Føler at kristne svigers vil kontrollere

[AnonymBruker]

Har vært sammen med kjæresten min i et halvt år nå. Foreldrene hans er religiøse og går i kirken hver søndag. Han har også nær sosial tilknytning til denne menigheten uten at han tror på Gud. Han sier det er litt for abstrakt til at han kan vie livet sitt til noe sånt. Jeg tror jeg som er vokst opp i statskirka har mer kunnskap enn han på bibelhistorien. Kjæresten min er i starten av 20-årene, og jeg er et par år eldre enn han. Han bor fortsatt hjemme hos foreldrene, noe som er hovedårsaken til problemet tror jeg.  Jeg skjønte tidlig at det var upopulært at han hadde møtt meg, ikke syns de det er noe særlig at han overnatter (så det har han sluttet med). Han overnattet to ganger litt tidlig i forholdet, og sa at han sov på sofaen min. Da sa foreldrene at det var et altfor intimt forhold og at det tydet på hva slags intensjoner jeg har. De ventet selv til ekteskapet, og jeg tror de helst ønsker at barna deres gjør det samme. 

Selv mener jeg at jeg er noe av det beste han kunne funnet seg, ut ifra det foreldrene hans tenker er norm. Jeg drikker sjelden, to jobber og straks en bachelor, fester ikke og sikter meg inn mot et familieliv. Var også jomfru før jeg møtte han. Han var ikke det, men det vet naturligvis ikke de. 

I dag, mens vi gikk tur, sa han at "Det virker som foreldrene mine er litt mer åpne for at vi er sammen nå". Jeg pleier å spørre han om han tror jeg må gifte meg med han for å bo med han. Da svarer han "nei".  Jeg spør om han tror foreldrene syns det er greit at vi drar på hyttetur i sommer. Da sier han "Vet ikke. De liker det sikkert ikke, men de kan ikke styre hva jeg skal gjøre og ikke". Likevel har jeg inntrykk av at han ønsker å glede dem i størst mulig grad. Ferie og å bo sammen er jo sånne ting man er nødt til å teste ut før man gifter seg???

Jeg har forsøkt å involvere meg i familien hans. Kjæresten min ordnet så de inviterte meg på middag en gang, og en annen gang dro jeg på gudstjeneste i kirken deres. Etterpå ble jeg med hjem, fikk middag og spilte spill med han og lillesøsteren. Etter det har jeg møtt moren tilfeldig en gang, og hun virket glad for å se meg. De skal sies at han selv mistenker at de er litt overbeskyttende fordi han har hatt en litt mørk fortid, som nå er behandlet. 

Denne menigheten er ikke noe særlig kontroversiell har jeg inntrykk av. Nok kontroversiell til at jeg ikke kommer til å melde meg inn, men ikke noe veldig "sektete". Helt vanlig kirke med litt mer musikk. Søsteren hans er i et forhold med en som er kjent i dette kirkemiljøet, så han ble godkjent tvert, ifølge min kjæreste. 

Er det noen som har vært borti lignende? Hvordan løste det seg? 

Anonymkode: 102ac...011

[AnonymBruker]

Du skjønner jo hva problemet er. Han bor fortsatt hjemme, og styrer ikke eget liv.

Anonymkode: 394fc...ca7

[AnonymBruker]

Altså, han ordnet så svigers inviterte deg på middag? Hvis han måtte ordne det å ikke foreldrene gjorde det av egen fri vilje, så har de noe imot deg. 

Anonymkode: 78d02...dad

[AnonymBruker]

Orker du dette? Det kommer aldri til å bli uproblematisk. De kommer nok alltid til å være dømmende rundt alt som går imot de snevre kristne idealene deres. Gransker hver eneste valg dere tar utifra hva de mener er måten å leve på. Og kjæresten din høres ikke ut som en mann som tar deh i forsvar og setter dem på plass, akkurat...

Anonymkode: a3241...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Altså, han ordnet så svigers inviterte deg på middag? Hvis han måtte ordne det å ikke foreldrene gjorde det av egen fri vilje, så har de noe imot deg. 

Anonymkode: 78d02...dad

Det var i startfasen, da vi hadde møttes en seks ukers tid og de problematiserte at han datet meg. Så han foreslo at de kunne invitere meg på middag og bli kjent med meg før de lagde problemer som ikke eksisterer. Og det syns de var en god ide. De har aldri nevnt tro eller kristne idealer når jeg har møtt dem. Alt de sier får jeg vite fra kjæresten min. Han kunne jo kanskje spart seg for å si det. Tviler på at de hadde sagt dette med at jeg har intensjoner, dersom de hadde visst at jeg kom til å få vite det. For all del, koselige folk, men det er den stadige følelsen av at de ikke egentlig liker meg som er problemet mitt. 

