Love bombet meg og avsluttet alt da han fikk seg venninne reaksjoner

[AnonymBruker]

Ja som tittelen sier jeg møtte en fyr i fjor og fra ganske heftig dating  på få uker, så ble jeg love bombet totalt av han. Aldri før har jeg opplevd så mye kjærlighet og lovnader om hvor fantastisk jeg var og elsket. Det var så intenst og utrolig. Har aldri opplevd det med noe annen mann før. Jeg trodde dette var ekte og sann kjærlighet. Han tatoverte til og med forbokstaven på seg etter 2 måneder. så gikk det litt opp og ned og vi opplevde noen utfordringer så gjorde at jeg gjorde det slutt, men så ville jeg gi oss en sjanse. Så får han kontakt med ei dame og etter noen dager så vil han ikke mer med meg, men han vil være venner med hun damen og kalte henne venninne. Jeg ble sjalu og fikk tanker om at han erstattet meg med henne. For å gjøre en lang historie kort. Vi begge sliter med psykiske lidelser og det hjelper jo på. Men jeg ble veldig ustabil mot han på kontakten, plutselig ville jeg ha kontakt så ikke. Han virket og så forandret mot meg og kaldere mot meg. Jeg ble veldig ustabil og hadde det så veldig vondt, jeg kontaktet henne også, og hun fortalte at dem var bare venner og dem hadde snakket om at hun var ikke klar for forhold på flere år. så var tydelig på at det hadde vært snakk om forhold. Han på sin side sa hele tiden at han såg på hun som kun venn og ikke noe mer, han sa han var fasinert av henne pga lik barndom. Han sa han var glad i meg men vi var ustabile. Samtidig har han og løyet til meg om enkelte ting. Jeg fikk og ei venninne å kontakte han siden han blokkerte meg. Det store utfallet var at jeg ikke taklet mer og prøvde å ta selvmord på lørdag, ble oppdaget av en uteligger dessverre. Og ble innlagt. Jeg pratet med psykolog og psykiater om dette. Dem sa at jeg var blitt avhengig av den kjærlighet og love bompingen jeg fikk i begynnelsen og det gikk rett inni hjertet mitt, og når det tok slutt så fikk jeg abstinenser og ble totalt ustabil og psyko. Vi begge hadde og gjort feil og hadde ikke vært ærlige mot hverandre sa psykologen. så vi oppførte oss ikke godt mot hverandre. Jeg fikk beskjed om å skrive en siste melding der jeg beklaget for oppførselen min til han og hun. Og forklarte årsaken til hvorfor jeg reagerte så kraftig. Jeg har aldri reagert slik før i brudd. Men den kjærlighets erklæringen i starten virket så ekte og sant, men så var det ikke det. Hadde det vært ekte kjærlighet så hadde det vart. Men det gjorde det ikke. Han sa og at han ville aldri miste meg for jeg var en av de beste menneskene han hadde møtt i livet sitt. Men et hinder som han sa var og min kristne tro. Jeg har følte meg som en psykopat og plager, og har så dårlig samvittighet for det jeg har gjort. Men jeg mistet kontrollen over meg selv og følelsene tok helt overhånd. Det vil ta sin tid før jeg vil ha tro på meg igjen om at jeg er et godt menneske. Jeg har mistet troen på mye nå så ja jeg er skadet og påvirket. Men jeg har lovet alle å ikke kontakte han igjen og det skal jeg holde. Jeg vet det gjør alt bare verre, og jeg er sikker på at han hater meg nå for min syke oppførsel. Jeg forstår det og. Men jeg ble dessverre hektet på kjærlighets rusen og han ble borte. Jeg håpte vi kunne snakke ut og få til noe sammen, men han ville ikke møte meg for det heller. Jeg angrer sånn på alt og jeg skulle hatt det ugjort. Men jeg håper han kan tilgi meg for dette en vakker dag. Jeg håper han fjerner bokstaven min på tatoveringen sin, det kan ikke være noe godt minne for han å ha på seg. Jeg såret han og vet jeg, jeg gråter nå fordi jeg føler meg fryktelig som menneske. Er som at verden hadde vært bedre uten meg. Jeg må innrømme at jeg planlegger en sikker måte på å ta livet mitt på, jeg ser ingen mening med livet for jeg hater meg sjøl. Jeg klarer ikke å tilgi meg selv, og jeg vet jeg blir ikke tilgitt heller. Vi var og gode og snille med hverandre, men så var vi og ustabile sammen. Hva vil jeg med dette innlegget? jeg vet ikke, jeg må bare få det ut et sted. Jeg sitter her og gråter og skulle nesten ønske at han kom for å drepe meg for det jeg har gjort. jeg fortjener ikke bedre. Jeg vet det virker som jeg synes synd på meg selv nå. Men jeg er en person som har alltid hatt en sterk samvittighet i meg. Så når jeg gjør eller sier noe galt får jeg så dårlig samvittighet at jeg sliter med å tilgi meg sjøl. Skjedde og ting i forholdet som ikke var bra for meg. Men vil ikke gå ut med det. Men nå har han gått videre og er som jeg er ingenting for han lenger. Jeg forstår det ikke, men er sikkert jeg som er dum. 

