Om menn og kvinner og beskyttelsesbehov

[*melis*]

Det jeg lurer på er rett og slett om dere menn har et sterkt beskyttelsesinnstinkt overfor oss kvinner?

Selv har jeg et veldig stort behov for å føle meg beskyttet av en mann, selv om jeg liker å tro at jeg alltid har vært av den selvstendige typen. Av denne grunn faller jeg aldri for gutter som er tynne og gutter som er yngre enn meg, og sjelden de som er like gamle. Helst skal de være 3-5 år eldre og litt "store" (ikke feite, men gjerne litt ekstra fett på kroppen, litt sånn "bamsete"). Aner ikke hvorfor jeg er slik (dvs trodde ikke at jeg var så primitiv at jeg fremdeles lar meg styre av et urgammelt instinkt), men jeg tiltrekkes altså bare av menn som tilsynelatende er "store og sterke" og som har en moden og beskyttende personlighet.

Så..da lurer jeg egentlig på om det er sånn for de fleste menn også? Og har dette noe med størrelse å gjøre? Tiltrekkes dere av små og slanke damer fordi disse vekker beskyttelsesinnstinktet hos dere?

Hadde vært artig med noen svar fra dere menn, men gjerne fra kvinner også som har det på samme måte (eller ikke).

Endret 9. februar 2006 av *melis*

[Gjest Purple]

Jeg vil også ha en mann som kan "passe på meg". Derfor må han ihvertfall være høyere enn meg, og helst litt kraftig (ikke feit, men ikke pingletynn liksom). Og helst litt eldre enn meg ja, ihvertfall ikke yngre.

Kanskje derfor jeg ikke har noen mann? Jeg er for kresen?

[Gjest Gjest]

Ja, jeg tiltrekkes oftest av jenter som er mindre enn meg. Så hun bør være liten og nett.

Det er faktisk sjeldent jeg finner veldig pene jenter som er høye så særlig attraktive. Pene, men ikke hva jeg søker etter. Og det er ikke fordi jeg selv er lav.

Og så tror jeg mange av oss lærer mer om dette hvis vi ser på hvem vi vokste opp med: mødre, fedre, søstre og brødre. Hvordan var vårt forhold til dem og hvordan så de ut?

[Christiane]

Jeg finner ikke ”store” gutter noe mer tiltrekkende enn gutter med vanlig høyde, men jeg liker tanken på at han kan ”beskytte” meg.

[BMD]

Jeg tror dette er bare arv eller bare miljø er vanskelig å si. Men det er definitivt noe i det. Det er en grunn til at svært få menn vil ha damer som er høyere/sterkere enn dem. Vi trenger å føle at det er vi som er den store og trygge i forholdet.

Samtidig har det jo skjedd en samfunnsutvikling her. Jeg vil ikke ha ei jente jeg må passe på og dulle med hele tiden heller. Jeg vil ha ei som er min like, som jeg kan bryne meg på intellektuelt, som er god på det jeg er dårlig på osv. Men det ville gått ut over mannsfølelsen om hun var større og sterkere enn meg. Det skal fortsatt være mitt domene.

[Gjest StoreSky]

Min ex, sa at noe han falt for var" jeg var så liten og søt og han ville bare holde om meg og passe på meg for altid" -jeg ble fornærmet jeg...hehe..

[Gjest King James]

Vel jeg har ikke noe beskyttelsebehov ovenfor kvinner...Jeg synnes dere kan beskytte dere selv...

[Gjest gjest1]

Jeg vil ikke ha en mann som beskytter meg! Jeg føler meg mer selvstendig og mindre sårbar når jeg er singel enn i et forhold...

Nå er jeg i "langt inne" i startfasen av et nytt forhold og det er selvsagt herlig, spennende, deilig, behagelig osv., så jeg tar sjansen og gir det frie tøyler og lever i øyeblikket. Likevel er faktoren brudd tilstede, men jeg takler brudd etter å ha tilbakelagt noen...

Jeg er bevisst på at jeg ikke gir avkall på leiligheten min og flytter inn hos han. P.t. ser det nesten ut som vi bor sammen så jeg vet ikke helt hva jeg skal skryte av mer, men...

[Gjest Gjest]

Jeg er jente, og har aldri falt for menn som "beskytter" meg, selv om jeg vel har vært nokså sårbar som person; dårlig selvtillit o.l. Dog har jeg falt for at de "ser" meg, og støtter opp om sider ved meg selv som jeg også synes er viktige. Usikker på om dette kan kalles beskyttelse?

På den annen side synes jeg egenskaper som selvtillit, meningers mot og orden på livet/økonomien er attraktive egenskaper... det ligger vel implisitt en slags beskyttelses-merkelapp i det også.

[*melis*]

For å forklare meg litt bedre: Jeg mener ikke beskytte i den forstand at han tar seg av alle "farlige" oppgaver og slår ned alle potensielt farlige menn som snakker til meg osv. Tror nok jeg fungerer glimrende i hverdagen uten en mann til å passe på meg.

