Hvordan få problemer og bekymringer på avstand?

[AnonymBruker]

Har to barn og det er ulike utfordringer og bekymringer man står i som foreldre. Men nå har det toppet seg veldig de siste årene. Fikk da er barn med flere kroniske sykdommer og mye av livet vårt handler om å tilpasse oss rundt sykdommene. Holdt på med ulike utredninger (og holder på..) i mange år nå. 

I tillegg er det problemer sosialt på skolen. Og alle andre problemer man står i. 

Det jeg egentlig lurer på er hvordan man skal klare å få det litt på avstand? Humøret mitt er veldig preget av hva barna mine står i. Klarte å legge det litt vekk før, men nå er det overveldende og jeg skulle gjerne hatt noe råd. 

Jeg har nok alltid vært en bekymret person, men nå tar det helt av. En natt med 7 timer søvn har ikke skjedd på flere år og jeg grusomt sliten. 

Og jeg trenger ikke å høre om hvor dårlig mor jeg er som tenker på at jeg har det grusomt i denne situasjonen også. Det er barnet det er synd på, og det er jeg 100% enig i og det bekymrer jeg meg over hele tiden! 

Anonymkode: c676d...da0

[AnonymBruker]

Helsevesenet har store forventninger til psykologer og jeg syns virkelig ikke at det er alt som kan gjøres hos dem - men problemstillingen din syns jeg bør være høyaktuell for en psykolog å jobbe med. 
 

Tankene og mønstre rundt dette styrer mye av humøret vårt. Personlighetstrekk og evt tidligere opplevelser (traumatiske eller ikke) kan prege hvor aktiverte vi blir og hvordan vi forholder oss til livet. Ville absolutt tatt dette med en psykolog

Anonymkode: 3aa2f...92f

[AnonymBruker]

Føler med deg, da det er beintøft å stå i utfordringer med barn over tid. 
kanskje du kjenner på en sorg? 
 

Anonymkode: d1b06...131

[AnonymBruker]

Du må tenke på den tiden dere har sammen og nyte de stundene..Få nærhet, og bygg dermed ungen sterkere. Bekymring som går ut over humøret hjelper ingen. Er det tøft på skolen, skap glede hjemme..Finn di indre kriger når du må, og forstå at kan være godt, veldig godt mellom slagene. 

Sånn overlevde jeg og ble så nær ungene. 

Dette greier dere sammen..alt. Dyrke dine ting. Husk at du trenger påfyll og ungene trenger en glad mamma. 

Anonymkode: 31519...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helsevesenet har store forventninger til psykologer og jeg syns virkelig ikke at det er alt som kan gjøres hos dem - men problemstillingen din syns jeg bør være høyaktuell for en psykolog å jobbe med. 
 

Tankene og mønstre rundt dette styrer mye av humøret vårt. Personlighetstrekk og evt tidligere opplevelser (traumatiske eller ikke) kan prege hvor aktiverte vi blir og hvordan vi forholder oss til livet. Ville absolutt tatt dette med en psykolog

Anonymkode: 3aa2f...92f

Ts

 Takk, skal vurdere det. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Føler med deg, da det er beintøft å stå i utfordringer med barn over tid. 
kanskje du kjenner på en sorg? 
 

Anonymkode: d1b06...131

Kjenner absolutt på en sorg. Når jeg til en viss grad har akseptert en diagnose, kommer det en til. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må tenke på den tiden dere har sammen og nyte de stundene..Få nærhet, og bygg dermed ungen sterkere. Bekymring som går ut over humøret hjelper ingen. Er det tøft på skolen, skap glede hjemme..Finn di indre kriger når du må, og forstå at kan være godt, veldig godt mellom slagene. 

Sånn overlevde jeg og ble så nær ungene. 

Dette greier dere sammen..alt. Dyrke dine ting. Husk at du trenger påfyll og ungene trenger en glad mamma. 

Anonymkode: 31519...481

Du har så rett. Og jeg prøver virkelig. Tror jeg får det til også (stort sett), men det er beintøft å stå i. Jeg har ikke noe som gir noe særlig påfyll lenger dessverre. Lever i et slags alarmberedskap tror jeg for alt som må følges opp og sykdommer som gjør at jeg må gjøre tiltak som kan skje når som helst. 

Du har vært god! ❤️

Anonymkode: c676d...da0