Mannen elsker meg, men hvordan kan jeg klare å tro helt på det?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i over 10 år og han barn sammen. Har i lengre perioder virkelig strevd, men vi har holdt sammen likevel. Mye utfordringer med ene barnet som er særkullsbarn, men har stått i deg også på godt og vondt. Dårlig økonomi osv. Og selfølgelig gode perioder og da spesielt siste par årene der vi har også gått i parterapi. Mannen sier han elsker meg og viser det. Syns enda jeg er deilig, sier og viser dette også.

Likevel så gnager det litt i meg at han sikkert ikke helt mener det, kanskje han ikke syns jeg er nok, kanskje han egentlig kunne tenkt seg en annen osv. Syns han egentlig at jeg er nok? Dette ganger virkelig hos meg. Sånn at jeg lurer på om mine tanker lager "bevisene" på at han ikke elsker meg så mye likevel. Har han kanskje en flørt på si. Tekster han med andre osv. 

Han har innimellom løyet en del, men har ingen grunn til å tro at han har vært utro eller noe, men klarer ikke kvitte meg helt med tanken likevel. 

Er det jeg så er så usikker/dårlig selvtillit at jeg ødelegger for meg selv og hvorfor gjør jeg i så tilfelle det?

Jeg virkelig elsker han, syns han er flott og vil ikke ha en annen mann.

Anonymkode: f62a7...a88

[AnonymBruker]

Og viss mannen seier han vil ha fiskekaker ein dag, så tenker du i ditt stille sinn "men vil han virkelig det. Jeg vet jo hvor glad han er i pølsegrateng. Hvordan kan jeg stole på at han mener det han sier"?

Anonymkode: 19287...13f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og viss mannen seier han vil ha fiskekaker ein dag, så tenker du i ditt stille sinn "men vil han virkelig det. Jeg vet jo hvor glad han er i pølsegrateng. Hvordan kan jeg stole på at han mener det han sier"?

Anonymkode: 19287...13f

Kanskje ikke akkurat noe så uviktig, men på viktige ting ja.

Ts

Anonymkode: f62a7...a88

[AnonymBruker]

Fortsett å tenke sånn, så får du nok rett en dag.

Anonymkode: 1b96c...163

[AnonymBruker]

Noe av det mest sexy som finnes er kvinner som ikke har et snev av selvtillit. 

Og som spør om bekreftelse og oppmerksomhet non - stop.. For ikke å glemme at de gjentagende spør om de mener det de sier. 

Anonymkode: 86384...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fortsett å tenke sånn, så får du nok rett en dag.

Anonymkode: 1b96c...163

Ja er det jeg er redd for og det vil jeg jo selvfølgelig ikke så hvordan snur jeg det?

Anonymkode: f62a7...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noe av det mest sexy som finnes er kvinner som ikke har et snev av selvtillit. 

Og som spør om bekreftelse og oppmerksomhet non - stop.. For ikke å glemme at de gjentagende spør om de mener det de sier. 

Anonymkode: 86384...244

Er jo dette jeg ikke ønsker, men forstår ikke helt hvordan jeg skal snu det.

Ts

Anonymkode: f62a7...a88

[AnonymBruker]

Nå kaster jeg bensin på bålet ditt men når man mistenker noe sterkt over lengre tid så er det som oftest noe i det. Når par går gjennom krevende situasjoner i forholdet så kan det skje at man snur seg mot noen andre for å flykte litt fra virkeligheten. Utroskap er normalt. 

Syns du skal sette deg ned og prate ordentlig med han. Jeg leser det slik at du har noe dårlig selvtillit og du stoler ikke noe særlig på han. Det kunne vært interessant å vite hvordan han responderer på det, og om du legger alle korta på bordet og sier at du ikke tror på at han elsker deg samt at du i blant mistenker at han har noen på si, så kan du jo se hvordan han reagerer på dette. En mann som elsker deg vil elske deg mer enn før når du viser slik sårbarhet, en mann som er skyldig vil bli sint. Årsaken til dette er at han vil føle empati for deg da du åpenbart ikke har det godt, mens sinnet vil komme når han føler seg "tatt" og oppdaget i å gjøre noe han ikke skal gjøre. 

Jeg har ikke noen råd angående hvordan du kan snu det da jeg sliter med det samme selv. Jeg fatter ikke at noen er glad i meg eller bryr seg om meg, og jeg fungerer heller ikke i forhold da jeg ikke stoler på at en mann er sammen med meg av fri vilje, heller på grunn av manglende alternativ eller at han vil ha noe fra meg - og det er ikke kjærligheten min han vil ha, kan en si.

Snakk med han, du. Jeg tror det er det beste. Dere har gått i parterapi, så jeg regner med dere lærte litt der og at han er villig til å snakke om ting som er vanskelig? Du får allerede bekreftelse, men du trenger noe mer, du må finne ut hva mer du trenger. 

