Barn med dårlig humør

[AnonymBruker]

Litt usikker på hvordan jeg skal formulere dette. Men er det noen som har erfaring med barn med «tungsinn»? (Av mangel på bedre ord) Datter 12,5 år, hatt en stabil og normal oppvekst. Alltid hatt venner, men hun har også vært kjent som den som skaper drama i venninnegjengen. Snakker jevnlig med henne om det er ting som plager henne. Det er det ikke. Ikke utover småting som er normalt. 

Hun kan fort bli sur og irritert, også på venner. Men spesielt på oss foreldre. Noe kan man jo avskrive på pubertet, men hun har egentlig vært slik siden hun var liten. Blir fort fornærmet, og føler veldig på at alle andre utestenger. Ser egentlig kronisk sur ut. Er litt sjenert, så hun tar svært sjeldent kontakt og iniativ når hun møter nye folk. Så da er det jo ikke rart hun føler seg utestengt, det er jo ikke alle som tør ta kontakt med en jente som ser skeptisk og sur ut. 
 

Og humøret hennes er til tider ikke til å holde ut. Hun drar oss ned, hele familien. Alt og alle er teite. Har forsøkt å snakke med henne jevnlig over flere år om hvor viktig det er å forsøke å ta litt kontakt selv også. Gi et smil. Og jeg forstår at hun til tider føler seg usikker og sjenert, spesielt som (snart)tenåring. Men hun gir bare ingenting av seg selv, og synes det er vanskelig når hun da selv ikke blir inkludert. Hun har andre søsken som ikke er slik, både eldre og yngre. Så jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva vi burde ha gjort annerledes, eller hvordan vi skal veilede henne videre.

Jeg ser jo at de «blide» barna som tør ta kontakt finner hverandre, og det er mye grupperinger allerede. Og da er ikke hun førstevalget. Har diskutert det med skolen, og de ser jo det samme, men forsøker hjelpe der de kan. 
 

Noen med erfaring? 

Anonymkode: f2ca7...f96

[AnonymBruker]

Er hun autistisk?

Har du prøvd å ikke gå rundt grøten, men korrigere der og da?

Anonymkode: 0efd4...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er hun autistisk?

Har du prøvd å ikke gå rundt grøten, men korrigere der og da?

Anonymkode: 0efd4...edc

Tror ikke hun er autist nei. Har liksom ikke tenkt den tanken. Burde ikke bhg/skole/helsestasjon reagert da? Aldri fått noen indikasjoner på det.

Har forsøkt korrigere ja, men ender ofte med at hun blir lyn forbanna, og sier at ikke vi forestår henne eller godtar henne. Har forsøkt ta opp hendelsene der vi har korrigert henne i «fredstid» også, men føler ikke vi når inn. 
 

ta

Anonymkode: f2ca7...f96

[AnonymBruker]

Føler med deg.  Har ei slik jeg også. Andre barnet er motsatt. Det er krevende, ass.

Anonymkode: 3eb78...7f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Føler med deg.  Har ei slik jeg også. Andre barnet er motsatt. Det er krevende, ass.

Anonymkode: 3eb78...7f2

Hvor gammel er din? Alltid vært slik? 
 

ts

Anonymkode: f2ca7...f96

[AnonymBruker]

Hun er veldig ung og det jeg skal nevne er veldig i "vinden" men min umiddelbare tanke er potensielt unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg tenker jo at det er verdt å involvere PPT i første omgang. Dette er jo ting som mest sannsynlig bare vil forsterkes med tenårene og gjennom puberteten.  

Anonymkode: 926b0...ab7

[AnonymBruker]

Hvorfor kaster dere diagnoser hytt og pine hver gang noen spør om slike ting. Dette gjør meg så forbanna 🤬.

 

Til TS! Snakk med helsesøster og lege. Kanskje hun kan få henvisning til BUP. Er det noe datteren din trenger så er det å bli sett og hørt. Disse instansene kan hjelpe dere på veien.

