Klarer ikke å hente inn forholdet igjen

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke vi klarer det denne gangen. Vi er møkk lei hverandre, og glefser fram og tilbake flere ganger daglig. 

Vi har tre små barn, men de er ikke til stede når vi kjekler. Vi later også som ingenting når de er der. Så vær så snill å ikke la dette handle om «de får med seg mer enn du tror» og denslags. Jeg kjenner mine barn, og har vokst opp med krangling. 

Sakens kjerne er at han er så innmari mye viktigere enn meg. Sykt barn dager, det skjønner han ikke hvordan han skal få til siden han har så mye å gjøre. Planlegge hyggelige aktiviteter for familien? Nei, det må jeg ta. Han har ikke tid til sånt. Han gjør jo så mye for familien med å jobbe hele tiden, og tjene nesten alle pengene (jeg tjener mye dårligere). 

Han mansplainer, sukker og himler med øynene hvis jeg sier noe som ikke umiddelbart er musikk i hans ører. Man skal helst være sprudlende og positiv bestandig, selv om ting ikke ligger til rette for det. 

Når jeg ser han her hjemme, så sitter han enten og gjesper. Eller så sitter han på do. Eller så snakker han om jobb. Han er totalt uinteressert i meg, sånn egentlig. Det hender han spør om ting av og til fordi han vet det forventes, men det er lett å se at han ikke et interessert i det hele tatt. I forrige uke måtte jeg til lege for å bli kvitt en betennelse, han spurte ikke en eneste gang de kommende dagene om hvordan jeg følte meg. Selv om jeg også måtte passe *ta da* syke barn. Det var en tøff periode, men han tenkte kun på seg og sitt. 

Vi har ingen avslastning og kan ikke prioritere tid for oss selv. Vi har også vært i terapi før, det var ikke for oss.

Noen med erfaringer?

 

Anonymkode: 4688c...083

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke vi klarer det denne gangen. Vi er møkk lei hverandre, og glefser fram og tilbake flere ganger daglig. 

Vi har tre små barn, men de er ikke til stede når vi kjekler. Vi later også som ingenting når de er der. Så vær så snill å ikke la dette handle om «de får med seg mer enn du tror» og denslags. Jeg kjenner mine barn, og har vokst opp med krangling. 

Sakens kjerne er at han er så innmari mye viktigere enn meg. Sykt barn dager, det skjønner han ikke hvordan han skal få til siden han har så mye å gjøre. Planlegge hyggelige aktiviteter for familien? Nei, det må jeg ta. Han har ikke tid til sånt. Han gjør jo så mye for familien med å jobbe hele tiden, og tjene nesten alle pengene (jeg tjener mye dårligere). 

Han mansplainer, sukker og himler med øynene hvis jeg sier noe som ikke umiddelbart er musikk i hans ører. Man skal helst være sprudlende og positiv bestandig, selv om ting ikke ligger til rette for det. 

Når jeg ser han her hjemme, så sitter han enten og gjesper. Eller så sitter han på do. Eller så snakker han om jobb. Han er totalt uinteressert i meg, sånn egentlig. Det hender han spør om ting av og til fordi han vet det forventes, men det er lett å se at han ikke et interessert i det hele tatt. I forrige uke måtte jeg til lege for å bli kvitt en betennelse, han spurte ikke en eneste gang de kommende dagene om hvordan jeg følte meg. Selv om jeg også måtte passe *ta da* syke barn. Det var en tøff periode, men han tenkte kun på seg og sitt. 

Vi har ingen avslastning og kan ikke prioritere tid for oss selv. Vi har også vært i terapi før, det var ikke for oss.

Noen med erfaringer?

 

Anonymkode: 4688c...083

Gå fra hverandre. 

Du,han og barna får det bedre.

Alltid styr i starten,praktisk. men det går deg til.

Man kan ikke leve i dårlig forhold, barna merker stemningen!!! Tro meg😞

Anonymkode: e2795...8fb