Anonymkode: 102ac...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Orker du dette? Det kommer aldri til å bli uproblematisk. De kommer nok alltid til å være dømmende rundt alt som går imot de snevre kristne idealene deres. Gransker hver eneste valg dere tar utifra hva de mener er måten å leve på. Og kjæresten din høres ikke ut som en mann som tar deh i forsvar og setter dem på plass, akkurat...

Anonymkode: a3241...288

Akkurat det irriterer meg ja. At han egentlig ikke vil leve et sånt liv selv, men han ønsker ikke problemer med foreldrene og føyer seg etter reglene deres. Noe han egentlig ikke gjør, da han både har sex og går på fest en gang i blant. Jeg spurte han en gang om han er villig til å si til dem at "Jeg respekterer deres levesett, men sånn her lever jeg livet mitt". Det måtte han tenke seg litt om før han kunne gjøre. Skjønner jo at det er vanskelig for han, sånn sett. 

Han vil også gjerne gifte seg før vi eventuelt får barn, bare fordi det ser ryddigst ut utad. Jeg har sagt at jeg ikke ønsker å ha navnet mitt i et medlemsregister og gi mine penger til en kirke som går imot mine verdier (og hans og familiens verdier for så vidt. De er åpne for homofili etc.). Jeg hadde nok ikke vært medlem av Den norske kirke heller, om det ikke hadde vært for at de har gått ut og beklaget til LHBT++-samfunnet. Det har han forståelse for. Samtidig kjenner han ikke til noe annet enn den kristne oppdragelsen, så han har fått kultursjokk av å tilbringe tid med min slekt. Han har også inntrykk av at Den norske kirke er gammeldags og at deres menighet er mer ung og moderne. 

Livet med han er veldig fint, frem til disse problemstillingene dukker opp. Da blir jeg litt motløs, fordi jeg føler foreldrene tenker at det er JEG som er problemet. Min mor får seg stadig ei latterkule når jeg forteller at han ikke sover over, men han drar hjem både to og tre om natta. 

Anonymkode: 102ac...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Akkurat det irriterer meg ja. At han egentlig ikke vil leve et sånt liv selv, men han ønsker ikke problemer med foreldrene og føyer seg etter reglene deres. Noe han egentlig ikke gjør, da han både har sex og går på fest en gang i blant. Jeg spurte han en gang om han er villig til å si til dem at "Jeg respekterer deres levesett, men sånn her lever jeg livet mitt". Det måtte han tenke seg litt om før han kunne gjøre. Skjønner jo at det er vanskelig for han, sånn sett. 

Han vil også gjerne gifte seg før vi eventuelt får barn, bare fordi det ser ryddigst ut utad. Jeg har sagt at jeg ikke ønsker å ha navnet mitt i et medlemsregister og gi mine penger til en kirke som går imot mine verdier (og hans og familiens verdier for så vidt. De er åpne for homofili etc.). Jeg hadde nok ikke vært medlem av Den norske kirke heller, om det ikke hadde vært for at de har gått ut og beklaget til LHBT++-samfunnet. Det har han forståelse for. Samtidig kjenner han ikke til noe annet enn den kristne oppdragelsen, så han har fått kultursjokk av å tilbringe tid med min slekt. Han har også inntrykk av at Den norske kirke er gammeldags og at deres menighet er mer ung og moderne. 

Livet med han er veldig fint, frem til disse problemstillingene dukker opp. Da blir jeg litt motløs, fordi jeg føler foreldrene tenker at det er JEG som er problemet. Min mor får seg stadig ei latterkule når jeg forteller at han ikke sover over, men han drar hjem både to og tre om natta. 

Anonymkode: 102ac...011

Skjønner. Hadde IKKE gifta meg med han før han viser at han kan ta tak i det og streke opp grensene for foreldrene. Ellers så risikerer du et liv hvor du er den stygge liksom, at det er du som leder han på gale veier. Det må bli klinkende klart for hans foreldre at det er han som velger slik og sånn for sitt liv, ikke du som lokker eller pusher han til det. Er han ikke tøff nok til det så er det nok dessverre et tegn på at samlivet deres kommer til å bli preget av deres innblanding og kritikk.

Jeg vet at det er vanskelig altså! Det er skikkelig krevende iblant. Har vokst i lignende kristent miljø med spenninger mellom den ene og den andre og den tredje varianten kristendom. Det er noe for seg selv...

Anonymkode: a3241...288

[AnonymBruker]

Tenker første skritt er at han flytter ut, for seg selv i egen bolig, og blir voksen og selvstendig. Så kan dere være kjærester et år eller to før dere evt flytter sammen. 