Anonymkode: bcfbe...80d

[AnonymBruker]

Du sier at han har løyet av og til. Mulig jeg tar feil, men tenker automatisk at det er fordi han er redd for dine (over)reaksjoner. Du må bare jobbe på med deg selv og tankene dine hvis du vil at forholdet skal vare. Du må velge å stole på han ellers er det jo dømt. Det er ikke sånn at alle vi andre vet hva som foregår inne i hodet til partnerne våre heller, men vi må velge å tro det beste inntil noe annet er bevist.

Anonymkode: 1934b...e92

[AnonymBruker]

Jeg var redd for at min kjæreste skulle være utro, så jeg lette alltid etter tegn, trodde aldri på at han synes jeg var nok, mye krangler om ekser han fortsatt hadde kontakt med osv. Etter noen år var han utro og jeg som trodde jeg var så på og hadde full kontroll på hva han gjorde og ikke, jeg ble fullstendig tatt på senga av det. De hadde sneket seg rundt og gått så langt at de møttes og handlet mat til hver sin familie sammen. 
 

Det jeg lærte? Jeg klarer meg faktisk alene, så om noen er utro så er det vondt, men ingen krise. En annen ting, hvis folk vil være utro så får de det til uansett hva du gjør. Så utroskapen gjorde meg totalt blottet for sjalusi, det handler ikke om at jeg stoler på andre, men på meg selv. Jeg stoler 100% på at jeg vil klare meg hvis det blir slutt. Det å gå rundt og være redd for noe sånn hele tiden og føle at man nå kontrollere alt for at det ikke skal skje noe vondt mot deg, det er utmattende og tar fullstendig bort gleden over å være i det forholdet og hva er da vitsen med å være i et forhold?

Anonymkode: 3940c...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nå kaster jeg bensin på bålet ditt men når man mistenker noe sterkt over lengre tid så er det som oftest noe i det. Når par går gjennom krevende situasjoner i forholdet så kan det skje at man snur seg mot noen andre for å flykte litt fra virkeligheten. Utroskap er normalt. 

Syns du skal sette deg ned og prate ordentlig med han. Jeg leser det slik at du har noe dårlig selvtillit og du stoler ikke noe særlig på han. Det kunne vært interessant å vite hvordan han responderer på det, og om du legger alle korta på bordet og sier at du ikke tror på at han elsker deg samt at du i blant mistenker at han har noen på si, så kan du jo se hvordan han reagerer på dette. En mann som elsker deg vil elske deg mer enn før når du viser slik sårbarhet, en mann som er skyldig vil bli sint. Årsaken til dette er at han vil føle empati for deg da du åpenbart ikke har det godt, mens sinnet vil komme når han føler seg "tatt" og oppdaget i å gjøre noe han ikke skal gjøre. 

Jeg har ikke noen råd angående hvordan du kan snu det da jeg sliter med det samme selv. Jeg fatter ikke at noen er glad i meg eller bryr seg om meg, og jeg fungerer heller ikke i forhold da jeg ikke stoler på at en mann er sammen med meg av fri vilje, heller på grunn av manglende alternativ eller at han vil ha noe fra meg - og det er ikke kjærligheten min han vil ha, kan en si.

Snakk med han, du. Jeg tror det er det beste. Dere har gått i parterapi, så jeg regner med dere lærte litt der og at han er villig til å snakke om ting som er vanskelig? Du får allerede bekreftelse, men du trenger noe mer, du må finne ut hva mer du trenger. 

Anonymkode: bcfbe...80d

Ikke nødvendigvis. Det man oppfattet som tegn på at den andre har sin energi rettet et annet sted, eller ikke åpner seg nok, kan handle om andre ting. Og tillit og nærhet er faktisk BEGGES ansvar. Det å bli utsatt for sjalusi og mistanker om utroskap skaper i seg selv en splittelse i forholdet og en direkte blokade for nærhet, intimitet og troskap.

Jeg følte lenge at jeg ikke kunne bli skikkelig forelsket i kjæresten FORDI han var så sjalu. Og det var som om hvor begeistret jeg levde, jo større ble mistanken hans om at det måtte være noe jeg skjulte. Til slutt måtte jeg bare skjære igjennom og gjøre det klart at den oppførselen hans var helt uaktuell i fortsettelsen. Jeg var jævlig sint over at han som liksom var glad i meg, bare hakket på meg og ville "fengsle" meg, og så at det å bli føyd etter, bare trigget ham ytterligere. Istedet økte jeg min radius mye, med det ubehaget det medføre fra hans side, men han lærte da både å stå i det og å lære meg grundigere og bedre å kjenne og derfor reelt  hadde et grunnlag for å kunne vurdere min trofasthet. Han oppfattet meg som tydelig og at jeg kunne vite hva han trengte, også ting motsatt av det han ba om. For jeg kjente ham jo, og ville både mitt og hans beste. 

Jeg elsker hans sårbarhet, men det var helt nødvendig for at vi skulle overleve som par, at han utfordret seg selv til å uttrykke mer sårbarhet enn sinne. For bare sinne og beskyldninger blir som å prøve å drikke sand når vi begge er tørste, framfor å graver en brønn.

