Stikk fingern i jorda!

[Gjest Jalileh]

Dette er ikke akkurat hva jeg kaller ydmykhet.

Enig med deg på en del punkter. Vi har det veldig godt. Men som hun over meg sier, lykken er relativ. En vil alltid sammenligne opplevelsene en har med hva en er vant til. Og mennesker vil alltid strebe etter å få det bedre, uansett hvor bra de har det.

Men jeg er enig i at mer kunnskap er nødvendig. -Mange er ikke  oppmerksomme på hvor særegen og spesiell situasjonen er i Norge. Og på hvilke grusomheter mange blir utsatt for rundt om i verden. 

Samtidig er det fysisk umulig å smile og stråle alltid.

Vi er alle ansvarlige. Alle som evner det bør gi økonomisk bistand.

Men jeg er ikke så veldig fan av typen argumenter "Spis maten din. Tenk på de sultne barna i Afrika".

Jeg blir ikke i spesielt mye bedre humør av å tenke på hvor godt jeg har det i forhold til de millionvis av menneskene som lider. Tvert imot.

←

Hva er det som ikke er ydmykhet? :klø:

Og som jeg skriver, som en del her overser...nå må man sette ting i perspektiv.

Og man trenger ikke å dra helt ned til Afrika for å gjøre det. Er vel bare å se seg litt rundt, det.

Jeg mener ikke at man skal smile og stråle alltid. Hvor står det?

Jeg har dårlige dager selv jeg... Jeg sikter ikke til deprimerte personer, eller folk som innimellom har en dårlig dag, men til sytete personer. Personer med et generelt negativt syn på livet.

Trodde jeg skrev det ganske klart i hovedinnlegget mitt?

[Gjest Jalileh]

Tror det er veldig vanskelig jeg. Og veldig forskjellig fra person til person, og hva de har opplevd tidligere.

Min beste veninne hadde det utrolig bra hjemme, var høyt elsket og beskyttet og møtte ikke motgang. Den dagen hun ble dumpet første gang, tok hun det veldig tungt. Mens jeg har hatt en grusom barndom, og når en gutt dumpet meg, så spilte det ingen rolle. Så vi er veldig forskjellige.

Og jeg kan da klage over lite penger og dårlig jobb eller lignende. Selv om jeg vet jeg har det utrolig bra. Men det ligger nok noe i det at vi aldri blir fornøyde og hele tiden ønsker oss mer. Nå går ikke jeg rundt og er negativ da, jeg er stort sett en veldig posetiv person. Og jeg bryr meg oppriktig om mine venner og familie.

←

Jeg vet at slike ting varierer fra person til person. Det er også derfor jeg sier gjentatte ganger at man må sette ting i perspektiv.

Ja, jeg forstår godt poenget ditt. At slikt handler om livserfaring osv osv... Og igjen sier jeg da...sett ting i perspektiv (snakker generelt, ikke nødvendigvis til deg).

[Gjest Sukkerert]

Du lurte på hvorfor jeg mener at dette ikke er ydmykhet:

Den fineste egenskapen et menneske kan ha er å være ydmyk. Den egenskapen har jeg heldigvis.

←

Her er defenisjonen jeg fant på å være ydmyk:

ydmyk from, underdanig og med små tanker om seg selv: være ydmyk i sinnet / jeg (ɔ: Jesus) er saktmodig og ydmyk av hjertet (Matt. 11.29) / be ydmykt om tilgivelse / en ydmyk bønn, takk; man blir ydmyk overfor naturens velde ɔ:erkjenner sin egen ringhet og begrensning; – ( spøkef.) jeg er Deres ydmyke tjener

Du skriver at du har en av de beste egenskapene et menneske kan ha. Men å være ydmyk, som vi ser over, handler om å ha små tanker om seg selv.

Ved å skrive som du gjør, mener jeg du beviser det motsatte. Å hevde at du har en av de beste egenskapene et menneske kan ha -ydmykhet- er en selvmotsigelse.