Anonymkode: 1f5cc...c92

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror ikke hun er autist nei. Har liksom ikke tenkt den tanken. Burde ikke bhg/skole/helsestasjon reagert da? Aldri fått noen indikasjoner på det.

Har forsøkt korrigere ja, men ender ofte med at hun blir lyn forbanna, og sier at ikke vi forestår henne eller godtar henne. Har forsøkt ta opp hendelsene der vi har korrigert henne i «fredstid» også, men føler ikke vi når inn. 
 

ta

Anonymkode: f2ca7...f96

Det er ikke sikkert autisme blir fanget opp hos jenter, da symptomer hos jenter er mindre kjent. Lurte på det siden autister kan ha anderledes mimikk (og derfor se sure eller sinte ut selv om de ikke er det). Du nevner også problemer med det sosiale, ikke tar initiativ, ikke gir av seg selv,  ikke forstår ditt perspektiv eller tar til seg veiledning.

 

Anonymkode: 0efd4...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor kaster dere diagnoser hytt og pine hver gang noen spør om slike ting. Dette gjør meg så forbanna 🤬.

 

Til TS! Snakk med helsesøster og lege. Kanskje hun kan få henvisning til BUP. Er det noe datteren din trenger så er det å bli sett og hørt. Disse instansene kan hjelpe dere på veien.

Anonymkode: 1f5cc...c92

For min del så nevner jeg unnvikende personlighetsforstyrrelse, fordi jeg gjenkjenner meg veldig igjen i TS sin beskrivelse, og dette er en diagnose jeg selv har fått påvist. Det er ikke uten grunn at jeg skriver "potensielt" det er jo nettopp fordi jeg ikke påstår 100% at det garantert er en sånn diagnose. Du skriver selv at hun kanskje kan få en henvisning til BUP, og en henvisning til BUP får man ikke med mindre man mistenker en diagnose. Dvs at du selv indikerer en diagnose, uten at du nødvendigvis spesifiserer hvilken, så du er vel kanskje ikke så mye bedre selv 😉

Anonymkode: 926b0...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For min del så nevner jeg unnvikende personlighetsforstyrrelse, fordi jeg gjenkjenner meg veldig igjen i TS sin beskrivelse, og dette er en diagnose jeg selv har fått påvist. Det er ikke uten grunn at jeg skriver "potensielt" det er jo nettopp fordi jeg ikke påstår 100% at det garantert er en sånn diagnose. Du skriver selv at hun kanskje kan få en henvisning til BUP, og en henvisning til BUP får man ikke med mindre man mistenker en diagnose. Dvs at du selv indikerer en diagnose, uten at du nødvendigvis spesifiserer hvilken, så du er vel kanskje ikke så mye bedre selv 😉

Anonymkode: 926b0...ab7

Jeg la merke til at du var forsiktig i responsen din. Den var fin den, men jeg ser så utrolig mange andre steder som er så utrolig bastant på at dette må være sånn og sånn diagnose.

Her skal jeg innrømme at tantrumet mitt kom litt for kjapt. Men kanskje det har forebygget at tråden skal fylles opp med slikt.

Ja, kjenner det igjen på mitt barn slik hn var før jeg oppsøkte hjelp for henne. Barn og unges psykiske helse er jeg veldig opptatt av og har etterhvert mye erfaring med det. Det er så utrolig viktig at fagfolk blir kontaktet og ikke masse teorier fra mennesker som ikke kjenner barnet. Det kan gjøre vondt værre for de bekymrede foreldrene i en sår situasjon.

Ved å kontakte fagfolk kan man se nærmere på om dette er noe man bør utrede videre eller om man skal se det an. Det er også godt mulig at foreldrene får tilbud om veiledning som gjør de i bedre stand til å støtte barnet igjennom dette. 

En ting som er superviktig er å komme i gang så tidlig som mulig. Det er nå det er utfordrende for barnet. 

 

Anonymkode: 1f5cc...c92