Anonymkode: 6c0f8...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ja som tittelen sier jeg møtte en fyr i fjor og fra ganske heftig dating  på få uker, så ble jeg love bombet totalt av han. Aldri før har jeg opplevd så mye kjærlighet og lovnader om hvor fantastisk jeg var og elsket. Det var så intenst og utrolig. Har aldri opplevd det med noe annen mann før. Jeg trodde dette var ekte og sann kjærlighet. Han tatoverte til og med forbokstaven på seg etter 2 måneder. så gikk det litt opp og ned og vi opplevde noen utfordringer så gjorde at jeg gjorde det slutt, men så ville jeg gi oss en sjanse. Så får han kontakt med ei dame og etter noen dager så vil han ikke mer med meg, men han vil være venner med hun damen og kalte henne venninne. Jeg ble sjalu og fikk tanker om at han erstattet meg med henne. For å gjøre en lang historie kort. Vi begge sliter med psykiske lidelser og det hjelper jo på. Men jeg ble veldig ustabil mot han på kontakten, plutselig ville jeg ha kontakt så ikke. Han virket og så forandret mot meg og kaldere mot meg. Jeg ble veldig ustabil og hadde det så veldig vondt, jeg kontaktet henne også, og hun fortalte at dem var bare venner og dem hadde snakket om at hun var ikke klar for forhold på flere år. så var tydelig på at det hadde vært snakk om forhold. Han på sin side sa hele tiden at han såg på hun som kun venn og ikke noe mer, han sa han var fasinert av henne pga lik barndom. Han sa han var glad i meg men vi var ustabile. Samtidig har han og løyet til meg om enkelte ting. Jeg fikk og ei venninne å kontakte han siden han blokkerte meg. Det store utfallet var at jeg ikke taklet mer og prøvde å ta selvmord på lørdag, ble oppdaget av en uteligger dessverre. Og ble innlagt. Jeg pratet med psykolog og psykiater om dette. Dem sa at jeg var blitt avhengig av den kjærlighet og love bompingen jeg fikk i begynnelsen og det gikk rett inni hjertet mitt, og når det tok slutt så fikk jeg abstinenser og ble totalt ustabil og psyko. Vi begge hadde og gjort feil og hadde ikke vært ærlige mot hverandre sa psykologen. så vi oppførte oss ikke godt mot hverandre. Jeg fikk beskjed om å skrive en siste melding der jeg beklaget for oppførselen min til han og hun. Og forklarte årsaken til hvorfor jeg reagerte så kraftig. Jeg har aldri reagert slik før i brudd. Men den kjærlighets erklæringen i starten virket så ekte og sant, men så var det ikke det. Hadde det vært ekte kjærlighet så hadde det vart. Men det gjorde det ikke. Han sa og at han ville aldri miste meg for jeg var en av de beste menneskene han hadde møtt i livet sitt. Men et hinder som han sa var og min kristne tro. Jeg har følte meg som en psykopat og plager, og har så dårlig samvittighet for det jeg har gjort. Men jeg mistet kontrollen over meg selv og følelsene tok helt overhånd. Det vil ta sin tid før jeg vil ha tro på meg igjen om at jeg er et godt menneske. Jeg har mistet troen på mye nå så ja jeg er skadet og påvirket. Men jeg har lovet alle å ikke kontakte han igjen og det skal jeg holde. Jeg vet det gjør alt bare verre, og jeg er sikker på at han hater meg nå for min syke oppførsel. Jeg forstår det og. Men jeg ble dessverre hektet på kjærlighets rusen og han ble borte. Jeg håpte vi kunne snakke ut og få til noe sammen, men han ville ikke møte meg for det heller. Jeg angrer sånn på alt og jeg skulle hatt det ugjort. Men jeg håper han kan tilgi meg for dette en vakker dag. Jeg håper han fjerner bokstaven min på tatoveringen sin, det kan ikke være noe godt minne for han å ha på seg. Jeg såret han og vet jeg, jeg gråter nå fordi jeg føler meg fryktelig som menneske. Er som at verden hadde vært bedre uten meg. Jeg må innrømme at jeg planlegger en sikker måte på å ta livet mitt på, jeg ser ingen mening med livet for jeg hater meg sjøl. Jeg klarer ikke å tilgi meg selv, og jeg vet jeg blir ikke tilgitt heller. Vi var og gode og snille med hverandre, men så var vi og ustabile sammen. Hva vil jeg med dette innlegget? jeg vet ikke, jeg må bare få det ut et sted. Jeg sitter her og gråter og skulle nesten ønske at han kom for å drepe meg for det jeg har gjort. jeg fortjener ikke bedre. Jeg vet det virker som jeg synes synd på meg selv nå. Men jeg er en person som har alltid hatt en sterk samvittighet i meg. Så når jeg gjør eller sier noe galt får jeg så dårlig samvittighet at jeg sliter med å tilgi meg sjøl. Skjedde og ting i forholdet som ikke var bra for meg. Men vil ikke gå ut med det. Men nå har han gått videre og er som jeg er ingenting for han lenger. Jeg forstår det ikke, men er sikkert jeg som er dum. 