Endret 10. februar 2006 av Sukkerert

[Gjest Gjest]

skjønner hva du mener senorita.

jeg er enslig mor til to barn.leier en driiitdyr leilighet,og har ikke en gang eget soverom.MEN jeg har da tross alt en fin leilighet til min lille familie.

jeg sover godt om natta,det samme gjør mine barn.

vi skal selvfølgelig være glad for at vi har høy levestandard i norge,men vi er for lite reflektert.det er ingen selvfølge for menneskene på jorda vår å ha det så godt som vi.husker ikke om det var så mye som 50% av jordas befolkning som sulter f.eks.

da blir det litt kvalmt med syting og klaging....

vi glemmer det hele tiden,det at vi har det så godt.

[Gjest Pi]

At afrikanere generellt anser seg som lykkeligere enn det vi gjør, er tatt fra en undersøkelse som ble omtalt i de store norske nettavisene en gang nå siden jul (sånn ca.).Kan dessverre ikke gi bedre referanse, men det ble nettopp fremhevet det eiendommelige at folk med liten velstand og materielle goder selv opplevde seg lykkelige (og på samme skala scoret altså europeere lavere, til tross for at vi skulle ha alle materielle og sosiale forutsetninger til å virkelig ha det bra og sette pris på livet slik det er).

Til en eller annen: Selvklart er kjærlighetssorg ille. Selvsagt skal vi ta det på alvor. Men SE DET I PERSPEKTIV TIL vanlige levevilkår mange steder i verden der folk jobber for luselønn og er reellt fattige, så er faktisk en kjærlighetssorg noe man mer klarer å leve med(de fleste av oss vet det går over etter en stund), enn om landeieren kaster deg ut av skuret der du bor med familien fordi du ikke har penger å betale leie, og fordi det ikke er mulig å jobbe nok timer i døgnet for å tjene det inn.Det finnes nok av andre eksempler.

Og når man vet at forholdene for mennesker er så forskjellige andre steder enn her, så blir det litt meningsløst å høre på venninner som har hengt seg opp i et minimalt vektproblem, eller nesen har feil fasong og de kan ikke leve hvis ikke de får en miniatyrhund (eller de kan ikke leve dersom de ikke blir kvitt beistet) osv.

Vi syter fordi vi ikke har råd til å dra på by'n i helga, eller ikke akkurat nå før OL har råd til flatskjerm. Og surmuler fordi det er feil farge på baderomsflisene våre.

[Gjest Jalileh]

Du lurte på hvorfor jeg mener at dette ikke er ydmykhet:

Her er defenisjonen jeg fant på å være ydmyk:

ydmyk from, underdanig og med små tanker om seg selv: være ydmyk i sinnet /  jeg  (ɔ: Jesus)  er saktmodig og ydmyk av hjertet (Matt. 11.29) /  be ydmykt om tilgivelse /  en ydmyk bønn, takk;  man blir ydmyk overfor naturens velde ɔ:erkjenner sin egen ringhet og begrensning; – ( spøkef.)  jeg er Deres ydmyke tjener

Du skriver at du har en av de beste egenskapene et menneske kan ha. Men å være ydmyk, som vi ser over, handler om å ha små tanker om seg selv.

Ved å skrive som du gjør, mener jeg du beviser det motsatte. Å hevde at du har en av de beste egenskapene et menneske kan ha -ydmykhet- er en selvmotsigelse.

←

Det handler da ikke om å bare undertrykke seg selv, men om å respektere andre.

Som du ser så kan ydmyk bety så mangt. Du valgte å tolke meg pga at ydmykhet kan stå for det å ha små tanker om seg selv.

Men igjen...dette er jo ingen bombe. Vi er tross alt på kvinneguiden.

Jeg er så sterk jeg, at jeg ikke har noe problem med å kunne være "liten" uten å bli "liten".

[Gjest Jalileh]

skjønner hva du mener senorita.

jeg er enslig mor til to barn.leier en driiitdyr leilighet,og har ikke en gang eget soverom.MEN jeg har da tross alt en fin leilighet til min lille familie.

jeg sover godt om natta,det samme gjør mine barn.

vi skal selvfølgelig være glad for at vi har høy levestandard i norge,men vi er for lite reflektert.det er ingen selvfølge for menneskene på jorda vår å ha det så godt som vi.husker ikke om det var så mye som 50% av jordas befolkning som sulter f.eks.

da blir det litt kvalmt med syting og klaging....

vi glemmer det hele tiden,det at vi har det så godt.

