Hvordan klarer foreldre småbarn som slår seg vrang hver dag?

[AnonymBruker]

Jeg bor i bygård og et par etasjer under meg bor det en barnefamilie med en gutt på 4-6 år som hver morgen kl 8 klikker i vinkel, så hele bygården hører det.

Det er en skriking av en annen verden og det høres ut som ungen blir grisebanket og knivstukket.

Han skriker alltid i døråpningen ut i oppgangen så det gjaller, og det er den høyeste og verste barnegråt jeg har hørt, og jeg har barn selv.

Skrikingen varer fra de går ut av leiligheten og til de kommer langt bort i gaten.

Jeg vet ikke om barnet har en diagnose eller om det er trassalder, men det er voldsomt at det er sånn hver gang barnet skal ut døren om morgenen.

Stakkars foreldre 

Anonymkode: 1d190...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg bor i bygård og et par etasjer under meg bor det en barnefamilie med en gutt på 4-6 år som hver morgen kl 8 klikker i vinkel, så hele bygården hører det.

Det er en skriking av en annen verden og det høres ut som ungen blir grisebanket og knivstukket.

Han skriker alltid i døråpningen ut i oppgangen så det gjaller, og det er den høyeste og verste barnegråt jeg har hørt, og jeg har barn selv.

Skrikingen varer fra de går ut av leiligheten og til de kommer langt bort i gaten.

Jeg vet ikke om barnet har en diagnose eller om det er trassalder, men det er voldsomt at det er sånn hver gang barnet skal ut døren om morgenen.

Stakkars foreldre 

Anonymkode: 1d190...070

Fordi det er en del av utviklingen deres, det har ingenting med oss personlig å gjøre. Og så handler det mye om hvordan man møter barnet. Tvinger man det ned i vogna og går ut med det, så blir det skrik og hyl. Om foreldrene er stressa og det er dårlig stemning og barnet trenger tid og tålmodighet for å samarbeide, så blir det ofte kaos.

4 til 6 år er en skikkelig tøff periode. 4-årsalderen er helt sinnsyk når det gjelder medbestemmelse og 6-årsperioden er utrolig tøff for de små.

Anonymkode: 0b1bf...f37

[Arkana]

Barn er jo ikke vrange hele dagen. Det er langt flere hyggelige øyeblikk enn øyeblikk med vranghet. Og så vet man at det er normalt og forbigående. 

[AnonymBruker]

Ikke alle barn er sånn,  derfor reagerer både jeg og alle naboene på denne voldsomme skrikingen hver dag i flere år 

Barnet står lenge i døråpningen og skriker, og det virker ikke som de presser barnet på noe som helst måte.

Ts

Anonymkode: 1d190...070

[AnonymBruker]

Noen unger bare hater å dra hjemmefra om morgenen, noen sliter med overganger generelt, noen trives ikke i barnehage/skole, noen av disse har diagnose(r)/utfordring(er) som gjør at det er slik, noen er 'bare' enormt viljesterke. 

Fellesnevneren for foreldrene er gjerne at man klarer det fordi man må, fordi man er glad i ungene sine, fordi det ikke er noen reelle alternativer til å ikke klare det og de absolutt aller fleste gjør så godt de kan.

Jeg har vært der, det er et rent helvete, men det blir bedre etter hvert som ungene modnes/diagnoser faller på plass/man finner gode løsninger som gjør det lettere. I mellomtiden skjærer man igjennom og lemper ungen ut døra så man kommer dit man skal være og hverdagen går rundt. 

Anonymkode: 467b8...242

[AnonymBruker]

Jeg har en på snart 3 år som hater tannpuss. Særlig på kveld er det en stor utfordring å få pusset tenner. Hun skriker vanvittig høyt, slår,klorer, og biter. Ofte må både storesøster og en av oss foreldre holde armer og ben mens den andre voksne pusser. Vi har beklaget bråket til naboen ved i vegg. Han er selv 3-barnefar og bare lo det litt bort. Men det er klart man føler på det, når man vet at andre hører det. I tillegg blir man vanvittig sliten av kamper igjennom dagen.  Utenom tannpuss er det mange andre melt-downs ila dagen. Dette er normalt og man må bare stå i det. Men det må være lov å si at det er noe av det verste med å ha barn.

Anonymkode: 99476...253

[AnonymBruker]

Hvilket annet valg har jeg enn å orke det? Og stå i det til det på et eller annet tidspunkt blir bedre?

Vi har et barn med noen utfordringer som blant annet går på læring. Så vi har vel egentlig to valg da, la han gjøre som han vil, og vokse opp til å bli en skikkelig drittunge som ikke forholder seg til grenser. Eller å fortsette og fortsette med å jobbe med dette, med en tro på at han til slutt lærer at det er andre ting som fungerer bedre enn å slå og hyle…

Anonymkode: 355d7...aa1

[AnonymBruker]

Man har dessverre ikke noe annet valg enn å puste ut og stå I det. 

Har selv ett barn med STERK vilje, her var det vært lange perioder med hylskriking fordi han f.eks måtte dusje, pusse tenner, sokken var ekkel på foten, ta medisin, vil ikke i barnehagen, vil ikke ut, vil ikke ha på bilbeltet, fikk ikke yoghurt- u name it. Han roet seg heldigvis når han nærmet seg skolealder. Har fortsatt sterk vilje, men takler generelt ting mye bedre.

Anonymkode: 7fec3...e13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man har dessverre ikke noe annet valg enn å puste ut og stå I det. 

Har selv ett barn med STERK vilje, her var det vært lange perioder med hylskriking fordi han f.eks måtte dusje, pusse tenner, sokken var ekkel på foten, ta medisin, vil ikke i barnehagen, vil ikke ut, vil ikke ha på bilbeltet, fikk ikke yoghurt- u name it. Han roet seg heldigvis når han nærmet seg skolealder. Har fortsatt sterk vilje, men takler generelt ting mye bedre.

Anonymkode: 7fec3...e13

Til tider måtte jeg sende melding til naboen for å gi beskjed om hva som foregår, som da han f.eks måtte ta medisin 4 ganger i døgnet i en mnd. Det høres virkelig ikke bra ut når han setter i gang 😅

Anonymkode: 7fec3...e13