Anonymkode: 6c0f8...230

Skulle ønske noen ville skrive til meg her

Anonymkode: 6c0f8...230

[AnonymBruker]

Vondt å lese, og jeg føler veldig med deg. Følelser som tar overhånd er livets verste fiende. Jeg har selv vært i håpløse situasjoner i kjærlighetslivet, og har gjort ting jeg angrer på. Jeg har vært innlagt på psykiatrisk når det har stått på som verst. Er det noen mulighet for at du kunne fått et opphold der? 

Jeg har lært mye om meg selv og feilene mine etter vanskelige episoder. Jeg vet hvor ødeleggende det er, og hvor vanskelig det er å rette opp igjen når man først har gjort skremmende ting. Derfor vil jeg for alt i verden unngå det. 
 

Jeg har borderline, men er på en mye bedre plass nå, når det gjelder følelseslivet mitt. Selv om jeg har vanskelig med følelsesregulering, er det lettere å prøve å gjøre noe med det, fordi jeg er bevisst på mine feil og triggere. Det hjelper veldig, spesielt i tilfeller som kan forebygges. Vanskeligere når noe kommer spontant. Jeg tror du og kan ha nytte av å gjennomgå det du gjør nå, for å gjøre deg selv sterkere, og mer rustet hvis du kommer opp i lignende situasjoner. Du vil kanskje se faresignaler, og handle ut fra det. 
 

Håper du holder deg til de gode personene du har rundt deg. Finn på ting, og hold deg opptatt. Gjør ting du liker å gjøre, alene og sammen med andre. Jeg håper og tror at du vil få det bedre etterhvert. Du er sterk, og du fortjener å ha det bra❤️

Anonymkode: 497d1...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Skulle ønske noen ville skrive til meg her

Anonymkode: 6c0f8...230

Du har 25 cm med tekst uten et eneste avsnitt, vanskelig å holde ut helt til enden av innlegget.

