Jeg har brukt så mye penger at drømmen min er ikke oppnålig lenger.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en drøm siden jeg var veldig ung om å bo med sjøen som nærmeste nabo. Å lukke opp verandadøren å høre bølgene. Dette er dyrt her jeg bor, og en ganske uoppnåelig drøm fordi jeg ikke er flink med penger. 
Vi bygde vår bolig for 14 år siden, vi har da bygd overtid mens vi har bodd her. Siden jeg er så dårlig til å spare så har vi refinansiert for hver lille oppussing prosjekt, og nå skal vi begynne på uteområdene.
Vi tjener godt, hadde fint hatt råd til å spare masse, isteden sitter vi med lån til 70% av boligen vår. Jeg har aldri lært å spare for jeg lærte fort at sparer jeg i bank så tar pappa alle pengene mine. Jeg ble vant med å ha et stort forbruk har, jobbet siden jeg var 14 år. 
I dag så synes jeg det er så surt at jeg har brukt så mye penger på ting egentlig uten verdi, og at drømmen min er ikke oppnåelig lenger. 
Hadde vi betalt ned på boligen vår, spart og pusset opp på sparte penger hadde vi hatt en egenkapital på over 6 millioner som huset vårt har verdi på i dag. 
Mannen min er lett å overtale til å henge med på mine påfunn, selv om han først prøver å prate fornuft med meg. 
Jeg har det siste året prøvd å snu dette, vi må jo også på et vis nå siden ting er dyrere. Og spare er vanskelig synes jeg, jeg kjeder meg og jeg handler på impuls. 

Innsett nå at drømmen min kan jeg legge bort, jeg vil aldri få dette til før jeg er for gammel. 
Så dere som fikser sparing og har klart å opparbeide dere verdier. Jeg beundrer dere! 
Har du klart å oppnå drømmen din? Hva var drømmen? 

Anonymkode: a43e9...a3d

[AnonymBruker]

Jeg har samme drøm som deg om enebolig i sjøkanten, men her jeg bor må man fort ut med 30-40 mill for en sånn drøm. Enn så lenge koser jeg meg med boligen jeg har, jeg kan tross alt skimte sjøen herfra. 

Anonymkode: 84f53...5e4

[AnonymBruker]

Har ingen foreldre som har stjålet fra meg, men har likevel aldri lært å spare. Bruker det jeg har. Ikke mer heller, har ikke betalingsproblemer, men bruker hele lønna hver måned, og klarer meg med lønna hver måned.

Hus med strandsone er en drøm her også, men en helt utopisk en.

Anonymkode: 23da9...baf

[AnonymBruker]

Hvorfor behøver dere å pusse opp så mye dersom boligen ble bygget for 14 år siden?  

Anonymkode: c3226...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har samme drøm som deg om enebolig i sjøkanten, men her jeg bor må man fort ut med 30-40 mill for en sånn drøm. Enn så lenge koser jeg meg med boligen jeg har, jeg kan tross alt skimte sjøen herfra. 

Anonymkode: 84f53...5e4

Nærmer seg denne prisen her også 🥴Ts

Anonymkode: a43e9...a3d

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke snu hardt idag da?

Har dere bodd der i 14 år, må dere da ha gjort noe ute hitill?

Anonymkode: 9c5f0...9d5

[AnonymBruker]

Ikke noe å gjøre med det nå. Begynn å spar med en gang. Om det ikke blir til bolig, så blir det kanskje noe annet. Og lær barna dine viktigheten av sparing.

Anonymkode: 7a478...524

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har ingen foreldre som har stjålet fra meg, men har likevel aldri lært å spare. Bruker det jeg har. Ikke mer heller, har ikke betalingsproblemer, men bruker hele lønna hver måned, og klarer meg med lønna hver måned.

Hus med strandsone er en drøm her også, men en helt utopisk en.

Anonymkode: 23da9...baf

Ja, lever fra lønn til lønn. Ingen betalingsproblemer, men hadde mulighet for å spare ganske mye. 

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor behøver dere å pusse opp så mye dersom boligen ble bygget for 14 år siden?  

Anonymkode: c3226...19b

Fordi vi har på en måte bygd litt og litt av gangen. Startet med 1 etasje, så har vi bygd videre. Så har vi byttet ut ting som vi ikke var fornøyd med. 

Vi var unge når vi kjøpte så vi fikk ikke mer i lån til å fullføre huset. Ts

Anonymkode: a43e9...a3d

[AnonymBruker]

Hvor voksent er det å skylde på sin far i barndommen for at man ikke er nøysom med sine egne penger i voksen alder. 

Enkelte klarer aldri å ta ansvar 

Anonymkode: 0f1f8...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor voksent er det å skylde på sin far i barndommen for at man ikke er nøysom med sine egne penger i voksen alder. 

Enkelte klarer aldri å ta ansvar 

Anonymkode: 0f1f8...1d4

Det ville ha overrasket deg i hvilken grad vi er et produkt av våre omgivelser…

Anonymkode: c3226...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor ikke snu hardt idag da?

