Får tenåringene alt de ønsker?

[AnonymBruker]

Vi har en bevisst tenåring. Nå forventes det innkjøp av nye sko, prislapp 1800 kroner. De gamle begynner å bli slitte, og kostet godt over 1000 kroner for 1 års tid siden. De er mye brukt og alt det der, men synes 1800 er så mye for et par sko.

Tenåringen bidrar lite med oppgaver, og hvis noe ønskes utført, blir det en "kamp".

Skulle så gjerne fått h*n til å forstå dette med å bidra hjemme vs. innkjøp, men unnskyldningene er mange (det kan jeg gjøre, søsken, får gode karakterer osv.). Hadde det vært mer velvilje til å bidra, hadde jeg vært mer innstilt på å kjøpe dyre ting. 

Andre som har det slik, og har tips? 🙈 

Anonymkode: ce020...70f

[AnonymBruker]

Nei, de får ikke alltid det de ønsker. Jeg sier hva jeg maks er villig til å betale og resten må de dekke selv. Til jul og bursdag kan de godt få dyrere klær og sko, men jeg betaler ikke hva som helst bare fordi de synes ett merke er bedre enn andre.

Anonymkode: 33083...8e9

[-venter-]

Da hadde jeg gitt 1000kr til nye sko også måtte de ha tjent/bidratt med de 800kr siste. 

[AnonymBruker]

Tenåringen får sko, klær og utstyr innenfor rimelighetens grenser. Vil hun ha sko til nærmere 2000,- , Norrøna-jakke, PP-genser, Trimtex-bukser etc. så må hun minst spare halvparten selv. Og hun hjelper en god del til hjemme (støvsuger, går ut med søpla, hjelper til med å handle / bære varer, rydde kjøkkenet osv.). 

Anonymkode: d10e3...a63

[AnonymBruker]

Nei. De får alt de trenger og litt til. Men ønsker de seg andre ting så må de bidra selv. 

Man MÅ ikke ha sko til 1800,- 

Vil de ha, må de bidra. Ellers får de klare seg med det som de får. 

Anonymkode: 0e1cd...228

[AnonymBruker]

Du kan gi et tilskudd og så må de spare resten selv. 

Hvordan skal de ellers forstå hva ting koster?

Anonymkode: e47bd...b1e

[AnonymBruker]

Her i huset får de en viss sum til sko feks, så må de dekke resten selv om de vil ha spes sko/merke. Jeg bruker ikke 1800kr på sko, men kan betale 1000kr, så må de dekke resten selv. 

Samtidig legger jeg til rette for at de kan gjøre det. De får betalt for oppgaver. De får hjelp til å komme seg på jobb. (En er dommer i idretten og en annen er hjelpetrener der de får litt lommepenger fra klubben). 

Anonymkode: 3f7e4...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har en bevisst tenåring. Nå forventes det innkjøp av nye sko, prislapp 1800 kroner. De gamle begynner å bli slitte, og kostet godt over 1000 kroner for 1 års tid siden. De er mye brukt og alt det der, men synes 1800 er så mye for et par sko.

Tenåringen bidrar lite med oppgaver, og hvis noe ønskes utført, blir det en "kamp".

Skulle så gjerne fått h*n til å forstå dette med å bidra hjemme vs. innkjøp, men unnskyldningene er mange (det kan jeg gjøre, søsken, får gode karakterer osv.). Hadde det vært mer velvilje til å bidra, hadde jeg vært mer innstilt på å kjøpe dyre ting. 

Andre som har det slik, og har tips? 🙈 

Anonymkode: ce020...70f

Virkelig glad mine tenåringer ikke er slik. De blir glad og fornøyd med klær fra hennes & maurits eller sko fra sportshopen eller obs🙏❤

Anonymkode: 5284e...3a4

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg kjøper ikke merkeklær eller -sko til ungene utenom bursdag/jul. Vil de ha det ellers i året, må de betale selv. Hvor mye de må bidra med selv, kommer an på hva de faktisk trenger. Trenger de nye sko, og vil ha et spesielt merke som er dyrt, må de betale halvparten selv. Trenger de ikke nye sko, men bare vil ha fordi de er fine, må de betale alt selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Virkelig glad mine tenåringer ikke er slik. De blir glad og fornøyd med klær fra hennes & maurits eller sko fra sportshopen eller obs🙏❤

Anonymkode: 5284e...3a4

Heldig deg.Her er det merkeklær og dyre sko.

Anonymkode: dffad...01c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har en bevisst tenåring. Nå forventes det innkjøp av nye sko, prislapp 1800 kroner. De gamle begynner å bli slitte, og kostet godt over 1000 kroner for 1 års tid siden. De er mye brukt og alt det der, men synes 1800 er så mye for et par sko.