Det jeg mener er følelsen av å være beskyttet når man feks ligger i senga og koser. (Måten han stryker meg over håret, måten han holder rundt meg på og sånne ting). Det er liksom noen menn som utstråler enn trygghet og modenhet som får meg til å føle meg beskyttet. (Og disse er da som oftest noen år eldre enn meg og gjerne med litt "bamsefett" og hår på brystet,

...typiske menn med andre ord )

[Bønna]

Selv har jeg et veldig stort behov for å føle meg beskyttet av en mann, selv om jeg liker å tro at jeg alltid har vært av den selvstendige typen.

←

Jeg tror du er litt ærligere enn det feminismen setter pris på. Dermed kan jeg ikke jeg være noe dårligere, jeg heller. Min mening er at alle kvinner er horer! Men det er nok ikke bare feministene som setter liten pris på slike sannheter.

Sånn i utgangspunktet skulle man tro jeg har mye å tilby de fleste kvinner. Men jeg kan ikke gi henne verken økonomisk eller fysisk trygghet. Hvor levner det meg?

[Carrot]

Det jeg mener er følelsen av å være beskyttet når man feks ligger i senga og koser. (Måten han stryker meg over håret, måten han holder rundt meg på og sånne ting). Det er liksom noen menn som utstråler enn trygghet og modenhet som får meg til å føle meg beskyttet. (Og disse er da som oftest noen år eldre enn meg og gjerne med litt "bamsefett" og hår på brystet, 

...typiske menn med andre ord )

←

Er "typiske" menn bamsete? DET har gått meg hus forbi altså... De menn jeg har vært sammen med i min tid har hverken vært bamsete eller hatt spesielt med hår på kroppen - men jeg kan love deg at de har alle vært Menn

OG når det er sagt, ikke alltid eldre enn meg heller...

En mann er like mye hvordan han er som hvordan han ser ut, hvordan han fører seg osv. Og det vi tenner på og leter etter kan plutselig en dag vise seg at var feil - og forklare alle brutte forhold man har bak seg - nettopp fordi man lot seg "fange" i et mønster man trodde var det rette i jakten på den store kjærligheten osv..

Jeg fant prinsen over alle prinser, og han var ikke noe de andre jeg har vært sammen med var - og det varer og varer og etter 10 år er jeg like forelsket som i starten, jeg kjenner kriblingen i hver pore i kroppen når han sender meg "blikket", smiler til meg, griper fatt i meg idet jeg går forbi og drar meg inn i en varm klem som kjennes fra hårfestet til tærne.. Men han er ikke eldre, faktisk yngre - ikke høy og mørk, men middels og grålig, ikke muskler som vises som hos en "bamse" men sterk og smidig.. Alt jeg ikke har sett etter før men som gir meg så uendelig mye nå. Han er ikke den trygge og selvsikre typen som "kan ta hvemsomhelst" men en rolig kar med lang kampsportbakgrunn med en indre styrke heller enn den ytre... En solid familiemann med solide verdier - ikke en sjarmør som kom ridende i rustning på sin hvite ganger og feide meg utav balanse - slik han gjør med alle damer som faller som fluer osv...

Så - kanskje er ikke "den rette" alltid den typen du tror du leter etter - kanskje vi burde stille oss litt mer opne og møtende, jeg tror flere forhold ville nyte godt av det i dagens "my way or the highway" samfunn....

C.

[Carrot]

Min mening er at alle kvinner er horer! Men det er nok ikke bare feministene som setter liten pris på slike sannheter.

Sånn i utgangspunktet skulle man tro jeg har mye å tilby de fleste kvinner. Men jeg kan ikke gi henne verken økonomisk eller fysisk trygghet. Hvor levner det meg?

←

:icon_question:

Med en slik instilling fører det deg rett inn i "gammel ungkar med vom" tilværelsen - beklager..

[hilli]

For min del er det viktigere med det mentale nivået til en mann enn den fysiske størrelsen. Jeg har diskutert dette med en venninne med samme bakgrunn og utdanning som meg. Hun kunne aldri vært sammen med en mann som er lav, men gjerne en snekker, jeg kunne aldri vært sammen med en mann med lavere utanning enn meg, men gjerne en liten og tynn en. Man skal selvfølgelig aldri si aldri, men i utgangspunktet er det slik vi så for oss mennene i våre liv. Selv om det er en tydelig forskjell på våre preferanser så har vi tydeligvis et behov for å bli beskyttet begge to, om enn på forskjellige måter.

[*melis*]

Er "typiske" menn bamsete? DET har gått meg hus forbi altså... De menn jeg har vært sammen med i min tid har hverken vært bamsete eller hatt spesielt med hår på kroppen - men jeg kan love deg at de har alle vært Menn 

OG når det er sagt, ikke alltid eldre enn meg heller...