←

Syns det er så fint å se andre tenke sånn.

[Gjest Jalileh]

Det virker som om en del her som har svart i denne tråden ikke skjønner at hovedpoenget mitt handler om å sette ting i perspektiv. Står ikke det i både hovedinnlegget og i overskriften a? :klø:

[Gjest Sukkerert]

Ydmykhet går en del på å ikke sette seg selv over andre.

[Gjest Jalileh]

Ydmykhet går en del på å ikke sette seg selv over andre.

←

Og jeg setter meg selv ovenfor andre...fordi? Fordi jeg selv klarer å se at jeg er ydmyk? Fordi jeg blir oppgitt over at folk klager over små bagateller?

Du må jo nesten forklare dine argumenter.

[Gjest Embla s]

Hva feiler folk som ikke kan glede seg på andres vegne? Hva feiler folk som ikke hører på meg og om hvordan min dag har vært?

Hvorfor spør folk i det hele tatt når de ikke er interresert i å høre svaret?

Jeg spør sjeldent en person om hvordan dagens hans/hennes har vært hvis jeg ikke bryr meg. Jeg misbruker faktisk ikke den setningen.

Jeg kjenner en del som er sånn.

Som kun tenker på seg selv, og på sine problemer. Problemene de har er også små i mine øyne.

De som jeg snakker om har det bra økonomisk (dvs: har et sted å bo, har mat og har mulighet til å ta seg en ferie, osv). De har enten en jobb, eller går på skole og har fremgang i livet. Altså, stort sett et godt liv...med både ups and downs (noe alle har...det har dem ikke fått med seg tror jeg).

Joda, alle kan ha dårlige dager, men man få sette ting i perspektiv.

Klarer man ikke det tror jeg at veien til lykken vil bli utrolig vanskelig.

Nå tenker jeg ikke nødvendigvis på deprimerte personer eller folk som er syke, men på folk som egentlig har et ganske greit liv rett og slett.

"Hva vet du?" sier vel noen her da.

Nei, selvfølgelig kan det være mye jeg ikke vet. Og depresjoner kan sikkert utarte seg på mange måter, men man vil vel merke det på en annen måte da enn at vedkommende bare sitter og skuer på navelen sin.

I frykt for å høres ut som en bedreviter og en "krig&frederveldigdumtogsånn", så syns jeg ikke at man skal tillate seg selv å bli sure og grinete for "fisleting".

"Fisleting" kan være alt i fra at man ikke får den gutten/dama man vil ha, at man ikke tjener bedre enn hva man gjør, at man er lei skolen (herregud, du går da på skolen i det minste), at jeg ikke fikk være med gutta på guttetur (for jeg hadde jo andre forpliktelser), at spritflaske mi knuste på vei hjem fra polet, osv.

Dette var kun noen eksempler.

Poenget mitt er at folk vet ikke hvor godt de har det.

Jeg fant ut at jeg hadde det veldig godt den dagen en venn av meg skøyt en annen venn av meg. Da ble jeg glad i livet.

Og jeg orker ikke henge meg opp i bagateller lenger. Og jeg blir regelrett kvalm av folk som sutrer over ingenting.

Skjønner ikke "dere" at dette går ut over andre folk også?

Hvorfor skal slike mennesker få lov til en dag være så blide og imøtekommende, for så å være sur og muggen dagen etter...hvor da livssituasjonen er akkurat den samme?

Ja, da er det vel opp til meg om jeg vil akseptere å ha slike venner. Det er jeg enig i, men jeg er glad i dem, og håper og tror at folk vokser seg litt mer modne etterhvert som motgangen kommer. Kanskje de blir litt mer ydmyke da?

Den fineste egenskapen et menneske kan ha er å være ydmyk. Den egenskapen har jeg heldigvis.