Han må hvertfall komme seg løs fra mammas skjørtekant! 😳

Anonymkode: 7432e...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skjønner. Hadde IKKE gifta meg med han før han viser at han kan ta tak i det og streke opp grensene for foreldrene. Ellers så risikerer du et liv hvor du er den stygge liksom, at det er du som leder han på gale veier. Det må bli klinkende klart for hans foreldre at det er han som velger slik og sånn for sitt liv, ikke du som lokker eller pusher han til det. Er han ikke tøff nok til det så er det nok dessverre et tegn på at samlivet deres kommer til å bli preget av deres innblanding og kritikk.

Jeg vet at det er vanskelig altså! Det er skikkelig krevende iblant. Har vokst i lignende kristent miljø med spenninger mellom den ene og den andre og den tredje varianten kristendom. Det er noe for seg selv...

Anonymkode: a3241...288

Hmm, ja, takk for nyttig svar! Foreldrene vil gjerne at han skal gå på bibelskole, men det har han "heldigvis" sagt nei til. Så han er heldigvis ikke helt kontrollert. Jeg kommer ikke til å gifte meg bare for å gifte meg heller. Vil tro en del kommer på plass parallelt med at frontallappen blir ferdig utviklet hehe... 

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenker første skritt er at han flytter ut, for seg selv i egen bolig, og blir voksen og selvstendig. Så kan dere være kjærester et år eller to før dere evt flytter sammen. 

Han må hvertfall komme seg løs fra mammas skjørtekant! 😳

Anonymkode: 7432e...405

Sikkert lurt ja! Tror det hadde hjulpet mye. 

Anonymkode: 102ac...011

[Duff]

Har noen sagt at du må være medlem i hans kirke før dere evt gifter dere?

[AnonymBruker]

Duff skrev (36 minutter siden):

Har noen sagt at du må være medlem i hans kirke før dere evt gifter dere?

Nei, jeg har ikke hørt noe om det. Jeg har ikke helt satt meg inn i hvordan det fungerer der. Vil jo tro han har lyst til å gifte seg der, siden han har en slags community der. Vet at kun én av partene trenger å være medlem av Den norske kirke for å gifte seg, men mulig begge må være medlem i denne. Jeg har selv sterk familiær tilknytning til min lokale kirkebygning, så har alltid drømt om å gifte meg der. Aner ikke hvor populært det er eller hva de synes om Den norske kirke. Den tid, den sorg🫡

Anonymkode: 102ac...011

[Duff]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, jeg har ikke hørt noe om det. Jeg har ikke helt satt meg inn i hvordan det fungerer der. Vil jo tro han har lyst til å gifte seg der, siden han har en slags community der. Vet at kun én av partene trenger å være medlem av Den norske kirke for å gifte seg, men mulig begge må være medlem i denne. Jeg har selv sterk familiær tilknytning til min lokale kirkebygning, så har alltid drømt om å gifte meg der. Aner ikke hvor populært det er eller hva de synes om Den norske kirke. Den tid, den sorg🫡

Anonymkode: 102ac...011

Normen er at man gifter seg i den kirken kvinnen som er til så du kan uansett trumfe med at du bestemmer det. Frikirke har gjerne ikke vigselsrett, alle frikirkene i min by må enten benytte kommunens vigslere eller dnk.

[AnonymBruker]

Duff skrev (2 minutter siden):

Normen er at man gifter seg i den kirken kvinnen som er til så du kan uansett trumfe med at du bestemmer det. Frikirke har gjerne ikke vigselsrett, alle frikirkene i min by må enten benytte kommunens vigslere eller dnk.

Ahaa, dette med vigselsrett i frikirkene visste jeg ikke! 
Hehe, jeg har sagt det til han at det er normen å gifte seg på kvinnens hjemsted, men da mente han at jeg burde ta hans etternavn. Et  «Hansen», «Olsen», «Andersen» type etternavn, fordi det også er tradisjon. Jeg har en sjeldent og LANGT etternavn fra hjemplassen, så er i utgangspunktet ikke så gira på å bytte det ut til å bli en av 55 stk med navnekombinasjonen «Line Andersen» i Norge. Planla egentlig bare at jeg skulle beholde navnet mitt som gift. Jeg kan ikke få i pose og sekk heller🤓

Anonymkode: 102ac...011

[AnonymBruker]

Duff skrev (10 minutter siden):

Normen er at man gifter seg i den kirken kvinnen som er til så du kan uansett trumfe med at du bestemmer det. Frikirke har gjerne ikke vigselsrett, alle frikirkene i min by må enten benytte kommunens vigslere eller dnk.

Googlet det nå og ser at pastorene har offentlig vigselsrett i akkurat dette trossamfunnet. 