Anonymkode: 7742d...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Skulle ønske noen ville skrive til meg her

Anonymkode: 6c0f8...230

Det var utrolig tungt å lese så lang tekst uten avsnitt

Anonymkode: 9a6db...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men vil ikke gå ut med det. Men nå har han gått videre og er som jeg er ingenting for han lenger. Jeg forstår det ikke, men er sikkert jeg som er dum. 

Antageligvis er han veldig psykisk syk. Så gi deg selv tid til å komme deg på bena igjen nå. 

Anonymkode: fbfe9...9df

[AnonymBruker]

Husk at du ikke var alene i den relasjonen..han og har ett ansvar for at det gikk til helvete og at du blei sjuk av den relasjonen..han kommer neppe til å ta ansvar, men ikke legg all skyld på deg selv. Husk og at vi ofte opplever ting uendelig mye mer dramatisk inni oss enn det verden rundt oppfatter. Mest sannsynlig var ikke tingene som skjedde så dramatisk for andre enn deg, der de glemmer det raskt.

Anonymkode: 72b17...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Antageligvis er han veldig psykisk syk. Så gi deg selv tid til å komme deg på bena igjen nå. 

Anonymkode: fbfe9...9df

Ja vi sliter begge to. Beklager jeg ikke brukte avsnitt på det jeg skrev, tenkte ikke på det dessverre. Jeg vet ikke hva som skjer videre. 

Anonymkode: 6c0f8...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Husk at du ikke var alene i den relasjonen..han og har ett ansvar for at det gikk til helvete og at du blei sjuk av den relasjonen..han kommer neppe til å ta ansvar, men ikke legg all skyld på deg selv. Husk og at vi ofte opplever ting uendelig mye mer dramatisk inni oss enn det verden rundt oppfatter. Mest sannsynlig var ikke tingene som skjedde så dramatisk for andre enn deg, der de glemmer det raskt.

Anonymkode: 72b17...22e

Ja jeg vet vi var to i relasjonen. Men jeg har aldri opplevd den love bomingen med noen andre før. Aldri så sterkt og intenst, og det gikk rett inni hjertet mitt og sjel. Jeg er følsom og sensitiv også. Har vært i forhold tidligere men aldri opplevd det så sterkt som dette før. Han sa det samme til meg og men han sa i ettertid at det var forelskelse. Psykologen har rådet meg å skrive ned hvordan jeg har hatt det så derfor gjør jeg det her. Jeg har angrepet han mye og når vi har snakket og fått det verste for meg ang han. Så jeg har nok beskylt han for ting som ikke er sant og. Men når han har løyet om noe så vet en ikke hva som er sant og ikke sant. Jeg føler meg ingenting verdt etter dette. Han fikk meg til å føle meg så elsket og verdifull, men jeg føler det motsatte av det. Når noe tar slutt etter 6 måneder så ja hva skal jeg si. 

