Er vi forskjellige? Passer ikke sammen/mangler kjemi?

[AnonymBruker]

Møtte min kjære for noen uker siden og vi datet med mye klining men pratet også da. Så ble vi sammen men føler vi har lite å prate om og at vi er ulike som personer. Ble forelska men kjenner forelskelsen har stanset opp. Hva skjer? Ikke opplevd dette før. Lite felles interesser og verdier. Er glad i han og bryr meg om han men noe mangler. Er det noe gærnt når jeg ikke klarer å være meg selv med han eller snakke som jeg pleier med han? Han er stille av seg men smiler mye så ikke godt å si hva han tenker. Jeg får en tanke om at vi har gått for fort frem uten å bli ordentlig kjent med hverandre. Så lurer jeg på hva er kjennetegnene til manglende kjemi og forskjellige personer? For jeg tror det er det vi er. Vi er i 20 årene.

Anonymkode: e6e8e...775

[Spearmint]

Hva har dere til felles? 

[AnonymBruker]

Kompatible personligheter, samt felles interesser og verdier er helt essesielt for et stabilt og varig forhold. Mange skjønner dessverre ikke dette før det er for sent, men stiger ombord på Titanic i forelskens rus. 

Anonymkode: 909d5...92b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Kompatible personligheter, samt felles interesser og verdier er helt essesielt for et stabilt og varig forhold. Mange skjønner dessverre ikke dette før det er for sent, men stiger ombord på Titanic i forelskens rus. 

Anonymkode: 909d5...92b

Hva vi har felles? tja sex, musikk, mat, litt humor, film smak stortsett, ellers lite føler jeg. Vi har forskjellig livssyn, jeg har kristen tro og det har ikke han. Jeg vil være snill og god, han vil gi igjen med samme mynt. Elsk/hat tanker.

Anonymkode: e6e8e...775

[Sparkling_Pink]

Jeg har et forslag til deg, hentet fra min livserfaring. Jeg ble sammen med en stille, introvert og smilende mann. (Jeg er livlig, skravlete og med tenkerykne mellom øynene). Lagt inn i det 6. året sammen knakk jeg koden for å få han til å snakke og dele tankene hans; i en samtale etter at jeg har sagt noe, holdt jeg stilt til han pratet og var stille mens han pratet.

I løpet av noen måneder ble jeg endelig kjent med samboeren min.

Samspillet og fremtida deres finner du ellers best ut av selv og i lag med kjæresten. Jeg og denne mannen gikk ifra en annen fordi vi ønsket helt forskjellige ting i framtida, ikke fordi vi var ulike som mennesker.

Forøvrig tenker jeg det dere har til felles er gode ting og at ulikhetene kan ses på som potensielle styrker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva vi har felles? tja sex, musikk, mat, litt humor, film smak stortsett, ellers lite føler jeg. Vi har forskjellig livssyn, jeg har kristen tro og det har ikke han. Jeg vil være snill og god, han vil gi igjen med samme mynt. Elsk/hat tanker.

Anonymkode: e6e8e...775

Det er ikke gitt at det vil fungere så mye bedre om dere er helt like. Av og til kan forskjeller være interessante, og gi nye impulser. Det er et nytt forhold, så dere må gi det tid.

At han skal være lik deg med tanke på livssyn, det kan du nesten ikke kreve. Tro er en personlig sak, ingen kan tvinges til det for å tekkes for eksempel en partner. Her må du bare legge dette fra deg, eller eventuelt innse at du ønsker en annen partner som også er kristen.

Anonymkode: aafef...79a

[Gjest ZarahSweet]

Følg magefølelsen. Den pleier å være riktig. Når du treffer den rette vil du ikke kjenne på usikkerhet og du vil føle deg komfortabel med vedkommende.

At man er ulike må ikke nødvendigvis være negativt, men jeg har stor tro på like verdier, livssyn, moraler og syn på barneoppdragelse. Og så er god kommunikasjon nøkkelen til alt.

Da jeg møtte kjæresten første gang kunne jeg være helt meg selv fra første stund. Med han fikk jeg aldri den urolige magefølelsen jeg ALLTID har kjent på i tidligere forhold som jeg alltid endte opp med å avslutte. 
 

Det jeg liker er at vi er så åpne med hverandre og kan prate om ALT. Vi er bestevenner, men vi har også den ekstreme kjemien og klarer ikke å holde fingrene fra hverandre. Vi liker mye av de samme tingene og har de samme grunnleggende verdiene.

Vi er også forskjellige på mange måter, men ikke på måter som påvirker negativt. 
 

 

 

[Gammelsmurfen]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Møtte min kjære for noen uker siden og vi datet med mye klining men pratet også da. Så ble vi sammen men føler vi har lite å prate om og at vi er ulike som personer. Ble forelska men kjenner forelskelsen har stanset opp. Hva skjer? Ikke opplevd dette før. Lite felles interesser og verdier. Er glad i han og bryr meg om han men noe mangler. Er det noe gærnt når jeg ikke klarer å være meg selv med han eller snakke som jeg pleier med han? Han er stille av seg men smiler mye så ikke godt å si hva han tenker. Jeg får en tanke om at vi har gått for fort frem uten å bli ordentlig kjent med hverandre. Så lurer jeg på hva er kjennetegnene til manglende kjemi og forskjellige personer? For jeg tror det er det vi er. Vi er i 20 årene.

Anonymkode: e6e8e...775

Du har gått for fort frem. Antageligvis forelsket i selve forelskelsen. 

[AnonymBruker]

Gammelsmurfen skrev (2 timer siden):

Du har gått for fort frem. Antageligvis forelsket i selve forelskelsen. 

Ja men var hans som tok stegene til alt så jeg føler han som tok styringen fra start osv. Men vi har forskjellige meninger om ting som er viktig for meg så tror dette ikke er rette mann for meg. Er den følelsen jeg har.

Anonymkode: e6e8e...775