Anonymkode: 102ac...011

[AnonymBruker]

Du er fortsatt ung. Røde lys;

1) familien del av meninghet. Det VIL prege han mye i livet

2) bor fortsatt hjemme, har aldri klart seg på egenhand

3) foreldrene har stor innflytelse i hans liv, jatter med foreldrene, stopper overnattinger, har et aktivt sexliv likevel, sier "vet ikke" på hva han kan i sommer, opptatt av hvordan ting ser ut uten ifra

 

Grunnen til at det fungerer akkurat nå er at han er vant til å bli styrt. Får sex og oppmerksomhet hos deg, er derfor medgjørlig og sier det du vil. Er vant til å bli styrt av foreldre, viser derfor til det de vil. 

Grunnen til at det ikke vil funke på sikt er at han da vil måtte ta kontroll og ha egne meninger, og da er det foreldrenes syn på ting som vil dominere, det skinner godt igjennom allerede nå. 

Anonymkode: cfaa6...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du er fortsatt ung. Røde lys;

1) familien del av meninghet. Det VIL prege han mye i livet

2) bor fortsatt hjemme, har aldri klart seg på egenhand

3) foreldrene har stor innflytelse i hans liv, jatter med foreldrene, stopper overnattinger, har et aktivt sexliv likevel, sier "vet ikke" på hva han kan i sommer, opptatt av hvordan ting ser ut uten ifra

 

Grunnen til at det fungerer akkurat nå er at han er vant til å bli styrt. Får sex og oppmerksomhet hos deg, er derfor medgjørlig og sier det du vil. Er vant til å bli styrt av foreldre, viser derfor til det de vil. 

Grunnen til at det ikke vil funke på sikt er at han da vil måtte ta kontroll og ha egne meninger, og da er det foreldrenes syn på ting som vil dominere, det skinner godt igjennom allerede nå. 

Anonymkode: cfaa6...ed2

Ja, jeg ser den. Når selv mine nokså «strenge» foreldre reagerer, så er det klart at det er noen røde flagg. 
Vi har hatt denne diskusjonen egentlig gjennom alle disse seks månedene, så han vet godt hva jeg tenker om at han ikke står opp imot foreldrene. Jeg vet jeg kan fremstå litt krass og fordomsfull, så jeg har vært litt forsiktig med å uttale meg for hardt. Tror han syns det er en vanskelig problemstilling, men nå tærer det på min egen samvittighet. For føler det er jeg som er syndebukken.  

Anonymkode: 102ac...011

[AnonymBruker]

Om et par år kommer det en tråd her om at svigers blander seg bort i dåp, barneoppdragelse og tro, mannen din jatter med, og du ser tilbake på dette innlegget og lurer på hvorfor du ikke løpte..

Anonymkode: 8eaaf...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ahaa, dette med vigselsrett i frikirkene visste jeg ikke! 
Hehe, jeg har sagt det til han at det er normen å gifte seg på kvinnens hjemsted, men da mente han at jeg burde ta hans etternavn. Et  «Hansen», «Olsen», «Andersen» type etternavn, fordi det også er tradisjon. Jeg har en sjeldent og LANGT etternavn fra hjemplassen, så er i utgangspunktet ikke så gira på å bytte det ut til å bli en av 55 stk med navnekombinasjonen «Line Andersen» i Norge. Planla egentlig bare at jeg skulle beholde navnet mitt som gift. Jeg kan ikke få i pose og sekk heller🤓

Anonymkode: 102ac...011

Det er du, og bare du, som bestemmer hva du skal hete som gift. Det er ikke å få i pose og sekk, det er å bruke en rettighet absolutt alle i Norge har. Om det er viktig for ham at dere har samme etternavn som gifte, kan han ta ditt. 

Anonymkode: 3da77...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Om et par år kommer det en tråd her om at svigers blander seg bort i dåp, barneoppdragelse og tro, mannen din jatter med, og du ser tilbake på dette innlegget og lurer på hvorfor du ikke løpte..

Anonymkode: 8eaaf...933

Uff. Jeg har selv vokst opp med søndagsskole og den slags, så akkurat det tror jeg ikke barna tar skade av. Hadde selv en farmor som syntes synd på meg fordi hennes svigerdatter ikke ba fader vår for meg hver kveld. «Da får du gjøre det da», svarte min mor. Det gjorde hun (bodde i generasjonsbolig). 

Men ja, mulig du har rett. Jeg er nok enda inhabil og forelsket!

Anonymkode: 102ac...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er du, og bare du, som bestemmer hva du skal hete som gift. Det er ikke å få i pose og sekk, det er å bruke en rettighet absolutt alle i Norge har. Om det er viktig for ham at dere har samme etternavn som gifte, kan han ta ditt. 

Anonymkode: 3da77...ad6

Ja, jeg har ingen planer om å bytte etternavn. Men det vet han nok. Jeg spurte han om han hadde byttet etternavn. Da svarte han «hvis det hadde vært tradisjon, så hadde jeg gjort det». Det er lett for ham å si, når det ikke er tradisjon😅

Anonymkode: 102ac...011