Anonymkode: 6c0f8...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja som tittelen sier jeg møtte en fyr i fjor og fra ganske heftig dating  på få uker, så ble jeg love bombet totalt av han. Aldri før har jeg opplevd så mye kjærlighet og lovnader om hvor fantastisk jeg var og elsket. Det var så intenst og utrolig. Har aldri opplevd det med noe annen mann før. Jeg trodde dette var ekte og sann kjærlighet. Han tatoverte til og med forbokstaven på seg etter 2 måneder. så gikk det litt opp og ned og vi opplevde noen utfordringer så gjorde at jeg gjorde det slutt, men så ville jeg gi oss en sjanse. Så får han kontakt med ei dame og etter noen dager så vil han ikke mer med meg, men han vil være venner med hun damen og kalte henne venninne. Jeg ble sjalu og fikk tanker om at han erstattet meg med henne. For å gjøre en lang historie kort. Vi begge sliter med psykiske lidelser og det hjelper jo på. Men jeg ble veldig ustabil mot han på kontakten, plutselig ville jeg ha kontakt så ikke. Han virket og så forandret mot meg og kaldere mot meg. Jeg ble veldig ustabil og hadde det så veldig vondt, jeg kontaktet henne også, og hun fortalte at dem var bare venner og dem hadde snakket om at hun var ikke klar for forhold på flere år. så var tydelig på at det hadde vært snakk om forhold. Han på sin side sa hele tiden at han såg på hun som kun venn og ikke noe mer, han sa han var fasinert av henne pga lik barndom. Han sa han var glad i meg men vi var ustabile. Samtidig har han og løyet til meg om enkelte ting. Jeg fikk og ei venninne å kontakte han siden han blokkerte meg. Det store utfallet var at jeg ikke taklet mer og prøvde å ta selvmord på lørdag, ble oppdaget av en uteligger dessverre. Og ble innlagt. Jeg pratet med psykolog og psykiater om dette. Dem sa at jeg var blitt avhengig av den kjærlighet og love bompingen jeg fikk i begynnelsen og det gikk rett inni hjertet mitt, og når det tok slutt så fikk jeg abstinenser og ble totalt ustabil og psyko. Vi begge hadde og gjort feil og hadde ikke vært ærlige mot hverandre sa psykologen. så vi oppførte oss ikke godt mot hverandre. Jeg fikk beskjed om å skrive en siste melding der jeg beklaget for oppførselen min til han og hun. Og forklarte årsaken til hvorfor jeg reagerte så kraftig. Jeg har aldri reagert slik før i brudd. Men den kjærlighets erklæringen i starten virket så ekte og sant, men så var det ikke det. Hadde det vært ekte kjærlighet så hadde det vart. Men det gjorde det ikke. Han sa og at han ville aldri miste meg for jeg var en av de beste menneskene han hadde møtt i livet sitt. Men et hinder som han sa var og min kristne tro. Jeg har følte meg som en psykopat og plager, og har så dårlig samvittighet for det jeg har gjort. Men jeg mistet kontrollen over meg selv og følelsene tok helt overhånd. Det vil ta sin tid før jeg vil ha tro på meg igjen om at jeg er et godt menneske. Jeg har mistet troen på mye nå så ja jeg er skadet og påvirket. Men jeg har lovet alle å ikke kontakte han igjen og det skal jeg holde. Jeg vet det gjør alt bare verre, og jeg er sikker på at han hater meg nå for min syke oppførsel. Jeg forstår det og. Men jeg ble dessverre hektet på kjærlighets rusen og han ble borte. Jeg håpte vi kunne snakke ut og få til noe sammen, men han ville ikke møte meg for det heller. Jeg angrer sånn på alt og jeg skulle hatt det ugjort. Men jeg håper han kan tilgi meg for dette en vakker dag. Jeg håper han fjerner bokstaven min på tatoveringen sin, det kan ikke være noe godt minne for han å ha på seg. Jeg såret han og vet jeg, jeg gråter nå fordi jeg føler meg fryktelig som menneske. Er som at verden hadde vært bedre uten meg. Jeg må innrømme at jeg planlegger en sikker måte på å ta livet mitt på, jeg ser ingen mening med livet for jeg hater meg sjøl. Jeg klarer ikke å tilgi meg selv, og jeg vet jeg blir ikke tilgitt heller. Vi var og gode og snille med hverandre, men så var vi og ustabile sammen. Hva vil jeg med dette innlegget? jeg vet ikke, jeg må bare få det ut et sted. Jeg sitter her og gråter og skulle nesten ønske at han kom for å drepe meg for det jeg har gjort. jeg fortjener ikke bedre. Jeg vet det virker som jeg synes synd på meg selv nå. Men jeg er en person som har alltid hatt en sterk samvittighet i meg. Så når jeg gjør eller sier noe galt får jeg så dårlig samvittighet at jeg sliter med å tilgi meg sjøl. Skjedde og ting i forholdet som ikke var bra for meg. Men vil ikke gå ut med det. Men nå har han gått videre og er som jeg er ingenting for han lenger. Jeg forstår det ikke, men er sikkert jeg som er dum. 