Har dere bodd der i 14 år, må dere da ha gjort noe ute hitill?

Anonymkode: 9c5f0...9d5

Vi har gjort det enkle ute, noen få trær og gress, mangler vesentlig som garasje, fin gårdsplass osv 

Det er noen hundretusen før vi er ferdig. Nå skal vi ikke låne til det har vi bestemt så dette blir over noen år. 
Har ikke sjans til å spare så mye lenger, sparer en 1000 lapp i måneden. Men rente er høy, så sparepotensialet vi hadde er ikke der lenger. 
ts

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke noe å gjøre med det nå. Begynn å spar med en gang. Om det ikke blir til bolig, så blir det kanskje noe annet. Og lær barna dine viktigheten av sparing.

Anonymkode: 7a478...524

Vi sparer 1000 kroner i fond nå, men det er det. Våre utgifter har steget med 20.000 i måneden nå, og når jeg ser vi "fikser" det er det surt at jeg har vært så elendig. 20.000 over så mange år kunne blitt en sum det. 
Vi prøver å lære barna våre dette også nå, slik at de blir gode sparere som voksene🤞🏻ts

Anonymkode: a43e9...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor voksent er det å skylde på sin far i barndommen for at man ikke er nøysom med sine egne penger i voksen alder. 

Enkelte klarer aldri å ta ansvar 

Anonymkode: 0f1f8...1d4

Har da ikke skyldt på han? 
Jeg er dårlig med penger og det er min skyld, det er bare en forklaring på at jeg lærte meg et høyt forbruk for tidlig

Jeg er faktisk bedre enn han på penger, jeg har aldri fått er eneste tvangsolgt hus, sitter uten strøm, ikke hatt mat til barn og alle regningene har blitt betalt til riktig tid. 
Ja, elendig på å spare. Og det er min skyld. 

Anonymkode: a43e9...a3d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor voksent er det å skylde på sin far i barndommen for at man ikke er nøysom med sine egne penger i voksen alder. 

Enkelte klarer aldri å ta ansvar 

Anonymkode: 0f1f8...1d4

Jeg tenker ikke at folk alltid er ute etter å skylde på ting, mer at de vil gi en kontekt til hvordan det kunne bli sånn.

Anonymkode: 1972e...625

[Irak]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har hatt en drøm siden jeg var veldig ung om å bo med sjøen som nærmeste nabo. Å lukke opp verandadøren å høre bølgene. Dette er dyrt her jeg bor, og en ganske uoppnåelig drøm fordi jeg ikke er flink med penger. 
Vi bygde vår bolig for 14 år siden, vi har da bygd overtid mens vi har bodd her. Siden jeg er så dårlig til å spare så har vi refinansiert for hver lille oppussing prosjekt, og nå skal vi begynne på uteområdene.
Vi tjener godt, hadde fint hatt råd til å spare masse, isteden sitter vi med lån til 70% av boligen vår. Jeg har aldri lært å spare for jeg lærte fort at sparer jeg i bank så tar pappa alle pengene mine. Jeg ble vant med å ha et stort forbruk har, jobbet siden jeg var 14 år. 
I dag så synes jeg det er så surt at jeg har brukt så mye penger på ting egentlig uten verdi, og at drømmen min er ikke oppnåelig lenger. 
Hadde vi betalt ned på boligen vår, spart og pusset opp på sparte penger hadde vi hatt en egenkapital på over 6 millioner som huset vårt har verdi på i dag. 
Mannen min er lett å overtale til å henge med på mine påfunn, selv om han først prøver å prate fornuft med meg. 
Jeg har det siste året prøvd å snu dette, vi må jo også på et vis nå siden ting er dyrere. Og spare er vanskelig synes jeg, jeg kjeder meg og jeg handler på impuls. 

Innsett nå at drømmen min kan jeg legge bort, jeg vil aldri få dette til før jeg er for gammel. 
Så dere som fikser sparing og har klart å opparbeide dere verdier. Jeg beundrer dere! 
Har du klart å oppnå drømmen din? Hva var drømmen? 

Anonymkode: a43e9...a3d

Ja bolig i seg selv er dyrt idag. Jeg leier, og er egentlig fornøyd med det har jeg funnet ut. Har ikke noe behov for å eie en bolig. Det hadde vært hyggelig selvfølgelig, og ha et hus man kan kalle for sitt hjem, men jeg er ikke avhengig av det 💕🪷.

Bolig ved sjøen er over alle støvleskaft dyre....Så lenge jeg har råd til diesel på bilen slik at jeg kan komme meg til sjøen så er jeg fornøyd. Føler meg heldig som kjenner til mange flotte strandperler jeg kan bade ved....

Dere har ikke prøvd å spare i fond eller slikt da?

Der kan man jo få spart litt...Tror du skal prøve å gjøre andre ting når du kjeder deg...Ikke bra å handle på impuls...

Kjenner noen som har en sånn seks månedersregel...At hvis dem fortsatt har lyst til å kjøpe det etter seks måneder så gir dem hverandre lov til det..Det kommer an på hvor dyrt det er, og hva det gjelder selvfølgelig....