←

Altså, du skriver her at du blir regelrett kvalm av folk som sutrer over ingenting, og da syns jeg du møter deg selv i døra; er det noe å henge seg opp i da? Du har jo tak over hodet og mat på bordet.. Barna i Afrika bryr seg vel ikke om vennene syter over ingenting, de har nok med å overleve..

Generelt syns jeg ikke noe om folk som dømmer andre og som underkjenner andres gleder og sorger, virkeligheten er subjektiv.

Jeg er blid og positiv en dag, sur og muggen en annen. Selv om jeg ikke har rett til det etter din menning fordi huset mitt står og jeg ikke har mistet jobben over natten. I et globalt perspektiv har jeg ingen grunn til å sutre, men i min subjektive virkelighet lever jeg et liv med oppturer og nedturer, sorger og gleder.

[Gjest Gjest]

Det handler da ikke om å bare undertrykke seg selv, men om å respektere andre.

Som du ser så kan ydmyk bety så mangt. Du valgte å tolke meg pga at ydmykhet kan stå for det å ha små tanker om seg selv.

Men igjen...dette er jo ingen bombe. Vi er tross alt på kvinneguiden.

Jeg er så sterk jeg, at jeg ikke har noe problem med å kunne være "liten" uten å bli "liten".

←

Hva er din definisjon på ydmykhet?

[TNode]

Poenget mitt er at folk vet ikke hvor godt de har det.

Jeg fant ut at jeg hadde det veldig godt den dagen en venn av meg skøyt en annen venn av meg. Da ble jeg glad i livet.

Og jeg orker ikke henge meg opp i bagateller lenger. Og jeg blir regelrett kvalm av folk som sutrer over ingenting.

←

Det er vel sånn at noen trenger å oppleve noe trist for å se hvor godt man egentlig har.

Jeg er i hvertfall blitt mye flinkere til å sette pris på hverdagens små og store gleder etter at jeg opplevde en rimelig trist episode for mange år siden. Selv om det tok meg noen år å "komme over det" og se hvor godt jeg egentlig har det.

[Gjest Jalileh]

Det er vel sånn at noen trenger å oppleve noe trist for å se hvor godt man egentlig har.

Jeg er i hvertfall blitt mye flinkere til å sette pris på hverdagens små og store gleder etter at jeg opplevde en rimelig trist episode for mange år siden. Selv om det tok meg noen år å "komme over det" og se hvor godt jeg egentlig har det.

←

Jo...jeg tror også at man ofte må oppleve noe vondt før man evt. klarer å sette ting i perspektiv, men burde det være nødvendig?

Men men... jeg ser jo nå at det var en mening med at jeg opplevd det jeg opplevde. Og jeg tror ikke jeg ville vært foruten.

Fint å se at andre tenker litt som meg også.

[Gjest Jalileh]

Hva er din definisjon på ydmykhet?

←

Det som en eller annen (Embla?) siterte i fra ordboka. Men det ene behøver ikke å utelukke det andre. Ydmykhet kan bety så mangt. Man må jo se og føle litt på sitasjonen også.

[Gjest Jalileh]

Altså, du skriver her at du blir regelrett kvalm av folk som sutrer over ingenting, og da syns jeg du møter deg selv i døra; er det noe å henge seg opp i da? Du har jo tak over hodet og mat på bordet.. Barna i Afrika bryr seg vel ikke om vennene syter over ingenting, de har nok med å overleve..

Generelt syns jeg ikke noe om folk som dømmer andre og som underkjenner andres gleder og sorger, virkeligheten er subjektiv.

Jeg er blid og positiv en dag, sur og muggen en annen. Selv om jeg ikke har rett til det etter din menning fordi huset mitt står og jeg ikke har mistet jobben over natten.  I et globalt perspektiv har jeg ingen grunn til å sutre, men i min subjektive virkelighet lever jeg et liv med oppturer og nedturer, sorger og gleder.

←

Du forstår ikke poenget du. Jeg har jo skrevet det tydelig i hovedinnlegget mitt at ALLE har oppturer og nedturer. Hva er det du ikke får med deg egentlig? :klø:

Det er da ikke det jeg prater om i det hele tatt.