Anonymkode: 6c0f8...230

Klarer ikke lese når det ikke er avsnitt i teksten. Leste helt ned til at du tok kontakt med denne andre damen..

Må si at det hele høres ut som om dere må jobbe med dere selv på hver deres kant, da det er helt sykt å ta en tatovering etter to mnd. Og like sykt å tro det er sier noe om ekte kjærlighet.

Vet ikke hvor gammel du er, men har noen bekjente som sliter psykisk og får usunne tilknytninger på den måten veldig fort.

De to som ikke jobbet seg gjennom det med profesjonelle, går fortsatt kun inn i ustabile og turbulente forhold.

Mitt råd til deg er å bruke den energien du bruker på dette her til noe konstruktivt for deg selv.

 

Anonymkode: 66957...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Klarer ikke lese når det ikke er avsnitt i teksten. Leste helt ned til at du tok kontakt med denne andre damen..

Må si at det hele høres ut som om dere må jobbe med dere selv på hver deres kant, da det er helt sykt å ta en tatovering etter to mnd. Og like sykt å tro det er sier noe om ekte kjærlighet.

Vet ikke hvor gammel du er, men har noen bekjente som sliter psykisk og får usunne tilknytninger på den måten veldig fort.

De to som ikke jobbet seg gjennom det med profesjonelle, går fortsatt kun inn i ustabile og turbulente forhold.

Mitt råd til deg er å bruke den energien du bruker på dette her til noe konstruktivt for deg selv.

 

Anonymkode: 66957...972

Kan jeg endre innlegget mitt så det blir avsnitt ?

Anonymkode: 6c0f8...230

[Random84]

Utrolig trist å lese. Kjenner meg igjen i noe av det du skriver.

Viktig nå for deg er du har noen å prate med, venner eller familie som kan støtte deg.

Bare send en melding hvis du trenger å få luftet tanker. Jeg er en god lytter.

Masse lykke til❤️

[AnonymBruker]

Random84 skrev (19 minutter siden):

Utrolig trist å lese. Kjenner meg igjen i noe av det du skriver.

Viktig nå for deg er du har noen å prate med, venner eller familie som kan støtte deg.

Bare send en melding hvis du trenger å få luftet tanker. Jeg er en god lytter.

Masse lykke til❤️

Hei tusen takk sender deg privat melding ❤️ 

 

Anonymkode: 6c0f8...230

[marita31]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja som tittelen sier jeg møtte en fyr i fjor og fra ganske heftig dating  på få uker, så ble jeg love bombet totalt av han. Aldri før har jeg opplevd så mye kjærlighet og lovnader om hvor fantastisk jeg var og elsket. Det var så intenst og utrolig. Har aldri opplevd det med noe annen mann før. Jeg trodde dette var ekte og sann kjærlighet. Han tatoverte til og med forbokstaven på seg etter 2 måneder. så gikk det litt opp og ned og vi opplevde noen utfordringer så gjorde at jeg gjorde det slutt, men så ville jeg gi oss en sjanse. Så får han kontakt med ei dame og etter noen dager så vil han ikke mer med meg, men han vil være venner med hun damen og kalte henne venninne. Jeg ble sjalu og fikk tanker om at han erstattet meg med henne. For å gjøre en lang historie kort. Vi begge sliter med psykiske lidelser og det hjelper jo på. Men jeg ble veldig ustabil mot han på kontakten, plutselig ville jeg ha kontakt så ikke. Han virket og så forandret mot meg og kaldere mot meg. Jeg ble veldig ustabil og hadde det så veldig vondt, jeg kontaktet henne også, og hun fortalte at dem var bare venner og dem hadde snakket om at hun var ikke klar for forhold på flere år. så var tydelig på at det hadde vært snakk