Tenåringen bidrar lite med oppgaver, og hvis noe ønskes utført, blir det en "kamp".

Skulle så gjerne fått h*n til å forstå dette med å bidra hjemme vs. innkjøp, men unnskyldningene er mange (det kan jeg gjøre, søsken, får gode karakterer osv.). Hadde det vært mer velvilje til å bidra, hadde jeg vært mer innstilt på å kjøpe dyre ting. 

Andre som har det slik, og har tips? 🙈 

Anonymkode: ce020...70f

Ja vi gir selvsagt mye sko nær det trengs og betaler 1800

Anonymkode: ab143...7e1

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. De får beskjed om hvilken sum som er aktuell og må skaffe resten selv dersom de vil ha mer. Men de må uansett bidra hjemme, hadde de sluttet med det hadde de fått det billigste av alt basic (klær, sko, mat) og ingenting ekstra noengang før de skjerpet seg. Altså ingen lommepenger heller. 

Anonymkode: 511c8...731

[AnonymBruker]

Han tar det han får.

Anonymkode: fa147...017

[AnonymBruker]

Får en sum til formålet, så får de jobbe for resten om prisen er høyere enn vi er villige til å betale. 

Anonymkode: 7fe24...f53

[Vanja2345]

Jobber og tjener egne penger til sånt. Han er gutt, 15 år. Får det nødvendige av meg. Vil han ha noe dyrt og spesielt får han fikse det selv 

[AnonymBruker]

Tja...

Ungdommene i hus får det de trenger. Og de får mulighet til å påvirke hva de får.

Det vil ikke si at vi ukritisk kjøper merkeklær eller en spesiell type sko, om ønskene deres er unødvendig dyre.

Men...
Jeg kan fint kjøpe et par sko til 1800kr til en tenåring. De bruker tross alt voksenstørrelser, og det koster dermed voksenpriser.
Forutsetningen er at skoene har en kvalitet som gjør dem verd prisen. Og selvfølgelig at dette er sko som kommer til å bli brukt. Mye og over en del tid.
Jeg kjøper heller et par sko til tenåringen til 1800kr, som brukes daglig (vår, sommer, høst og vinter) i et år til de er utslitt. Som jeg vet er vanntette og har godt grep. Enn å kjøpe 4-5 par sko til forskjellig bruk, der det er "krig" om å få på "regnskoene" når det regner, og vinterskoene når det er kaldt. (Og de ikke-vanntette sommerskoene brukes så fort jeg ikke er der og bestemmer.)
For det ville fort ha kostet 4-5000kr, og gitt meg mindre trygghet på at ungdommen brukte egnet type sko.

Så her blir det en balanse, tenker jeg.
Ungdommen får velge stil, jeg får velge kvalitet og kostnadsnivå.
Som regel blir vi enige.

Oftest er både jeg og ungdommen prisbevisste, så vi kjøper ofte det man vil ha på salg. Etter å ha vurdert aktuelle alternativer.

Og tilsvarende på klær.
Har de behov for klær forsøker vi å finne "best mulig kvalitet, i riktig stil, til lavest mulig pris".
Ønsker de dyre klær fordi "alle andre har" må de bidra selv, ønske seg i gaver, ønske seg pengebidrag til, eller vente til prisen synker. Spesielt om det ikke er sammenheng mellom behov, kvalitet og pris.
 

Anonymkode: 94638...620

[AnonymBruker]

Kommer litt an på hva det er. Han får sko til kr 1.800, jeg kjøper jo sko til meg selv som koster mer enn det. Da blir det for dumt å si nei.

Anonymkode: 353d5...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja vi gir selvsagt mye sko nær det trengs og betaler 1800

Anonymkode: ab143...7e1

Øsj🤮 Og lærer barna og bli bortskjemte🙄

Anonymkode: e61fe...bd4

[AnonymBruker]

Absolutt ikke.

Min datter forventer ikke kjøp av dyre ting, men hun får selvsagt det hun trenger. Hun har ønsket og fått noen dyre sko til bursdag.

Anonymkode: 807b7...0b7

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal de ikke få alt de vil ha. Da ødelegger man dem. Husk at det ikke er lenge til en tenåring skal flytte hjemmefra, og klare seg selv. Hvordan skal det gå da, om de er bortskjemte på det materielle? Studielån dekker ikke sko til 1800.

Og sko varer ikke lenge for en tenåring i vekst.

Gi det beløpet du ønsker, og be tenåringen spare resten selv. På tide med lørdagsjobb og sommerjobb, kanskje? Er gjerne det når de begynner å bli kravstore 🙂. Min begynte å jobbe da han var 15. Gjett om han ble gjerrig da 😃. Da skulle alt plutselig spares. 

Anonymkode: 8f96d...7db