En mann er like mye hvordan han er som hvordan han ser ut, hvordan han fører seg osv. Og det vi tenner på og leter etter kan plutselig en dag vise seg at var feil - og forklare alle brutte forhold man har bak seg - nettopp fordi man lot seg "fange" i et mønster man trodde var det rette i jakten på den store kjærligheten osv..

Jeg fant prinsen over alle prinser, og han var ikke noe de andre jeg har vært sammen med var - og det varer og varer og etter 10 år er jeg like forelsket som i starten, jeg kjenner kriblingen i hver pore i kroppen når han sender meg "blikket", smiler til meg, griper fatt i meg idet jeg går forbi og drar meg inn i en varm klem som kjennes fra hårfestet til tærne.. Men han er ikke eldre, faktisk yngre - ikke høy og mørk, men middels og grålig, ikke muskler som vises som hos en "bamse" men sterk og smidig.. Alt jeg ikke har sett etter før men som gir meg så uendelig mye nå. Han er ikke den trygge og selvsikre typen som "kan ta hvemsomhelst" men en rolig kar med lang kampsportbakgrunn med en indre styrke heller enn den ytre... En solid familiemann med solide verdier - ikke en sjarmør som kom ridende i rustning på sin hvite ganger og feide meg utav balanse - slik han gjør med alle damer som faller som fluer osv...

Så - kanskje er ikke "den rette" alltid den typen du tror du leter etter - kanskje vi burde stille oss litt mer opne og møtende, jeg tror flere forhold ville nyte godt av det i dagens "my way or the highway" samfunn....

C.

←

Tror du har litt rett i det ja.

Og jeg mener ikke at min karakteristikk av den ekte mann er den eneste rette (jeg mener heller ikke at man må ha ølmage for å være ekte mann ) , og jeg har selv erfart at en som utseendemessig faller under denne kategorien viste seg å være den minst mann (personlighetsmessig) av alle jeg hittil har møtt. Men det jeg mener er at jeg (mot min vilje) tiltrekkes av "testosteron-menn" som ser sterke og store ut, altså den typiske urmannen, og ikke dagens metroseksuelle foundation-brukende menn med langt hår.

Jeg tiltrekkes heller ikke av modellpene menn med sixpack, selv om de er aldri så flotte å se på. Ergo har jeg kommet frem til at jeg må være noe av det mest primitivet her i verden og egentlig burde jeg ha levd for mange mange tusen år siden da mennesker var nomader og jegere og mannen skulle beskytte kvinnen mot alle de andre parringsklare mennene

Endret 10. februar 2006 av *melis*

[Gjest Gjesta]

Bamsete menn med beskytterinstinkt gir meg gåsehud. Hår eller ikke på kroppen er av mindre betydning. Men jeg innrømmer at jeg foretrekker menn som er høyere enn meg, og som har høy utdanning. Men fysisk klarer jeg å ta vare på meg selv, thank you!

[mito]

Noen tiår med nye moter og trender er ikke tilstrekkelig til å forandre milloner av år med evolusjon. Den autoritære testosteronmannen med store muskler hadde de beste genene for overlevelse, og det er bare naturlig at kvinner ubevisst vil befruktes av slike. Spinkle gutter på 60 kilo med hornbriller a la Erlend Øye har evolusjonsmessig ikke livets rett. Forhåpentligvis vil naturen ordne opp

[*melis*]

Noen tiår med nye moter og trender er ikke tilstrekkelig til å forandre milloner av år med evolusjon. Den autoritære testosteronmannen med store muskler hadde de beste genene for overlevelse, og det er bare naturlig at kvinner ubevisst vil befruktes av slike. Spinkle gutter på 60 kilo med hornbriller a la Erlend Øye har evolusjonsmessig ikke livets rett. Forhåpentligvis vil naturen ordne opp

←

Jeg går med på at dette er et instinkt som fører langt tilbake i tid, men hva med dere menn da?

Da blir vel små kvinner med store pupper og hofter idealet da, og vi andre får vel bare slutte å formere oss så vi forhåpentligvis dør ut en dag

[Gjest Gjesta]

Jeg tror ikke på å søke etter beskyttelse hos en mann. Jeg vil gjerne klare meg selv, og mener det er den eneste riktige innstillingen!!!!Man kan ikke basere livet sitt på at en mann skal beskytte en. Hvis en har en så voldsom trang etter beskyttelse, så synes jeg en kan kjøpe seg en vakthund i stedet. Jeg klarer rett og slett ikke tanken på at jeg skulle vært avhengig av en mann for å få beskyttelse og trygghet.

Jeg forbinder ikke en bamsete mann med trygghet, ikke en tynn mann heller for den saks skyld.

[~MALIN~]

Jeg vil ihvertfall ikke ha en mann som tusler rundt som en annen tøffel og aldri står opp for sine egne behov! Jeg klarer å beskytte meg selv, men vil gjerne ha følelsen av at han ikke finner seg i hva som helst fra min side heller, det blir for kjedelig hvis jeg vet akkurat hvor jeg har ham hen!