Dere som slanker dere nå, ang tankesett

[AnonymBruker]

Hvordan får dere det til? Jeg mangler det rette tankesettet. Har slanket meg før og gikk ned 15 kg, keto. Gikk rett opp igjen så fort jeg spiste mer karbohydrater. I dag veier jeg 5 kg mer enn jeg startet med, dvs 20 kg opp.

Ingen klær passer lengre, jeg gruer meg for sommer og være lettkledd. 
 

5kg hadde vært mye bedre enn ingenting.

Jeg finner bare ikke tankesettet. Etter å ha spist fornuftig og sunt en hel dag, kan jeg ødelegge det hele uten å en gang tenke på det, altså jeg dveler ikke om å spise snop/snacks, jeg bare gjør det. Også etterpå blir jeg sint for å ha ødelagt alt.

har dere gode råd?

Anonymkode: 37bcd...516

[AnonymBruker]

Det som funker for meg er "mat pause" fra 19-11. Det er gjerne i det vinduet jeg kaster nedpå med salt og søtt. Vann og kaffe tillater jeg meg. 

Anonymkode: 22fbc...250

[Perfume]

Man kan ikke tenke at man slanker seg, at man går på diett. Man må rett og slett endre matvaner på heltid, for resten av livet.. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det som funker for meg er "mat pause" fra 19-11. Det er gjerne i det vinduet jeg kaster nedpå med salt og søtt. Vann og kaffe tillater jeg meg. 

Anonymkode: 22fbc...250

Samme her, det gjør det superenkelt å gå ned i vekt for min del. Det er litt vanskelig fram til dag 5-6, og så blir det mye enklere fordi kroppen har begynt å justere seg til det nye spisevinduet. I tillegg gjør det at blodsukkeret holder seg mye mer stabilt, som gjør at jeg ikke får samme ekstreme craving for sukker og karbohydrater som før.

I tillegg hjelper det selvsagt veldig å jobbe med sitt indre for å finne ut hvor man sliter med selvverdi, skam, skyldfølelse osv. Dess mer jeg jobber meg gjennom slikt, dess enklere blir det å holde vekten stabil. Nervesystemet er vanvittig viktig i vektnedgangsprosessen!

Anonymkode: 0a2bb...cc5

[Kullsyrevann]

Ikke kjør på med dietter. Du må finne et kosthold og en livsstil du kan ha over tid, ikke en fad som lover raske resultater. Da kan du også gå ned kosekilo etter ferie, jul osv. Fordi det kjennes naturlig ut. Også skammer man seg ikke, det blir mer "jaja, da fikk jeg kost meg" også gleder man seg heller over det. Også er det hverdag igjen  

Spis deg mett på sunn mat, ikke sult deg selv med lite mat. Begynn med styrketrening, beveg deg i hverdagen. Men helt ærlig, hvis du har et emosjonelt forhold til godteri og høykarbo mat, så burde du kutte det cold turkey å granske hvorfor du trøster deg med mat. Du finner fort ut om det er for å døyve følelser, eller om det er fordi du sprekker på kvelden fordi du sulter deg selv på dagtid. 

Endret 24. april av Kullsyrevann
typo

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan får dere det til? Jeg mangler det rette tankesettet. Har slanket meg før og gikk ned 15 kg, keto. Gikk rett opp igjen så fort jeg spiste mer karbohydrater. I dag veier jeg 5 kg mer enn jeg startet med, dvs 20 kg opp.

Ingen klær passer lengre, jeg gruer meg for sommer og være lettkledd. 
 

5kg hadde vært mye bedre enn ingenting.

Jeg finner bare ikke tankesettet. Etter å ha spist fornuftig og sunt en hel dag, kan jeg ødelegge det hele uten å en gang tenke på det, altså jeg dveler ikke om å spise snop/snacks, jeg bare gjør det. Også etterpå blir jeg sint for å ha ødelagt alt.

har dere gode råd?

Anonymkode: 37bcd...516

Sliter selv nå, jeg har lyst på noe godt hele tiden omtrent, og hvis jeg sprekker så angrer jeg etterpå. Men... - jeg har hovedsak på maks 3 måltider til dagen (hvor jeg veier kaloriene) og 1 godtedag i helgen (har sprukket og tatt 2 godtedager de siste 2 ukene, så burde egentlig ha gått ned mer, er faktisk usikker om jeg greier vektnedgang denne uka, men går hvertfall ikke opp). 

Lysten til å gå ned må være høyere enn lysten til å spise noe godteri / snacks og annen kaloririk mat. Da går det. Mitt mål er sommerferien, skal være på ferie i en måned hvor jeg ikke kommer til å tenke på kalorier, så får jeg bare starte opp igjen etter ferien  Mangler 4,6 kilo til målet som er om 8 uker  

 

Anonymkode: 2bef3...07e

[AnonymBruker]

Du, jeg har prøvd alt🫠 Keto, lavkarbo, proteindiett. Det funker mens man går ned, men er jo, som du selv har erfart, et helvete å vedlikeholde. Fordi det ikke er meningen at man skal spise sånn. Men til jul nå så var jeg så svær (for min kroppstype og høyde) at jeg ikke kunne sitte eller bøye meg uten sure oppstøt. Snorket mannen utav senga hver natt og ALT tøy var stramt. Knær og rygg verket og jeg var generelt slapp og trøtt 24/7. Det endret tankesettet og motivasjonen min fra alle de andre gangene. Ikke selve vekta som er fokus nå. Men mer "skal jeg virkelig gå rundt å drasse på årevis med mat" og i tillegg føle meg elendig i en alder av 36?

