Bli eller gå fra ektemannen?

[AnonymBruker]

Etter 10 år har jeg oppdaget NOK et svik fra den mannen. Det har vært så mye utroskap på nett, og i går kveld fant jeg plutselig ut at han har konto på en rekke sexforum, inkludert Gaysir, der han har videosex med andre menn og kvinner.

Jeg orker ikke mer. Dette er ikke første gang jeg finner ut at han har holdt på på nettet, og jeg er så sliten. Jeg har ikke hatt mulighet til å reise fra ham av økonomiske grunner, og jeg har valgt å tilgi gang på gang.

Men nå er jeg så lei. Jeg er deprimert, jeg er rasende, jeg hater livet mitt, og jeg vil helst bare forsvinne fra denne verdenen. Det er for mye for meg. 

Men...uten dette forholdet har jeg ikke råd til å kjøpe eller leie her i Oslo, og vil måtte flytte hjem til mamma og pappa i en annen del av landet. Det betyr at jeg mister det elskede hjemmet mitt, men verst av alt - jeg har en to år gammel sønn som jeg ikke får se hver dag! Jeg klarer ikke tanken på å måtte skilles fra sønnen min, det mest dyrebare jeg har! 

Mannen min er en god pappa, og vi har et fint vennskap. Jeg vurderer at jeg er villig til å leve i et sexløst ekteskap, vel vitende om at han mest sannsynlig horer rundt på nettet bak ryggen min, hvis det betyr at vi klarer å gi sønnen vår en god barndom.

Men jeg er så redd for å miste meg selv på veien. All lykke kan ikke ligge i samvær med barnet mitt, så jeg er så usikker.

Noen her med innsikt og råd?

Takk♥️

Anonymkode: cfd22...753

[AnonymBruker]

Tror du mannen er din åpen for å selge der dere bor nå da, og at dere kjøper hver deres leilighet i et rimeligere område?  (Gitt at dere eier sammen nå)

Anonymkode: bbb83...2fd

[AnonymBruker]

Du er allerede i ferd med å miste deg selv. Vil du at din sønn skal ha en mor som hater livet sitt, og er tilstede kun for å overleve pga det elskede hjemmet? 

Anonymkode: 840fd...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror du mannen er din åpen for å selge der dere bor nå da, og at dere kjøper hver deres leilighet i et rimeligere område?  (Gitt at dere eier sammen nå)

Anonymkode: bbb83...2fd

Vi eier sammen, men summen vi sitter igjen med etter salg er ikke nok til å kjøpe to nye leiligheter. Jeg får ikke lån alene, siden jeg er frilanser. Derfor må jeg endre yrke, samt bo relativt gratis en periode, dersom jeg velger å gå. Eneste grunnen til at jeg bor i Oslo, er at det er eneste plassen i Norge man kan være frilanser i yrket mitt, så uten det yrket flytter jeg heller til plassen jeg har familie og venner.

Anonymkode: cfd22...753

[AnonymBruker]

Jeg er mann med større barn enn deg og en dame som er iskald heller enn å «hore rundt» (såvidt jeg vet). Men mange av de samme dilemmaene. Bo sammen i et dødt forhold men få med meg hver dag de siste årene barna bor hjemme. Eller flytte hver for oss, kanskje få muligheten til å møte noen med gjensidige følelser, men rykke barna opp fra miljøet de kjenner.

Anonymkode: a4c8b...971

[AnonymBruker]

Hvis det hersker fred og fordragelighet ellers, kan du se på det som et bofellesskap, eller en økonomisk transaksjon. 

I mellomtida må du bygge deg opp til å bli selvstendig og kunne forsørge deg selv og sønnen.

Hvis du kan venne deg til å ikke forvente mer, slutter du å bli skuffet og/eller rasende.

Anonymkode: 1db61...7ac

[TLR]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Etter 10 år har jeg oppdaget NOK et svik fra den mannen. Det har vært så mye utroskap på nett, og i går kveld fant jeg plutselig ut at han har konto på en rekke sexforum, inkludert Gaysir, der han har videosex med andre menn og kvinner.

Jeg orker ikke mer. Dette er ikke første gang jeg finner ut at han har holdt på på nettet, og jeg er så sliten. Jeg har ikke hatt mulighet til å reise fra ham av økonomiske grunner, og jeg har valgt å tilgi gang på gang.

Men nå er jeg så lei. Jeg er deprimert, jeg er rasende, jeg hater livet mitt, og jeg vil helst bare forsvinne fra denne verdenen. Det er for mye for meg. 

