Kjæresten vil bli samboer raskt, vi har hver våre barn og jeg nøler - hvordan får hverdager sammen?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg går rett på sak:

Jeg møtte en fantastisk person på senhøsten i fjor. Begge hadde da vært single i flere år, og det ble en kjempematch. Vi har tatt det "rolig" med tanke på å introdusere barna for hverandre, men ellers har vi raskt blitt integrerte deler av hverandres liv. Vi har det veldig godt sammen.

Men... Når vi er sammen med barna har vi det så utrolig fint. Barna har det fint sammen, vi har gode relasjoner til hverandres barn, og det er ubeskrivelig fint å få være en "hel" familie sammen igjen. Det føler også kjæresten min sterkt på, og har nå hintet til at vi burde prøve å bo sammen - i deres hus. 

Problemet er at jeg bor i en annen kommune, slik at mine barn går på en annen skole, og den andre forelderen bor like i nærheten. Jeg hadde på en måte slått meg til ro med at jeg ikke kan bli samboer med den nye kjæresten før om mange, mange år, hvor vi er helt sikre på at det er oss to som skal være en familie for barna i tiden til de flytter ut. Jeg kan ikke se for meg noe verre enn å flytte sammen, flytte barna, og så komme frem til at det ikke fungerte likevel. Kjæresten min ser ikke det aspektet på samme måte (kanskje hen ikke tenker på et brudd som sannsynlig?), og tenker at det hadde vært helt ok å flytte sammen om noen måneder.

Samtidig er alt jeg vil å bygge et liv med denne personen, ha hverdager og ferier og høytider og familieminner sammen. Jeg vil være der for hen og barnet, og bygge relasjonene. Og mens tiden går blir det vanskeligere og vanskeligere å flytte mine barn ut av skole og nærmiljø. (Min kjæreste kan ikke flytte pga den andre forelderens jobb)

Jeg er rådvill, og usikker på om jeg nøler fordi det ble så utrolig vanskelig i mitt forrige samboerskap, eller om jeg nøler fordi det faktisk er altfor tidlig å tenke i disse banene. Hvordan kan vi ellers få til hverdagene som vi savner sammen? Tanker?

Anonymkode: d0395...a7b

[AnonymBruker]

Aaaaaaaaalt for tidlig! Bo hver for dere og vær kjærester. 

Anonymkode: 9fb53...ef5

[AnonymBruker]

Han vil, hans hus.....

Hva med at han flytter til deg, eller at dere kjøper noe sammen på midten?

Anonymkode: e5203...923

[AnonymBruker]

Han kan ikke flytte pga hans x… lykke til!

Anonymkode: 9fb53...ef5

[Gjest ZarahSweet]

Nei. Ungene skal ikke utsettes for den påkjenningen med å flyttes fra far, skole og venner og rives bort fra alt etter at dere knapt har kjent hverandre 1 år. 

[AnonymBruker]

At han i det hele tatt er så sikker på dette ville vært et stort, rødt flagg for meg. 

Enten finnes han ikke rasjonell, og mangler sunn fornuft i forhold til hva dette krever av deg+barn, samt refleksjoner rundt hva som skal skje.

Ellers er han av typen som er perfekt på alle måter. Helt til man sitter dypt i det. Og han er alt annet enn perfekt. 

Anonymkode: 85449...47f

[AnonymBruker]

Jeg forstår dere godt ts, høres ut som du har skutt gullfuglen og har det veldig fint. Husk at mange som svarer her inne er her fordi noe er vanskelig eller noe har gått skeis i eget samliv. 

Senhøsten 2023 er ikke så fryktelig lenge siden.  Det skader ikke å ta tiden litt til hjelp. 

Hva med å sikte seg inn på å bli samboere fra høsten 2025?  Bruk tiden på å planlegge, legge opp penger, snakke igjennom alt mulig, lage budsjett, og ikke minst allerede nå snakke med exene deres om hva dere ønsker og spørre hvordan dette kan løses til det beste for alle.

Det kan virke stort og vanskelig å ta det første steget ovenfor ex eller barna. Men det kan hjelpe å være åpen og ta de med på prosessen. Da modnes det for alle.

Hvor gamle er barna deres? Og hvor langt fra hverandre bor dere? Har dere barna deres 50% begge to?

Om det er tilfellet kan kanskje den mest fleksible av dere bo hos den andre den uka man ikke har barn? Ikke sikkert det går opp med en hel uke, men sikte seg inn på 4-5 dager?

Jeg forstår godt det er vanskelig å få hverdagen til å gå opp. 

 

Anonymkode: d34ab...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg forstår dere godt ts, høres ut som du har skutt gullfuglen og har det veldig fint. Husk at mange som svarer her inne er her fordi noe er vanskelig eller noe har gått skeis i eget samliv. 

Senhøsten 2023 er ikke så fryktelig lenge siden.  Det skader ikke å ta tiden litt til hjelp. 

Hva med å sikte seg inn på å bli samboere fra høsten 2025?  Bruk tiden på å planlegge, legge opp penger, snakke igjennom alt mulig, lage budsjett, og ikke minst allerede nå snakke med exene deres om hva dere ønsker og spørre hvordan dette kan løses til det beste for alle.

Det kan virke stort og vanskelig å ta det første steget ovenfor ex eller barna. Men det kan hjelpe å være åpen og ta de med på prosessen. Da modnes det for alle.