[Gjest 2324]

Det er da ikke det jeg prater om i det hele tatt. 

←

Hva er det du snakker om da? Tror du må spesifisere det litt nærmere for det er mange som misforstår deg..

[Nelle]

Hva feiler folk som ikke kan glede seg på andres vegne? Hva feiler folk som ikke hører på meg og om hvordan min dag har vært?

Hvorfor spør folk i det hele tatt når de ikke er interresert i å høre svaret?

Jeg spør sjeldent en person om hvordan dagens hans/hennes har vært hvis jeg ikke bryr meg. Jeg misbruker faktisk ikke den setningen.

Jeg kjenner en del som er sånn.

Som kun tenker på seg selv, og på sine problemer. Problemene de har er også små i mine øyne.

De som jeg snakker om har det bra økonomisk (dvs: har et sted å bo, har mat og har mulighet til å ta seg en ferie, osv). De har enten en jobb, eller går på skole og har fremgang i livet. Altså, stort sett et godt liv...med både ups and downs (noe alle har...det har dem ikke fått med seg tror jeg).

Joda, alle kan ha dårlige dager, men man få sette ting i perspektiv.

Klarer man ikke det tror jeg at veien til lykken vil bli utrolig vanskelig.

Nå tenker jeg ikke nødvendigvis på deprimerte personer eller folk som er syke, men på folk som egentlig har et ganske greit liv rett og slett.

"Hva vet du?" sier vel noen her da.

Nei, selvfølgelig kan det være mye jeg ikke vet. Og depresjoner kan sikkert utarte seg på mange måter, men man vil vel merke det på en annen måte da enn at vedkommende bare sitter og skuer på navelen sin.

I frykt for å høres ut som en bedreviter og en "krig&frederveldigdumtogsånn", så syns jeg ikke at man skal tillate seg selv å bli sure og grinete for "fisleting".

"Fisleting" kan være alt i fra at man ikke får den gutten/dama man vil ha, at man ikke tjener bedre enn hva man gjør, at man er lei skolen (herregud, du går da på skolen i det minste), at jeg ikke fikk være med gutta på guttetur (for jeg hadde jo andre forpliktelser), at spritflaske mi knuste på vei hjem fra polet, osv.

Dette var kun noen eksempler.

Poenget mitt er at folk vet ikke hvor godt de har det.

Jeg fant ut at jeg hadde det veldig godt den dagen en venn av meg skøyt en annen venn av meg. Da ble jeg glad i livet.

Og jeg orker ikke henge meg opp i bagateller lenger. Og jeg blir regelrett kvalm av folk som sutrer over ingenting.

Skjønner ikke "dere" at dette går ut over andre folk også?

Hvorfor skal slike mennesker få lov til en dag være så blide og imøtekommende, for så å være sur og muggen dagen etter...hvor da livssituasjonen er akkurat den samme?

Ja, da er det vel opp til meg om jeg vil akseptere å ha slike venner. Det er jeg enig i, men jeg er glad i dem, og håper og tror at folk vokser seg litt mer modne etterhvert som motgangen kommer. Kanskje de blir litt mer ydmyke da?

Den fineste egenskapen et menneske kan ha er å være ydmyk. Den egenskapen har jeg heldigvis.

←

Det er ikke opp til deg å bedømme hvordan andre mennesker skal leve livene sine, hva de skal bli lei seg over, og hva som skal gå inn på dem og ikke.

Lev ditt eget liv, og la andre få leve sitt.

Ydmykhet er å også være ydmyk i forhold til andre -uansett hvordan andre mennesker velger å leve. Ydmykhet er ikke å fordømme andre.

Dersom disse menneskene sliter deg ut fordi de har valgt å leve på en annen måte enn deg kan du velge å forholde deg til andre mennesker i stedet -som lever mer i tråd med hvordan du selv lever/ønsker å leve.

Du har alltid et valg - og alt er opp til deg.

[monikabrx]

Hater folk somspør hvordan det går for så å vende det døve øret til...

Hvis du ikke vil vite, så ikke spør.