Er du gift/samboer med en med ADD / ADHD Uoppmerksom type?

[AnonymBruker]

Jeg har ganske sterk ADHD Uoppmerksom type, og har egentlig mer enn nok med meg selv. Likevel er jeg utrolig nok gift med en dame som ikke stikker av. Jeg har den siste tiden begynt å tenke på hvordan hun opplever dette, men hun kan ikke svare selv fordi jeg er jo bare meg og den hun er vant med. Det finnes ikke noe før/etter, burde vært sånn/ normal osv. Jeg er meg med min indre vandring, angst og uro/ glemsomhet, impulsivitet og null fokus. Jeg kom til å tenke på at jeg kunne spørre her. Dere som lever sammen med noen med ADHD Uoppmerksom type. Hvordan opplever dere dette? Hva er værst? Er det noe bra med det? Hva krever det av deg? Er det synd på deg som må tåle dette? Krever det mer av deg med tanke på hjem, barn, idrett? Fortell litt hvordan du opplever dette. Jeg tror ikke jeg har tenkt nok på hvordan dette påvirker min dame. Blir glad for innput her, jeg er litt alene om dette, har ikke så mange å snakke med som kan noe om dette

 

Takk😀

Anonymkode: 9da7d...f92

[AnonymBruker]

Har ikke noe å komme med her, men vil bare si at dette var utrolig omtenksomt av deg og sier mye om hvilken snill person du er. 

Anonymkode: 01353...463

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det noe bra med adhd/add. Dette var jo folka som fikk et samfunn til å overleve med å jakte på mat, eller Leite etter løsninger på problemer osv. 

For min del så kan jeg ikke sitte fingeren på hva som er bra med adhden til min mann, for det er en helhetlig pakke. Han er omtenksom, oppfinnsom, morsom, sprudlende, utrolig god motivator og masse mer. At han glemmer klokkeslett for middagsbesøk og dobbeltbooker avtaler er sikkert adhden men jeg tenker aldri at det er pga adhden. 
Jeg organiserer og liker det, så vi utfyller hverandre veldig fint! Og det tipper jeg du og sin kjære gjør også!

Anonymkode: b1d9f...f82

[AnonymBruker]

Det jeg finner mest vanskelig er nok at han ofte ikke hører meg når jeg snakker til han, selv om jeg oppfatter det som at vi er i en samtale. Det kan være ganske sårende til tider, selv om jeg vet han ikke gjør det med vilje. 
 

Ellers går det stort sett greit, jeg er organisatorisk av meg, så jeg holder orden på ting. Barn har vi ikke. Han er også veldig flink til å vise at han sette pris på at jeg strukturerer hverdagen, og gjør opp for det på andre områder. 
 

Han er også kreativ og nyskapende, lidenskapelig opptatt av alt han liker, inkludert meg, jeg ser mange fordeler med adhd, og mye av det er grunnen til at jeg falt for han i utgangspunktet.

Anonymkode: c5c60...b0c

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg synes det er slitsomt, men det er mest fordi han sliter så ekstremt med fokus at vi sjelden kan fullføre en samtale før han fysisk eller mentalt forsvinner. Han får nesten aldri med seg hva jeg sier så må skrive meldinger og lapper om det er noe viktig.

På den positive siden er han morsom og spontan og han drar meg liksom litt opp. Han kan også ha perioder med hyperfokus - og siden jeg er autist og også innehar evnen til å hyperfokusere - har vi det utrolig gøy sammen når hyperfokus sammenfaller.

Han har høye topper og dype daler. Jeg liker det  

Nevrodiversitet er ikke for alle, vi er for de fine ganer  

Anonymkode: c6218...3b3

[AnonymBruker]

Det mest negative er manglende kontroll på økonomi. Det har nesten havarert forholdet et par ganger…  Han kan også bli veldig grinete og liksom apatisk om han ikke har nok å gjøre. (Min har ikke problemer med klokkeslett og sånt.)

Det positive er at han er et arbeidsjern av dimensjoner når han går i hyperfokus. Han har generelt mye energi og kapasitet. 

Anonymkode: 8cd8d...9d0