Hvor gamle er barna deres? Og hvor langt fra hverandre bor dere? Har dere barna deres 50% begge to?

Om det er tilfellet kan kanskje den mest fleksible av dere bo hos den andre den uka man ikke har barn? Ikke sikkert det går opp med en hel uke, men sikte seg inn på 4-5 dager?

Jeg forstår godt det er vanskelig å få hverdagen til å gå opp. 

 

Anonymkode: d34ab...798

Mitt svar var basert på 20 års stabilt og godt samliv med samme mann.

I motsetning til venninner som tror på "gull og grønne skoger", og at mannen er "helt perfekt", igjen og igjen. For å vise seg at han er latsabb/dust/manipulerende/... i det man velger livet i samme bolig. 

Anonymkode: 85449...47f

[AnonymBruker]

Sikkert sånn de fleste løser det med særboerskap, da slipper man fysisk å gjøre noe med hus, skolekrets eller ekser. Klarer dere å prioritere hverandre i hverdagen og fritiden så er det mer sannsynlig at hen står der på slutten når ungene er flyttet ut.

Har man lite tid sammen generelt med ungene så er overgangen til å flytte sammen mye større. 

Men ha is i magen og ta ting som det kommer, det er nokså ferskt enda. Blir fort mer komplisert med barn og eiendom. 

 

Anonymkode: c657a...ce7

[AnonymBruker]

Det er en dårlig idé å flytte sammen med ny mann når man har hjemmeboende barn, særlig når det er snakk om å rykke barna ut av sskole, lokalmiljø mv.. Stadig flere forstår heldigvis at særboerskap er den mest hensiktsmessige samlivsformen. Såfremt man har råd til det, bør man i det minste utsette flytting så lenge som mulig.

Anonymkode: ed076...9f2

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

At han i det hele tatt er så sikker på dette ville vært et stort, rødt flagg for meg. 

Enten finnes han ikke rasjonell, og mangler sunn fornuft i forhold til hva dette krever av deg+barn, samt refleksjoner rundt hva som skal skje.

Ellers er han av typen som er perfekt på alle måter. Helt til man sitter dypt i det. Og han er alt annet enn perfekt. 

Anonymkode: 85449...47f

Enig!

Jeg hadde ikke stolt på denne personens evne til å reflektere, ta hensyn, forstå, osv...

Å flytte barn gjør man ikke så tidlig.

Jeg hadde også lurt på om det var andre ting personen ville ha. At jeg ble sittende som barnevakt for personens barn mens hen stadig var ute. Eller om all husvask ble etterlatt til meg.

Ja jeg er veldig skeptisk her nå, mulig hen bare har gode intensjoner. Men når noe virker for godt til å være sant osv.

[AnonymBruker]

Er vel en kar som trenger en ny dame og bli vartet opp av, og som kan passe barna hans. Been there.. Ville ikke flytta sammen, du får bare hans barn + mannebarn

Anonymkode: afd8c...c69

[AnonymBruker]

Dere har ikke vært sammen i et år engang. Å ta barna ut av skole og nærmiljø og å flytte sammen allerede er jo helt galskap!

Jeg ville hvertfall ventet til 2025. 

Han kan ikke flytte pga sin ex, men hva med dine barns far? Syns han det er greit at barna flytter avgårde? Og om dere har 50/50, syns han det er ok å skulle bli pålagt å kjøre barna til skolen annenhver uke?

Anonymkode: 3a053...0f0

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjæresten min ser ikke det aspektet på samme måte (kanskje hen ikke tenker på et brudd som sannsynlig?)

Han ser ikke aspektet fordi det ikke er hen som flytter.

[Mardina]

Det er noe som skurrer med den mannen..... At han vil flytte sammen etter så kort tid og ikke ser problemet med å rykke ts sine barn opp fra sin skole/barnehage og oppvekstmiljø, er et STORT rødt flagg i mine øyne 🚩

[AnonymBruker]

Mardina skrev (Akkurat nå):

Det er noe som skurrer med den mannen..... At han vil flytte sammen etter så kort tid og ikke ser problemet med å rykke ts sine barn opp fra sin skole/barnehage og oppvekstmiljø, er et STORT rødt flagg i mine øyne 🚩

Ja, han er bare en i rekken som trenger gratis hushjelp/nanny. 

Anonymkode: afd8c...c69

[Daria]

Dere har jo faktisk ikke tatt det særig rolig når dere bare har vært sammen et knapt halvår og allerede omgås mye med barna...

Så kan han ikke flytte pga eksen jobb, mens han samtidig ikke ser probemet med at du skal rykke opp dine barn med roten og flytte dem vekk fra alt - skole, venner og sin andre forelder? Et dette virkelig en mann med så mye omsorg for dine barn?

Hensynet til barna skal trumfe de voksnes kjærestebehov, det er faktisk så enkelt. Jeg vet litt om å være barn (tenåring) og føle seg nedproritert i en sånn situasjon - det gjør noe med forholdet til foreldren og det sitter i lenge.

[AnonymBruker]

Ikke gjør det!! 

Anonymkode: 9883c...738

[AnonymBruker]

Han ønsker seg hushjelp og barnevakt, gratis.

Anonymkode: 9fb53...ef5

[AnonymBruker]

Kjæresten din kan ikke kjøre barna til skolen i sin skolekrets pga sin ex, men du skal kunne kjøre dine til sin skolekrets? Hva er logikken bak det?

Anonymkode: b6564...588