Tidligere mobbere. Tenker de over sine handlinger?

[AnonymBruker]

Min bror tok livet sitt for noen år siden. Det har vært veldig tungt og har såklart påvirket oss resten i familien.

Noen ganger kjenner jeg jo at jeg er bitter? Men vet ikke om jeg kan kalle det bitterhet når det faktisk er snakk om at en person tok livet sitt. Men jeg kjenner at jeg er bitter og sur på de som mobbet han. Syns det er skikkelig urettferdig at de skal få barn og ha en familie når de var med på å mobbe en person såpass mye at noe av det de gjorde førte til selvmord. Lurer liksom på om de noen gang i hverdagen tar seg selv i å ha dårlig samvittighet eller om de gir seg fullstendig faen.

Det er vel ikke en rar tanke å ha.. Men føler det ikke blir snakket om. Jeg ble selv mobba. Og hun som mobba meg har utdanna seg som barnehagelærer. Og det syns jeg er rart.. Klart de må få lov å utdanne seg og få ha en jobb..Men jeg stusser jo på om de tar med egne erfaringer videre eller om de later som det aldri skjedde.

Anonymkode: 58103...770

[AnonymBruker]

De unnskylder vel bare seg selv med at de var barn, høhø.. eller hva Anette, som nå er lærer

Anonymkode: 8d871...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min bror tok livet sitt for noen år siden. Det har vært veldig tungt og har såklart påvirket oss resten i familien.

Noen ganger kjenner jeg jo at jeg er bitter? Men vet ikke om jeg kan kalle det bitterhet når det faktisk er snakk om at en person tok livet sitt. Men jeg kjenner at jeg er bitter og sur på de som mobbet han. Syns det er skikkelig urettferdig at de skal få barn og ha en familie når de var med på å mobbe en person såpass mye at noe av det de gjorde førte til selvmord. Lurer liksom på om de noen gang i hverdagen tar seg selv i å ha dårlig samvittighet eller om de gir seg fullstendig faen.

Det er vel ikke en rar tanke å ha.. Men føler det ikke blir snakket om. Jeg ble selv mobba. Og hun som mobba meg har utdanna seg som barnehagelærer. Og det syns jeg er rart.. Klart de må få lov å utdanne seg og få ha en jobb..Men jeg stusser jo på om de tar med egne erfaringer videre eller om de later som det aldri skjedde.

Anonymkode: 58103...770

Jeg er og et mobbeoffer, etter mobbing på nesten hele barne og ung skolen, jeg ble ganske påvirket av det psykisk. Jeg har ikke fått unnskyldning av noen av dem i ettertid, men har ikke kontakt med noen av dem heller. Ikke det at jeg ønsker det heller. Jeg vet ikke hva dem tenker om hvordan dem holdt på å mobbe og ødelegge livene til folk. Noen har kanskje dårlig samvittighet for det, andre tenker kanskje ikke så langt. Jeg var i rettsak mot kommunen for mobbingen og jeg seiret, det gav meg en opptur. Men jeg skulle egentlig vært død jeg også pga mobbingen. Er trist og vondt med alle som tar livet sitt pga mobbing ❤️ 

Anonymkode: 3b857...330

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min bror tok livet sitt for noen år siden. Det har vært veldig tungt og har såklart påvirket oss resten i familien.

Noen ganger kjenner jeg jo at jeg er bitter? Men vet ikke om jeg kan kalle det bitterhet når det faktisk er snakk om at en person tok livet sitt. Men jeg kjenner at jeg er bitter og sur på de som mobbet han. Syns det er skikkelig urettferdig at de skal få barn og ha en familie når de var med på å mobbe en person såpass mye at noe av det de gjorde førte til selvmord. Lurer liksom på om de noen gang i hverdagen tar seg selv i å ha dårlig samvittighet eller om de gir seg fullstendig faen.

Det er vel ikke en rar tanke å ha.. Men føler det ikke blir snakket om. Jeg ble selv mobba. Og hun som mobba meg har utdanna seg som barnehagelærer. Og det syns jeg er rart.. Klart de må få lov å utdanne seg og få ha en jobb..Men jeg stusser jo på om de tar med egne erfaringer videre eller om de later som det aldri skjedde.

