Jeg begynner å bli usikker på partner

[AnonymBruker]

Hei. 
Ser etter ærlige for fornuftige svar. Vær grei å les hele innlegget før du kommenterer. 
 

Jeg har vært sammen med samme mann i 6+ år, og vi skal gifte oss neste år. Vi har ikke barn, men har felles bolig som vi eier halvparten hver. 
 

Den siste tiden har jeg begynt å få litt kalde føtter. Han er veldig snill mot meg, men kan ofte bli veldig irriterende med vilje. Jeg mener han bruker mye tid på telefonen, og at han er dårlig på å snakke med meg. Han har lav sexlyst. Det er ingen sjans for at han leter etter noe annet, eller er utro på annen måte. Jeg synes han tar for gitt alt jeg bidrar med i form av husarbeid. 

Kranglene går ofte på hvem som gjør hva til hvilken tid, han som trenger å være alene, han som ikke vil ha sex og han som ikke vil snakke med meg. Han tar av og til krangler om at jeg alltid vil ha sex og at han føler han gjør mest husarbeid. Vi har hatt liste og brukt app hvor vi målte hvem som gjorde hva Ila en måned (jeg gjorde klart mest). 
 

Er det sånn det skal være? Forventer jeg for mye? 

Anonymkode: 8f6bc...2b4

[AnonymBruker]

Dette endrer seg ikke. Så er du fornøyd med dette - kjør på. Hvis ikke er det tid for en prat og eventuelt å gå hvert til sitt.

Anonymkode: 8b383...ceb

[Gjest ZarahSweet]

Høres ikke ut som dere er kompatibel🤷🏻‍♀️

Elsker du han?

Er han din bestevenn, sjelevenn og elsker? Koser dere dere sammen i hverandres selskap?
Kommuniserer dere godt og kan prate om alt?

Om ikke; er det sånn dere har det du ønsker å ha det resten av livet?

[Hengebuksvinet]

Jeg hadde vært skeptisk, med så store samarbeidsproblemer allerede før barn. Kan aldri huske at husarbeid var et problem  før barn, men gud hvor mye kommunikasjon og innsats det krever med et familieliv.

Er dere veldig unge? Jeg ser i ettertid at jeg har hatt litt flaks. Tror vi sjelden tenker ordentlig gjennom hva vi trenger i en partner for å ha det bra.

[AnonymBruker]

Han er fortsatt ung, og dere har ikke barn. 

Du kan gange hans dårlige egenskaper med fire, så ser du hva som venter deg 5-10 år ned i dette løpet. 

Anonymkode: d1655...c06

[Carrot]

Lytt til dine egne følelser, for en ting er helt sikkert, om dere gifter dere og får barn blir dette mye større med tiden! 

[Havbris]

Dette blir ikke bedre uten at dere røsker litt opp. Har dere snakket om forventninger, preferanser etc når det gjelder et varig forhold - barn etc. 

[Coachshinny]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei. 
Ser etter ærlige for fornuftige svar. Vær grei å les hele innlegget før du kommenterer. 
 

Jeg har vært sammen med samme mann i 6+ år, og vi skal gifte oss neste år. Vi har ikke barn, men har felles bolig som vi eier halvparten hver. 
 

Den siste tiden har jeg begynt å få litt kalde føtter. Han er veldig snill mot meg, men kan ofte bli veldig irriterende med vilje. Jeg mener han bruker mye tid på telefonen, og at han er dårlig på å snakke med meg. Han har lav sexlyst. Det er ingen sjans for at han leter etter noe annet, eller er utro på annen måte. Jeg synes han tar for gitt alt jeg bidrar med i form av husarbeid. 

Kranglene går ofte på hvem som gjør hva til hvilken tid, han som trenger å være alene, han som ikke vil ha sex og han som ikke vil snakke med meg. Han tar av og til krangler om at jeg alltid vil ha sex og at han føler han gjør mest husarbeid. Vi har hatt liste og brukt app hvor vi målte hvem som gjorde hva Ila en måned (jeg gjorde klart mest). 
 

Er det sånn det skal være? Forventer jeg for mye? 

Anonymkode: 8f6bc...2b4

Sånn skal det ikke være. Tenk deg godt om før du velger å gifte deg. Her ser jeg ting som ikke er bra for deg. Snakker dere sammen om disse utfordringene? Høres sånn ut siden dere har en aktivitets app for å registrere hvem som gjør mest. Bare det er sært og veldig spesielt. Har han empati og forståelse for at ting ikke er helt som de skal?

[AnonymBruker]

Å krangle om hvem som gjør mest er noe dere må slutte med nå! Bruk heller tiden på å jobbe mot felles mål. Tenk hvordan det blir om dere får barn! Han er sliten etter jobb, så du må gjøre ALT hjemme. Du har ikke rett på å være sliten selv om du er mamma, hushjelp og kokk døgnet rundt. Du "går jo bare og koser deg hjemme hele dagen..."

Anonymkode: e25db...171

[Odine]

Klarer du å fortelle noe om hva som gjør at livet blir bedre med han? Beriker han livet ditt ellet hadde du blitt lykkeligere alene? 

[AnonymBruker]

Ts her.

prøver å ta en oppsummering av spørsmål ovenfor. 
 

Ja jeg elsker han, og ser ikke et liv uten han. Han er veldig morsom og kul, men jeg merker jeg ofte må ha kontrollen i «familien» og at han blir fort sliten utover jobben. Han er med å rydder, men føler de større tingene, typisk vaske gulv eller bad, ofte kommer på meg. 
 