Men...uten dette forholdet har jeg ikke råd til å kjøpe eller leie her i Oslo, og vil måtte flytte hjem til mamma og pappa i en annen del av landet. Det betyr at jeg mister det elskede hjemmet mitt, men verst av alt - jeg har en to år gammel sønn som jeg ikke får se hver dag! Jeg klarer ikke tanken på å måtte skilles fra sønnen min, det mest dyrebare jeg har! 

Mannen min er en god pappa, og vi har et fint vennskap. Jeg vurderer at jeg er villig til å leve i et sexløst ekteskap, vel vitende om at han mest sannsynlig horer rundt på nettet bak ryggen min, hvis det betyr at vi klarer å gi sønnen vår en god barndom.

Men jeg er så redd for å miste meg selv på veien. All lykke kan ikke ligge i samvær med barnet mitt, så jeg er så usikker.

Noen her med innsikt og råd?

Takk♥️

Anonymkode: cfd22...753

Jeg ville ha gått fordi jeg finner det merkelig at han charter med menn også. Er du sikker på at han ikke er homofil? Jeg støtter ikke utroskap men det høres rart ut at han har kontakt med menn. Bli i et ekteskap som gjør deg usikker det skaper kvalme hos både deg og ditt barn. Tilliten er knust når du ikke kan stole på han. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er mann med større barn enn deg og en dame som er iskald heller enn å «hore rundt» (såvidt jeg vet). Men mange av de samme dilemmaene. Bo sammen i et dødt forhold men få med meg hver dag de siste årene barna bor hjemme. Eller flytte hver for oss, kanskje få muligheten til å møte noen med gjensidige følelser, men rykke barna opp fra miljøet de kjenner.

Anonymkode: a4c8b...971

Det er et grusomt valg. Det gjør så mye med barna når man bryter opp en familie. Dersom man klarer å leve som venner, så vurderer jeg det for å få nyte hver dag med nydelige barnet mitt.

Men er redd for hva det vil gjøre med meg i lengden. Jeg brukte å være en fargerik, lattermild og sosial person. Jeg savner henne.

Anonymkode: cfd22...753

[AnonymBruker]

Man MÅ ikke eie bolig, faktisk. Du kan gå fra ham og finne deg en leilighet på leiemarkedet. 

Anonymkode: 2cc29...9e6

[AnonymBruker]

Jeg ville iallfall ikke flyttet veldig langt fra barnet. Min mor gjorde det da mine foreldre skilte seg, og det skapte store sår i meg. Som voksen skjønner jeg at hun hadde sine grunner, men som barn ble min sannhet at hun ikke kunne elske meg og at hun forlot meg. Da hjalp det ikke at jeg hadde en snill pappa, han kunne ikke fylle tomrommet etter mamma uansett hvor mye han prøvde. 

Anonymkode: bbb83...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man MÅ ikke eie bolig, faktisk. Du kan gå fra ham og finne deg en leilighet på leiemarkedet. 

Anonymkode: 2cc29...9e6

Takk for råd, men jeg har sjekket alle muligheter for bosituasjon i Oslo og omegn. Jeg har dessverre ikke noen muligheter for å klare å bo alene, og jeg kan ikke bo i kollektiv med et barn.

Anonymkode: cfd22...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Etter 10 år har jeg oppdaget NOK et svik fra den mannen. Det har vært så mye utroskap på nett, og i går kveld fant jeg plutselig ut at han har konto på en rekke sexforum, inkludert Gaysir, der han har videosex med andre menn og kvinner.

Jeg orker ikke mer. Dette er ikke første gang jeg finner ut at han har holdt på på nettet, og jeg er så sliten. Jeg har ikke hatt mulighet til å reise fra ham av økonomiske grunner, og jeg har valgt å tilgi gang på gang.

Men nå er jeg så lei. Jeg er deprimert, jeg er rasende, jeg hater livet mitt, og jeg vil helst bare forsvinne fra denne verdenen. Det er for mye for meg. 

Men...uten dette forholdet har jeg ikke råd til å kjøpe eller leie her i Oslo, og vil måtte flytte hjem til mamma og pappa i en annen del av landet. Det betyr at jeg mister det elskede hjemmet mitt, men verst av alt - jeg har en to år gammel sønn som jeg ikke får se hver dag! Jeg klarer ikke tanken på å måtte skilles fra sønnen min, det mest dyrebare jeg har! 

