faren min var også sånn mot oss, han kunne han være voldelig å slå oss, og plutselig være den snilleste etterpå. Føler jeg begynner å bli lik han

Anonymkode: 39913...7c5

[homber]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg går til psykolog..

Anonymkode: 39913...7c5

Det må han i mange år og etter å ha vært i dette forholdet. La fyren være mens du fikser deg selv.

[homber]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er en oppegående jente ellers, og vil ikke si at jeg er så psykisk ustabil sammenlignet med de som faktisk er det. Jeg er ikke slik at jeg mister fatningen helt ut av det blå og begynner å klikke. Ja, jeg har et stort problem når det kommer til forholdet mitt, men jeg har hatt en ekstrem ustabil oppvekst med en voldelig far. Hele oppveksten min så jeg på at faren min banket opp moren min, og oss barna. Faren min var også sånn mot oss, han kunne han være voldelig å slå oss, og plutselig være den snilleste etterpå. Føler jeg begynner å bli lik han

Anonymkode: 39913...7c5

Nettopp. Og på samme måte faren din har ødelagt for deg ødelegger du nå for kjæresten din i fremtiden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg og typen har vært sammen i 2 år og bor sammen. Jeg sliter veldig med svart/hvitt tenking. I det ene sekundet elsker jeg han, han er den mest perfekte gutten på jord, og i det andre sekundet kan jeg hate han og ikke ønske å være sammen med han lenger.

Som feks, jeg kan være helt sikker på at han er den rette for meg, og vil ha barn med han når jeg er glad og vi har det bra sammen, men så fort jeg kjeder meg med han, og han ikke vil bli med ut å finne på ting den ene dagen, så kan jeg tenke at jeg har den verste kjæresten som ikke engang er spontan og ikke gidder å gjøre gøye ting med meg, og at det er på tide at jeg finner meg en annen som er bedre enn han.

Igår var jeg helt sikker på at jeg ikke ville ha en fremtid med han, heller ikke barn, fordi alt i kroppen min hatet alt ved han, mens i dag så elsker jeg han og vil ha en fremtid med han og barn.

 

Dette er så slitsomt. Så fort vi snakker om at vi burde gå hver vår vei fordi jeg er så usikker på oss så blir jeg lei meg, og vil aldri miste han. Hvorfor er jeg sånn? Vi er begge 26 år forresten. Jeg får så vondt av at han må gå gjennom dette, og vet dette ikke er lett for han.

Anonymkode: 39913...7c5

Du høres jo veldig opp og ned ut. Enten er han perfekt, eller så er han fienden, liksom. Ingen er en engel, men ingen er ond heller.

Ønsker ikke stresse deg men har du sjekket deg for feks Bipolar? eller noe annet?

Anonymkode: b60c9...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg går til psykolog..

Anonymkode: 39913...7c5

Vel da har du kanskje fått svar på hvorfor du er sånn av psykologen?

Anonymkode: 69d3f...dfa

[AnonymBruker]

Du er åpenbart psykisk ustabil, selv om du ikke er enig. Å være ustabil betyr ikke at du klikker i vinkler og havner i psykose... Det betyr at du er ustabil, og verken mer eller mindre. Grad av ustabilitet kan alltids diskuteres.

Jeg var slik før jeg ble medisinert. Første skritt var utredning, for så å få diagnosen Bipolar lidelse og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Deretter medisiner og terapi. Nå er jeg velfungerende. 

Anonymkode: fc303...262

[AnonymBruker]

Har det alltid vært sånn, også før dere flytta sammen? 

Anonymkode: ac4d8...f86

[AnonymBruker]

Du er definitivt av avoidant attachment type. Forferdelig skadelig for den du er sammen med, det gir traumer som sitter i mange, mange år!

Her må du ta kraftig tak, og gjøre en heftig innsats for å bli bedre.

Første steg, les boken Adult Children of Emotionally Immature Parents. Den beskriver akkurat dette. Jobb med alt som står i boka (den er lettlest, men kun på engelsk dessverre, men den vil kunne endre livet ditt!). Deretter søk opp alt du kan om hvordan gå fra avoidant til secure attachment. Lær verktøy, og bruk dem religiøst. Hvis ikke, er det eneste riktige å gå fra kjæresteb din hvis du virkelig bryr deg om han. Det du drover med er emosjonell vold.

Anonymkode: 7e28c...7b9

[Gjest Blåmonster]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg og typen har vært sammen i 2 år og bor sammen. Jeg sliter veldig med svart/hvitt tenking. I det ene sekundet elsker jeg han, han er den mest perfekte gutten på jord, og i det andre sekundet kan jeg hate han og ikke ønske å være sammen med han lenger.

Som feks, jeg kan være helt sikker på at han er den rette for meg, og vil ha barn med han når jeg er glad og vi har det bra sammen, men så fort jeg kjeder meg med han, og han ikke vil bli med ut å finne på ting den ene dagen, så kan jeg tenke at jeg har den verste kjæresten som ikke engang er spontan og ikke gidder å gjøre gøye ting med meg, og at det er på tide at jeg finner meg en annen som er bedre enn han.

Igår var jeg helt sikker på at jeg ikke ville ha en fremtid med han, heller ikke barn, fordi alt i kroppen min hatet alt ved han, mens i dag så elsker jeg han og vil ha en fremtid med han og barn.

 

Dette er så slitsomt. Så fort vi snakker om at vi burde gå hver vår vei fordi jeg er så usikker på oss så blir jeg lei meg, og vil aldri miste han. Hvorfor er jeg sånn? Vi er begge 26 år forresten. Jeg får så vondt av at han må gå gjennom dette, og vet dette ikke er lett for han.

Anonymkode: 39913...7c5

Du bør forlate han så han finner en som har funnet ro i seg selv.

[AnonymBruker]

Støtter sistnevnte. Dette er et kroneksempel på attachment theory issues. Google også Personal Development School. De har en YouTube-kanal med masse gratis videoer, og en online test du kan ta.

Anonymkode: 1d93c...978

[AnonymBruker]

Min mann har borderline, og dette hørtes veldig kjent ut. Jeg lever med partner jeg er absolutt alt for, eller ingenting verdt for. Alt ettersom. 

Anonymkode: 6a631...879

[gulesokker]

Dette er vanlig for folk med traumer fra oppveksten. Ikke bry deg om dem som kaller deg stygge ting, for dette er nok aller mest slitsomt for deg. Du hadde jo ikke valgt å ha det sånn om du kunne velge 😅 Det går helt fint an å leve med dette, men du trenger definitivt terapi. Det er bra at du går til psykolog, det bør du absolutt fortsette med. Jeg tenker det viktigste her er å ikke la dette gå utover kjæresten din. Du kan ikke noe for hva du føler og tenker, MEN du kan jobbe med reaksjonene og handlingene dine. Lær deg å kjenne igjen de destruktive tankene og mønstrene, og heller skriv ned tankene dine for eks. Da får du dem ut, og så kan du øve deg på å tenke «dette er bare noe jeg føler her og nå, og det er irrasjonelt.» og prøve så godt du kan å late som ingenting rundt samboeren din. Hvis du vet du innerst inne elsker han, så er det det viktigste. 

Endret 5. mai 2024 av gulesokker

[Menchit]

Er du utredet iforhold til tilknytningsproblemer? Du er emosjonelt ustabil, med mindre dette er noe som har dukket opp nå, i dette forholdet kan du ha en grad av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Ville fått det undersøkt