Anonymkode: 58103...770

kondolerer så mye med tapet av din bror ❤️ Må være veldig tøft å oppleve det. 

Anonymkode: 3b857...330

[Snop]

Jeg tror veldig mange mobbere angrer senere i livet. Kanskje til og med de fleste? Man er jo ikke den samme som voksen som man var på barne- og ungdomsskolen… de fleste er i hvert fall ikke det. 

[AnonymBruker]

Jeg har tro på at man kan bli en mye bedre person som voksen enn man var som barn. Tror nok mange mobbere angrer bittert på tidligere handlinger. Jeg var aldri en mobber, men hadde mye destruktiv og negativ atferd som barn, hadde det ikke godt med meg selv. Har  blitt en helt annen person som voksen og lever et harmonisk og «ryddig» liv. 
 

Anonymkode: e23c1...127

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har tro på at man kan bli en mye bedre person som voksen enn man var som barn. Tror nok mange mobbere angrer bittert på tidligere handlinger. Jeg var aldri en mobber, men hadde mye destruktiv og negativ atferd som barn, hadde det ikke godt med meg selv. Har  blitt en helt annen person som voksen og lever et harmonisk og «ryddig» liv. 
 

Anonymkode: e23c1...127

Jeg har til og med snakket med folk som benektet at jeg ble mobbet, det er helt grusomt at dem lyver om noe slikt. Jeg vet vel veldig godt hva jeg har opplevd av den mobbingen både fysisk og psykisk. 

Anonymkode: 3b857...330

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har tro på at man kan bli en mye bedre person som voksen enn man var som barn. Tror nok mange mobbere angrer bittert på tidligere handlinger. Jeg var aldri en mobber, men hadde mye destruktiv og negativ atferd som barn, hadde det ikke godt med meg selv. Har  blitt en helt annen person som voksen og lever et harmonisk og «ryddig» liv. 
 

Anonymkode: e23c1...127

En kan ikke tro, en må vite. Er det som gjelder. 

Anonymkode: 3b857...330

[AnonymBruker]

Jeg tipper mange ikke vet om det. De husker nok ikke helt hva som skjedde og trodde aldri før, og i alle fall ikke nå, at det var så ille. Kanskje de husker at det var noen på barneskolen de ikke likte, kanskje de tenker at de ikke var så inkluderende, men at det ikke var mulig i den situasjonen som var vanskelig for dem og? 

Jeg bare gjetter fra mitt ståsted der jeg i ettertid har sett at andre kanskje opplevde mobbing uten at jeg kjente det igjen fra sidelinjen som barn.

Anonymkode: dc324...ec6

[AnonymBruker]

Snop skrev (12 minutter siden):

Jeg tror veldig mange mobbere angrer senere i livet. Kanskje til og med de fleste? Man er jo ikke den samme som voksen som man var på barne- og ungdomsskolen… de fleste er i hvert fall ikke det. 

Jeg håper jo de angrer. Og klart man ikke er helt den samme, men samtidig så husker jeg jo selv hva jeg tenkte på den tiden og har jo igrunnen den samme holdningen i dag. 

Anonymkode: 58103...770

[AnonymBruker]

Dem skulle bare visst hvor mange liv dem har ødelagt og skadet. Foregår mobbing fra barnehagen til aldershjem dessverre. 

Anonymkode: 3b857...330

[Mayer]

Jeg er en tidligere mobber. Holdt på ca 2-3 år på ungdomsskolen. Jeg sa en del dumme ting og hermet ettet folk på en ufin måte, uten at jeg tenkte over at dette faktisk gjør noe med et menneske

 

Jeg tenker regelmessig over dette som voksen og skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre om på det. Det gikk etter hvert opp for meg at dette sårer andre mennesker og jeg har bestemt meg for å gjøre ALT JEG KAN for å ikke såre noen mer. Nå er jeg godt likt (tror jeg) og folk beskriver meg som en snill person "uten et vondt gen". 

