Gå til innhold

Mentalt syke familiemedlemmer sliter ut familien..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

En slektning har lenge kjempet med alvorlig angst og uro gjennom hele livet. Dessverre har han funnet seg en partner som også sliter med sine egne store utfordringer, og dette har bare forverret situasjonen. Jeg kjenner ikke til hennes nøyaktige diagnose, men hun har en lav toleranse for høye lyder (selv om de har barn...), noe som fører til at hun må forlate rommet når barna gråter. Dette gjør at de ikke kan sove i samme hus, og hun tilbringer ofte netter hos et familiemedlem i nærheten for å unngå å bli vekket av gråtende barn. Selv den minste motgangen eller lyden utløser voldsomme raseriutbrudd som kan vare lenge. Hun klarer ikke å gjøre noe av hverken barnepass eller husarbeid, og ikke jobber hun heller, så alt faller på han og det stresser han naturligvis mer. Men de vil begge holde sammen. Og ja, barnevernet er i bildet og følger situasjonen. Stakkars barn.

Situasjonen deres er preget av mye uforutsigbarhet, dramatikk og konflikter som drar familien deres inn i kaoset. De virker ikke å tenke på hvordan deres utfordringer påvirker de rundt seg og tapper dem for energi. De fokuserer utelukkende på sine egne behov, og forsøk på å kommunisere dette på en hensynsfull måte møtes med motstand og offermentalitet.

Jeg føler meg utrolig utmattet av hele situasjonen. 

Anonymkode: bf14b...b39

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ja, det er ikke uvanlig at psykisk syke mennesker er noe egosentriske. De kan ikke noe for det, og klarer ikke å sette den grensen for når de trekker for mye energi ut av andre på egen hånd. Derfor er det ditt ansvar å sette de grensene for deg selv. Du må være tydelig i talen, og sette en stopper om vedkommende ikke gir seg likevel. Da ved å legge på telefonen, ikke svare på meldinger (mute/blokkere vedkommende i perioder om nødvendig) eller fysisk gå fra situasjonen. 
 

Og barna oppi det hele; har barnevernet satt i gang med noe familieråd? Eventuelt avlastning? Eller ønsker ikke foreldrene hjelp fra barnevernet?

 

Anonymkode: 8f66f...6fc

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

En slektning har lenge kjempet med alvorlig angst og uro gjennom hele livet. Dessverre har han funnet seg en partner som også sliter med sine egne store utfordringer, og dette har bare forverret situasjonen. Jeg kjenner ikke til hennes nøyaktige diagnose, men hun har en lav toleranse for høye lyder (selv om de har barn...), noe som fører til at hun må forlate rommet når barna gråter. Dette gjør at de ikke kan sove i samme hus, og hun tilbringer ofte netter hos et familiemedlem i nærheten for å unngå å bli vekket av gråtende barn. Selv den minste motgangen eller lyden utløser voldsomme raseriutbrudd som kan vare lenge. Hun klarer ikke å gjøre noe av hverken barnepass eller husarbeid, og ikke jobber hun heller, så alt faller på han og det stresser han naturligvis mer. Men de vil begge holde sammen. Og ja, barnevernet er i bildet og følger situasjonen. Stakkars barn.

Situasjonen deres er preget av mye uforutsigbarhet, dramatikk og konflikter som drar familien deres inn i kaoset. De virker ikke å tenke på hvordan deres utfordringer påvirker de rundt seg og tapper dem for energi. De fokuserer utelukkende på sine egne behov, og forsøk på å kommunisere dette på en hensynsfull måte møtes med motstand og offermentalitet.

Jeg føler meg utrolig utmattet av hele situasjonen. 

Anonymkode: bf14b...b39

Disse barna må ut av hjemmet. Kan du sende inn en ny bekymringsmelding?

Anonymkode: 7f332...ef0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg føler meg utrolig utmattet av hele situasjonen. 

Du må nesten bare trekke deg tilbake og la bufdir gjøre jobben. Her er det lite du kan gjøre annet enn å bli dratt med i negativiteten om du engasjerer deg for mye.

Ville derimot vurdert å passe barna litt eller evt stille som besøkshjem o.l om du har muligheten. Da trenger du ikke å være oppi foreldrene, men samtidig være til god hjelp for både dem og barna.

Anonymkode: ba29f...1d7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som barna er de som har det vanskeligst i denne situasjonen men i tittelen trodde jeg dette skulle handle om hvordan du har det, ts? Hva gjør dere for barna da egentlig? Synes ikke ditt innlegg hadde noe konstruktivt ved seg jeg. Ingenting som sier noe om hvordan dere hjelper barna. 🤔

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Barnevern. Hvordan skal de takle når barna blir større og de får drama på skolen? 

Anonymkode: b23c2...eee

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Når barnevernet er inne og du ikke ser at det hjelper evt at ting er verre enn du tror barnevernet har oppfattet , da er det på tide å sende en melding til bv.

Anonymkode: 1a5c3...dda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryddet for krenkende innlegg og svar til det. 

 _popcorn_, adm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...