Mannen min er en god pappa, og vi har et fint vennskap. Jeg vurderer at jeg er villig til å leve i et sexløst ekteskap, vel vitende om at han mest sannsynlig horer rundt på nettet bak ryggen min, hvis det betyr at vi klarer å gi sønnen vår en god barndom.

Men jeg er så redd for å miste meg selv på veien. All lykke kan ikke ligge i samvær med barnet mitt, så jeg er så usikker.

Noen her med innsikt og råd?

Takk♥️

Anonymkode: cfd22...753

Foreslå åpent forhold. Du trenger ikke å benytte deg av muligheten hvis du ikke har lyst eller behov, men hvis du skal bli for å kunne se sønnen din hver dag, bør du få lik mulighet til å flørte og ha sex med andre som mannen din har. 

Anonymkode: a86bf...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville iallfall ikke flyttet veldig langt fra barnet. Min mor gjorde det da mine foreldre skilte seg, og det skapte store sår i meg. Som voksen skjønner jeg at hun hadde sine grunner, men som barn ble min sannhet at hun ikke kunne elske meg og at hun forlot meg. Da hjalp det ikke at jeg hadde en snill pappa, han kunne ikke fylle tomrommet etter mamma uansett hvor mye han prøvde. 

Anonymkode: bbb83...2fd

Barnet blir med meg, det er pappaen enig i. Men han har rett på samvær, og den tanken er ulevelig for meg. Da vil jeg heller bli boende.

Anonymkode: cfd22...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Foreslå åpent forhold. Du trenger ikke å benytte deg av muligheten hvis du ikke har lyst eller behov, men hvis du skal bli for å kunne se sønnen din hver dag, bør du få lik mulighet til å flørte og ha sex med andre som mannen din har. 

Anonymkode: a86bf...cb4

Ja, det er en mulighet. Men per nå er jeg ikke komfortabel med det. Da må vi isåfall skulle oss i skjul, og så må jeg sørge. Men tanken på å sitte hjemme med barnet mitt, mens eksmannen min er og har sex med noen - føles ikke ut som noe jeg vil klare å leve med foreløpig.

Anonymkode: cfd22...753

[AnonymBruker]

Alt dette vet han, han vet nøyaktig hvilket grep han har på deg økonomisk og tillater seg oppførselen sin- noe du også gjør. 

Du lever vel ikke i troen på at en sånn stemning hjemme er bra for sønnen din på sikt? 

 

Anonymkode: 3198b...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Alt dette vet han, han vet nøyaktig hvilket grep han har på deg økonomisk og tillater seg oppførselen sin- noe du også gjør. 

Anonymkode: 3198b...353

Og dette er noe du vet pga telepatiske evner?

Kanskje han - som TS - føler seg låst i en familie/økonomisk situasjon uten noen gode opsjoner, og så tar han dårlige valg?

Anonymkode: a4c8b...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og dette er noe du vet pga telepatiske evner?

Kanskje han - som TS - føler seg låst i en familie/økonomisk situasjon uten noen gode opsjoner, og så tar han dårlige valg?

Anonymkode: a4c8b...971

Ja, nettopp. Han vet jo at hun ikke har råd til å gå ifra ham, det skriver hun jo selv at hun ikke har i HI.

Han har holdt på sånn i ti år, blitt tatt gang etter gang og hun er der fortsatt.

50 %samvær er nok ikke verre for henne enn for alle andre.

Anonymkode: 3198b...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Barnet blir med meg, det er pappaen enig i. Men han har rett på samvær, og den tanken er ulevelig for meg. Da vil jeg heller bli boende.

Anonymkode: cfd22...753

Ulevelig at faren skal ha samvær?

Anonymkode: 840fd...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ulevelig at faren skal ha samvær?

Anonymkode: 840fd...ca3

Ulevelig at jeg må sende ham fra meg i lengre perioder til en landsdel som er langt unna. 

Anonymkode: cfd22...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ja, nettopp. Han vet jo at hun ikke har råd til å gå ifra ham, det skriver hun jo selv at hun ikke har i HI.

Han har holdt på sånn i ti år, blitt tatt gang etter gang og hun er der fortsatt.

50 %samvær er nok ikke verre for henne enn for alle andre.

Anonymkode: 3198b...353

Samtidig så er han enig med at barnet kan bli med henne hvis hun flytter, altså er det ikke så nøye for ham.

Anonymkode: a86bf...cb4