Jeg tror ikke jeg blir lykkeligere alene, og jeg tror heller ikke jeg finner noen andre? Jeg vet ikke helt med det. 
 

han ser meg for den jeg er, og jeg føler han elsker meg slik jeg er. I tillegg er jeg 100% komfortable med han. Vi kan snakke om alt og ingenting, men det er ikke alltid han er helt moden til å faktisk diskutere å finne utav problemer (føler jeg). 
 

vi har diskutert disse tingene før, og da blir det endring i en periode- så går det tilbake til normalen. Jeg føler at jeg må dra lasset, og i det siste har jeg hatt mye med jobb og andre ting selv. Det blir tungt for meg å ta jobb, utdannelse, bryllupsplanlegging og husarbeid. Han jobber, så slapper han av og lager middag. 
 

vi er mellom 25-30 begge to. 

Anonymkode: 8f6bc...2b4

[Odine]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ts her.

prøver å ta en oppsummering av spørsmål ovenfor. 
 

Ja jeg elsker han, og ser ikke et liv uten han. Han er veldig morsom og kul, men jeg merker jeg ofte må ha kontrollen i «familien» og at han blir fort sliten utover jobben. Han er med å rydder, men føler de større tingene, typisk vaske gulv eller bad, ofte kommer på meg. 
 

Jeg tror ikke jeg blir lykkeligere alene, og jeg tror heller ikke jeg finner noen andre? Jeg vet ikke helt med det. 
 

han ser meg for den jeg er, og jeg føler han elsker meg slik jeg er. I tillegg er jeg 100% komfortable med han. Vi kan snakke om alt og ingenting, men det er ikke alltid han er helt moden til å faktisk diskutere å finne utav problemer (føler jeg). 
 

vi har diskutert disse tingene før, og da blir det endring i en periode- så går det tilbake til normalen. Jeg føler at jeg må dra lasset, og i det siste har jeg hatt mye med jobb og andre ting selv. Det blir tungt for meg å ta jobb, utdannelse, bryllupsplanlegging og husarbeid. Han jobber, så slapper han av og lager middag. 
 

vi er mellom 25-30 begge to. 

Anonymkode: 8f6bc...2b4

Hva med å ha en avtale om å vaske bad og gulv sånn ca annenhver gang ? Det hjalp hos meg og eksmann. Viktig at det ikke blir helt nazi NÅR det må gjøres, så lenge det blir gjort ila uka

[AnonymBruker]

Odine skrev (19 minutter siden):

Hva med å ha en avtale om å vaske bad og gulv sånn ca annenhver gang ? Det hjalp hos meg og eksmann. Viktig at det ikke blir helt nazi NÅR det må gjøres, så lenge det blir gjort ila uka

Må gjerne forhandle frem noe sånn.. 

ts

Anonymkode: 8f6bc...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

prøver å ta en oppsummering av spørsmål ovenfor. 
 

Ja jeg elsker han, og ser ikke et liv uten han. Han er veldig morsom og kul, men jeg merker jeg ofte må ha kontrollen i «familien» og at han blir fort sliten utover jobben. Han er med å rydder, men føler de større tingene, typisk vaske gulv eller bad, ofte kommer på meg. 
 

Jeg tror ikke jeg blir lykkeligere alene, og jeg tror heller ikke jeg finner noen andre? Jeg vet ikke helt med det. 
 

han ser meg for den jeg er, og jeg føler han elsker meg slik jeg er. I tillegg er jeg 100% komfortable med han. Vi kan snakke om alt og ingenting, men det er ikke alltid han er helt moden til å faktisk diskutere å finne utav problemer (føler jeg). 
 

vi har diskutert disse tingene før, og da blir det endring i en periode- så går det tilbake til normalen. Jeg føler at jeg må dra lasset, og i det siste har jeg hatt mye med jobb og andre ting selv. Det blir tungt for meg å ta jobb, utdannelse, bryllupsplanlegging og husarbeid. Han jobber, så slapper han av og lager middag. 
 

vi er mellom 25-30 begge to. 

Anonymkode: 8f6bc...2b4

Dette vil bli helt ulevelig med barn.... 

Uansett, vår metode er å ha fordelt oppgaver. Jeg har alt ansvar for mat og klær, eneste han trenger er å legge skitne klær i skittentøysdunk - så dukker de magisk opp rene i skapet hans igjen. Han har ansvar for at badene er rene før kl 18 fredag. Og at gulv er støvsuget tilsvarende.  Snør det er det han som skal ut og måke. Jeg tar alt av gavehandling og logistikk rundt slik. 

Det var mye krangling om oppgaver, og begge følte de gjorde mest, til vi fordelte slik. Nå går det helt av seg selv. Og ikke minst fungerer det veldig fint at jeg tar alt som må planlegges, og ad-hoc ting (typisk tredje skift), mens han tar de store, faste og rutinemessige oppgavene. 

Anonymkode: d1655...c06

[AnonymBruker]

Odine skrev (26 minutter siden):

Hva med å ha en avtale om å vaske bad og gulv sånn ca annenhver gang ? Det hjalp hos meg og eksmann. Viktig at det ikke blir helt nazi NÅR det må gjøres, så lenge det blir gjort ila uka

Selv om vi har fordelt annerledes enn dere har også vi god erfaring med å sette en slik frist. 

Som sagt; bad og gulv innen 18 fredag, slik at det er rent i helgen. Forrige uke kom han hjem onsdag, og satt i gang, da det var mye annet som skjedde torsdag-fredag. Mye bedre enn at man blir gående å mase på hverandre og lage sur stemning fordi man igjen går inn i helgen med skittent hus, og føler at man har gjort mye mer enn den andre. 

Anonymkode: d1655...c06

[Disco]

Er det ikke dette så og si alle par er uenige om? Alt kan ikke være bare fryd og gammen hele tiden og det må man lære seg å leve med. Tror bedre kommunikasjon kan hjelpe mye, men det krever jo at begge bidrar.