Anonymkode: c3c67...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Nå kaster jeg bensin på bålet ditt men når man mistenker noe sterkt over lengre tid så er det som oftest noe i det. Når par går gjennom krevende situasjoner i forholdet så kan det skje at man snur seg mot noen andre for å flykte litt fra virkeligheten. Utroskap er normalt. 

Syns du skal sette deg ned og prate ordentlig med han. Jeg leser det slik at du har noe dårlig selvtillit og du stoler ikke noe særlig på han. Det kunne vært interessant å vite hvordan han responderer på det, og om du legger alle korta på bordet og sier at du ikke tror på at han elsker deg samt at du i blant mistenker at han har noen på si, så kan du jo se hvordan han reagerer på dette. En mann som elsker deg vil elske deg mer enn før når du viser slik sårbarhet, en mann som er skyldig vil bli sint. Årsaken til dette er at han vil føle empati for deg da du åpenbart ikke har det godt, mens sinnet vil komme når han føler seg "tatt" og oppdaget i å gjøre noe han ikke skal gjøre. 

Jeg har ikke noen råd angående hvordan du kan snu det da jeg sliter med det samme selv. Jeg fatter ikke at noen er glad i meg eller bryr seg om meg, og jeg fungerer heller ikke i forhold da jeg ikke stoler på at en mann er sammen med meg av fri vilje, heller på grunn av manglende alternativ eller at han vil ha noe fra meg - og det er ikke kjærligheten min han vil ha, kan en si.

Snakk med han, du. Jeg tror det er det beste. Dere har gått i parterapi, så jeg regner med dere lærte litt der og at han er villig til å snakke om ting som er vanskelig? Du får allerede bekreftelse, men du trenger noe mer, du må finne ut hva mer du trenger. 

Anonymkode: bcfbe...80d

Ja altså vi har snakket om dette så han vet at jeg føler det slik. Han blir ikke sint, men mer skuffet over at jeg ikke tror han. Fikk også se på telefonen hans, men eneste jeg fikk ut av det var at jeg angrer på at jeg ikke sjekket mer enn hva jeg gjorde. Helt teit. Jeg vet.

Syns dette er veldig slitsomt. Har så lyst å bare kunne slippe alle bekymringene og bare nyte han, at han elsker meg og våres liv sammen men får det jo ikke til.

Anonymkode: f62a7...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du sier at han har løyet av og til. Mulig jeg tar feil, men tenker automatisk at det er fordi han er redd for dine (over)reaksjoner. Du må bare jobbe på med deg selv og tankene dine hvis du vil at forholdet skal vare. Du må velge å stole på han ellers er det jo dømt. Det er ikke sånn at alle vi andre vet hva som foregår inne i hodet til partnerne våre heller, men vi må velge å tro det beste inntil noe annet er bevist.

Anonymkode: 1934b...e92

Ja kan være du har rett. Har ikke fått tilbakemelding på at jeg pleier å overreagere, men han kan jo føle det uansett da. 

Men er dette med å jobbe med tankene mine jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre. Ønsker ikke å ha det slik.

Anonymkode: f62a7...a88

[Romilo]

Klarer du å tro på at andre er glade i deg da?

[AnonymBruker]

Romilo skrev (2 minutter siden):

Klarer du å tro på at andre er glade i deg da?

Tror på at min mor, besteforeldre og mine barn er glade i meg.

Ts

Anonymkode: f62a7...a88

[Isambard]

Jeg regner med at han sier han elsker deg og at du er deilig blant annet fordi han vil at forholdet skal være bra. Han prøver å holde det sammen.

Ikke motarbeid ham.

[Romilo]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tror på at min mor, besteforeldre og mine barn er glade i meg.

Ts

Anonymkode: f62a7...a88

Hvorfor er det annerledes med mannen din?

[AnonymBruker]

Romilo skrev (4 minutter siden):

Hvorfor er det annerledes med mannen din?

Familien har jo ikke valgt akkurat meg til barn, barnebarn eller mor. Og at man automatisk er glad i barna og foreldrene sine. Det er en biologi der som ikke er tilstede med mannen. Er nok det som er hovedforskjellen.

Anonymkode: f62a7...a88

[AnonymBruker]

Isambard skrev (23 minutter siden):

Jeg regner med at han sier han elsker deg og at du er deilig blant annet fordi han vil at forholdet skal være bra. Han prøver å holde det sammen.

Ikke motarbeid ham.

Ja han gjør jo det. Vil ikke motarbeide han. Virkelig ikke. Lurer på om jeg kanskje skulle prøvd å få time aleine til den terapeuten vi har gått til tidligere som kjenner meg litt.

Anonymkode: f62a7...a88

[Romilo]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Familien har jo ikke valgt akkurat meg til barn, barnebarn eller mor. Og at man automatisk er glad i barna og foreldrene sine. Det er en biologi der som ikke er tilstede med mannen. Er nok det som er hovedforskjellen.

Anonymkode: f62a7...a88

Men han har VALGT deg. Og velger deg hver eneste dag. Det må da telle noe.