Å spare kan være vanskelig, men ikke umulig... Viktig å prøve å ha en positiv innstilling ihvertfall..

Pleier å tenke slik som dette her jeg

"Det er en kunst å leve bekymringsfritt, til tross for at man har tusen bekymringer" 💕🪷

 

[AnonymBruker]

En del av det å være en god sparer er det å forstå at man ikke blir lykkeligere av å ha ny bil og designervesker. Eller totalt stylet hjem eller charterreise hver skoleferie.

Jeg er flink til å spare- der jeg sparer mest er ved ikke å kjøpe unødvendige ting. KJøper det jeg trenger og tenker over hva jeg trenger. Å shoppe fordi man kjeder seg er ikke aktuelt hellere ikke å gå på butikken sulten.

Vi som samfunn kommer nok til å slite en stund fremover fordi det i flere årtier ikke har vært nødvendig å passe på pengene for man hadde nok av alt. Min foreldres generasjon (etterkrigstiden) har hatt en tøff læring i å passe på pengene og få de til å strekke lengst mulig. I tillegg var det often en innkomst og ja mange kan få det til i dag også, men det innbær en del ofringer (ingen utlandsturer, ingen ny bil eller møbler og arvet klær osv)

Sparing handler om innstilling og nå til dags også image. Ser på flere av mine kollegaer som har designer vesker og ny biler og knapt penger igjen før neste lønn, mens jeg kjører en eldre bil og bruker penger fornuftig knapt ser på kontoen for jeg vet det er masse tilovers.

Anonymkode: db41a...144

[AnonymBruker]

Strandlinjebolig er vel uoppnåelig for de aller fleste, dersom man bor ett sted med mange innbyggere og høy etterspørsel. 

Jeg drømmer om å bli økonomisk uavhengig ila 40-årene. Jeg sparer alt jeg kan i fond, aksjer og ekstra hard nedbetaling av lån. Jeg lever nøkternt og svært sparsommelig, og sparer ca. 40 % av utbetalt lønn. Om jeg greier å oppnå mine målsettinger vil tiden vise 🙂

Anonymkode: e447b...c82

[katties]

Boligdrømmen: ville ha hus ved sjøen... det ble ved en elv i stedet. Flott utsikt! Elva er full av bæsj og ikke mulig å svømme i, og myggen her er helt jævlig (vi visste selvfølgelig ikke dette før vi kjøpte pga det var aldri mygg rett på andre siden av elva) 🥴 I tillegg er det, etter 5 år fortsatt et oppussingsobjekt pga mannen er så jækla treig til å få ræva i gir (mens jeg pusset opp selv når jeg var gravid)! 

[AnonymBruker]

Selg det dere har så er dere langt på vei. Eller så kjøper dere en campingvogn med spikertelt på en fastplass ved sjø og strand. 

Anonymkode: d59af...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt en drøm siden jeg var veldig ung om å bo med sjøen som nærmeste nabo. Å lukke opp verandadøren å høre bølgene. Dette er dyrt her jeg bor, og en ganske uoppnåelig drøm fordi jeg ikke er flink med penger. 
Vi bygde vår bolig for 14 år siden, vi har da bygd overtid mens vi har bodd her. Siden jeg er så dårlig til å spare så har vi refinansiert for hver lille oppussing prosjekt, og nå skal vi begynne på uteområdene.
Vi tjener godt, hadde fint hatt råd til å spare masse, isteden sitter vi med lån til 70% av boligen vår. Jeg har aldri lært å spare for jeg lærte fort at sparer jeg i bank så tar pappa alle pengene mine. Jeg ble vant med å ha et stort forbruk har, jobbet siden jeg var 14 år. 
I dag så synes jeg det er så surt at jeg har brukt så mye penger på ting egentlig uten verdi, og at drømmen min er ikke oppnåelig lenger. 
Hadde vi betalt ned på boligen vår, spart og pusset opp på sparte penger hadde vi hatt en egenkapital på over 6 millioner som huset vårt har verdi på i dag. 
Mannen min er lett å overtale til å henge med på mine påfunn, selv om han først prøver å prate fornuft med meg. 
Jeg har det siste året prøvd å snu dette, vi må jo også på et vis nå siden ting er dyrere. Og spare er vanskelig synes jeg, jeg kjeder meg og jeg handler på impuls. 

Innsett nå at drømmen min kan jeg legge bort, jeg vil aldri få dette til før jeg er for gammel. 
Så dere som fikser sparing og har klart å opparbeide dere verdier. Jeg beundrer dere! 
Har du klart å oppnå drømmen din? Hva var drømmen? 

Anonymkode: a43e9...a3d

Det enkleste er vel alltid å skylde på andre .... 

Anonymkode: e4733...54a

[AnonymBruker]

Dere klarer å spare 1000 kroner i mnd? Tjener dere veldig dårlig begge to? Nei det står det jo i HI at dere ikke gjør. 

Dere har garantert mulighet til å spare mer 

Anonymkode: 54517...2f5