Endret 29. april av Mayer

[harma]

Jeg har vokst opp med en jevnaldrende gutt litt lenger bort i veien, som jeg var ganske god venn med på barneskolen. Da vi begynte på ungdomsskolen begynte mobbingen: vi måtte ta buss til ungdomsskolen og han gikk på et stopp etter meg. I tre år laget han brekningslyder når han så meg på bussen, satte seg gjerne på setet bak meg for så å sparke hardt i seteryggen min de 20 minuttene bussturen tok, kline tyggis i håret mitt osv. 

Jeg har i ettertid hatt store problemer med å stole på folk og slippe de innpå meg, men jeg har klart meg veldig bra i livet, tross alt. Etter å ha bodd borte pga studier og jobb noen år, har jeg flyttet tilbake til hjemstedet. Han bor fremdeles her, det samme gjør flere av de vi tok buss med den gangen og som var vitner til det han gjorde. Han var så høylytt at de kan ikke ha unngått å se og høre det. Både han og jeg har nå barn i samme klasse, sammen med et par av de som bevitnet mobbingen. 
 

Jeg har aldri konfrontert ham eller noen av de andre, men har ofte lurt på om han (og de) husker hva som har skjedd, om de lurer på hvordan jeg egentlig hadde det de årene, om de i det hele tatt tenker på det som skjedde, og hvorfor de andre aldri sa noe, stoppet ham eller i alle fall sa noe til meg når jeg satt og gråt på bussen. I dag unngår jeg alt av bygdefester og andre sosiale ting i bygda som ikke har noe med barna å gjøre, og blir sikkert sett på som rar og et asosialt utskudd, men jeg orker ikke å bruke mer tid med de enn jeg må, og har aller mest lyst til å flytte vekk. 

Endret 28. april av harma

[AnonymBruker]

Syns det er skikkelig trist å høre andre sine erfaringer. Tenk om det bare IKKE skjedde. Blir så forbanna av å tenke på det. Det er så sinnsykt unødvendig og stygt. Man mister jo bare troen  på alt og alle når ingen tar opp kampen og det aldri blir tatt seriøst.

Anonymkode: 58103...770

[AnonymBruker]

Mobbingen har gitt meg Ptsd og andre diagnoser dessverre. fuck them.

Anonymkode: 3b857...330

[AnonymBruker]

Vi kalte det erting når vi var små. Men jeg husker det gikk mye ut over samme personer. Det er veldig trist å tenke på, det var ikke ondt ment. Lærere og foreldre er heldigvis flinkere i dag, men langt fra flinke nok. Spesielt ikke foreldre tror jeg. 

Anonymkode: 33053...6c4

[AnonymBruker]

Vi hadde en som det gikk hardt ut over og den som sto bak det reiste seg opp på gjenforeningsfesten 20 år etterpå og beklaget sin oppførsel og at han hadde dratt med seg andre inn i mobbingen så ja, noen angrer.

Anonymkode: 335d7...f05

[AnonymBruker]

Ved å vite om det onde her i verden, står dere i alle fall nærere Gud. For dere er veien til evig liv kortere. Mobberne vil nok ganske sikkert aldri finne Gud. For de har et liv av glede og vil aldri lete. Gud tillater menneskets frie vilje og mange gode vil oppleve vonde ting på grunn av det, men vit at han alltid trekker til seg de som er sine.

Anonymkode: 49843...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi hadde en som det gikk hardt ut over og den som sto bak det reiste seg opp på gjenforeningsfesten 20 år etterpå og beklaget sin oppførsel og at han hadde dratt med seg andre inn i mobbingen så ja, noen angrer.

Anonymkode: 335d7...f05

Jeg klarte ikke å gå i noe gjenforeningsfest etter skoletiden. Hva skal jeg komme der og feire for da? Når jeg ble mobbet og utestengt. Nei jeg har ingenting med dem å gjøre.

Anonymkode: 3b857...330

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ved å vite om det onde her i verden, står dere i alle fall nærere Gud. For dere er veien til evig liv kortere. Mobberne vil nok ganske sikkert aldri finne Gud. For de har et liv av glede og vil aldri lete. Gud tillater menneskets frie vilje og mange gode vil oppleve vonde ting på grunn av det, men vit at han alltid trekker til seg de som er sine.

Anonymkode: 49843...7e6

Jeg er et Guds barn. Han reddet meg fra evig fortapelse. Han kalte meg til seg ❤️ 

Anonymkode: 3b857...330