Nå faster jeg mellom 19-11, spiser mye mer grønnsaker, ikke noe godis annet enn lørdag og jeg går en tur hver dag (så godt det lar seg gjøre) før mitt første måltid. Og nå har jeg tatt meg god tid. Trenger ikke gå ned så fort denne gangen. Har i prosessen virkelig kjent etter hva endringene har gjort med formen min. Har mye mer overskudd, ryggvondt og knevondt er borte, jeg puster bedre og har generelt mye mer energi. Og det er det som nå er målet mitt. Å ha energi, og ikke ha vondt når jeg går i trappa osv. Gått ned 15 kg siden nyttår. Har 10 kg igjen😃 Lykke til! You can do it😃

Anonymkode: f614c...5f3

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned noen kilo tidligere, men da var det ikke så mange kiloene jeg hadde gått opp, og det var over en kortere periode. Det var lettere å motivere seg da, og jeg spiste vanlig mat. Å spise litt snacks om kveldene har alltid vært noe jeg sliter med å legge fra meg, men i en kortere periode gikk det fint å legge det på hylla.

Denne gangen startet jeg 23 kg over normalvekt, og da ca 30 kg over det som har vært min komfortvekt. Jeg har også levd med disse kiloene siden pandemien, så jeg ar gjort meg mye mer vant til et forhøyet inntak av mat. Da fant jeg ingen motivasjon. Jeg kunne prøve, men endte opp med å proppe i meg mer.

Jeg snakket med legen om det, og hun foreslo Wegovy da det er vanskelig å gape over så mye uten drahjelp. Tenkte helt ærlig at det var noe for de som virkelig slet med mat, eller var "skikkelig feite", men jeg var jo i kategorien fedme selv. Jeg slet jo også med mat. Bestemte meg for å prøve, og interessen for mat forsvant på et blunk.

Nå har jeg gått ned 20 kg, og pga kvalme har jeg ikke gått opp i dose i det siste, så merker nå at interessen for mat og søtt er tilbake. Om medisinen fortsatt har effekt, eller om det er hodet vet jeg ikke, men jeg klarer fortsatt å holde matinntaket nede og holde meg unna for mye snacks i hverdagen. Nå kan jeg fint spise fet mat, godteri, kaker osv hvis det er noe, men motivasjonen til å fortsette gjør at jeg ikke overspiser i hverdagen.

Uavhengig av hjelpemidler så spiser jeg til samme tider hver dag, og jeg spiser ganske likt hver dag, så jeg vet at jeg er i underskudd av kalorier. Da slipper jeg å telle, og jeg vet at jeg ikke legger på meg hvis jeg spiser litt utenom. I verste fall går det i null den dagen.

Anonymkode: 17ae3...8cc

[AnonymBruker]

Jeg har droppet alt som heter diett/kaloritelling. Jeg bestemte meg for at jeg skal ha kontrollen og at ingen dør av å kjenne på sultfølelse. Spiser 2 måltider mellom 12-18, lunsjen er som regel mellom 250-300kcal, middagen tar "resten" av et udefinert kaloribudsjett. Jeg spiser det samme som familien men halv porsjon og salat/grønt ved siden av. Har begynt å finne glede i å mestre over sultfølelsen og cravings. Gått ned 12 kg siden januar. Er svært overvektig (160cm 132kg) og ønsker ikke bruke medisiner selvom legen skrev ut "resept". Må sikkert leve sånn resten av livet og det er det verdt. Det er JEG verdt. 

Anonymkode: 4d8be...a9d

[AnonymBruker]

Mitt tankesett er at jeg jeg har tenkt temmelig grundig gjennom motivasjonen min. Vi snakker lettere sjelegransking:

• hvorfor vil jeg ned i vekt?
• hva vil jeg oppnå? 
• hva er det viktigste for meg?
• hva er det som skal til for at jeg skal holde på motivasjonen?
• kan jeg belønne meg med noe annet enn å spise? f.eks kjøpe noe fint? 

Deretter er det viktig å innse at det ikke er en slankekur eller en tidsbegrenset diett, men en livsstilsendring for resten av livet. Jeg må tåle å kjenne på hvilke følelser det vekker at jeg IKKE skal spise og leve på samme måte som før. Man må faktisk endre vanene sine, og prøve å automatisere gode livsstilsvalg.  

For meg har det vært viktig å få i meg NOK proteiner gjennom dagen. Det handler ikke om en "proteinkur" eller "proteindiett", men om å få tilstrekkelige mengder av et næringsstoff som metter og samtidig holder blodsukkeret mer stabilt. Jeg trenger dessuten næringen når jeg forbruker den, nemlig i løpet av dagen. Det nytter ikke å slanke seg på formiddagen hvis man gir etter for et større sug på ettermiddag/kveld. For noen fungerer periodisk faste, f.eks 16:8, men det er ikke alle som trives med det. 

Det krever motivasjon å endre vaner, og det er lurt å jobbe med motivasjonen sin mens man legger om vaner. Det er også lurt å gjøre det så enkelt som mulig å gjøre sunne valg.  Jeg planlegger måltider, jeg handler for en uke av gangen, og jeg kjøper ikke godis. Dvs jeg unner meg en bestemt mengde godteri/snacks en dag i uka. Godteriet handler jeg den dagen jeg vil spise det. Da slipper jeg unødvendige fristelser. Det er ingen vits i å gjøre det vanskeligere for meg selv enn det MÅ være, og viljestyrken har kommet etterhvert. 

 

Anonymkode: ab8a4...c5e

[AnonymBruker]

Drar ikke innom matbutikk for å unngå fristelsen til å kjøpe med noe godt, men bestiller matleveringer, og har ikke noe usunt i hus. 3 måltider der jeg spiser meg mett på normal sunn mat, og mellom måltidene er det bare «lov» med grønnsaker eller et eple.

Anonymkode: 5121e...2bd