 

om forhold. Han på sin side sa hele tiden at han såg på hun som kun venn og ikke noe mer, han sa han var fasinert av henne pga lik barndom. Han sa han var glad i meg men vi var ustabile. Samtidig har han og løyet til meg om enkelte ting. Jeg fikk og ei venninne å kontakte han siden han blokkerte meg. Det store utfallet var at jeg ikke taklet mer og prøvde å ta selvmord på lørdag, ble oppdaget av en uteligger dessverre. Og ble innlagt. Jeg pratet med psykolog og psykiater om dette. Dem sa at jeg var blitt avhengig av den kjærlighet og love bompingen jeg fikk i begynnelsen og det gikk rett inni hjertet mitt, og når det tok slutt så fikk jeg abstinenser og ble totalt ustabil og psyko. Vi begge hadde og gjort feil og hadde ikke vært ærlige mot hverandre sa psykologen. så vi oppførte oss ikke godt mot hverandre. Jeg fikk beskjed om å skrive en siste melding der jeg beklaget for oppførselen min til han og hun. Og forklarte årsaken til hvorfor jeg reagerte så kraftig. Jeg har aldri reagert slik før i brudd. Men den kjærlighets erklæringen i starten virket så ekte og sant, men så var det ikke det. Hadde det vært ekte kjærlighet så hadde det vart. Men det gjorde det ikke. Han sa og at han ville aldri miste meg for jeg var en av de beste menneskene han hadde møtt i livet sitt. Men et hinder som han sa var og min

 

kristne tro. Jeg har følte meg som en psykopat og plager, og har så dårlig samvittighet for det jeg har gjort. Men jeg mistet kontrollen over meg selv og følelsene tok helt overhånd. Det vil ta sin tid før jeg vil ha tro på meg igjen om at jeg er et godt menneske. Jeg har mistet troen på mye nå så ja jeg er skadet og påvirket. Men jeg har lovet alle å ikke kontakte han igjen og det skal jeg holde. Jeg vet det gjør alt bare verre, og jeg er sikker på at han hater meg nå for min syke oppførsel. Jeg forstår det og. Men jeg ble dessverre hektet på kjærlighets rusen og han ble borte. Jeg håpte vi kunne snakke ut og få til noe sammen, men han ville ikke møte meg for det heller. Jeg angrer sånn på alt og jeg skulle hatt det ugjort. Men jeg håper han kan tilgi meg for dette en vakker dag. Jeg håper han fjerner bokstaven min på tatoveringen

 

sin, det kan ikke være noe godt minne for han å ha på seg. Jeg såret han og vet jeg, jeg gråter nå fordi jeg føler meg fryktelig som menneske. Er som at verden hadde vært bedre uten meg. Jeg må innrømme at jeg planlegger en sikker måte på å ta livet mitt på, jeg ser ingen mening med livet for jeg hater meg sjøl. Jeg klarer ikke å tilgi meg selv, og jeg vet jeg blir ikke tilgitt heller. Vi var og gode og snille med hverandre, men så var vi og ustabile sammen. Hva vil jeg med dette innlegget? jeg vet ikke, jeg må bare få det ut et sted. Jeg sitter her og gråter og skulle nesten ønske at han kom for å drepe meg for det jeg har gjort. jeg fortjener ikke bedre. Jeg vet det virker som jeg synes synd på meg selv nå. Men jeg er en person som har alltid hatt en sterk samvittighet i meg. Så når jeg gjør eller sier noe galt får jeg så dårlig samvittighet at jeg sliter med å tilgi meg sjøl. Skjedde og ting i forholdet som ikke var bra for meg. Men vil ikke gå ut med det. Men nå har han gått videre og er som jeg er ingenting for han lenger. Jeg forstår det ikke, men er sikkert jeg som er dum. 

Anonymkode: 6c0f8...230

Lettere å lese nå? 

[AnonymBruker]

Jeg fikk og melding fra henne om at hun ikke ønsket forhold til han så da har han vært intressert i forhold til henne, ellers hadde det ikke vært et tema. Så fikk jeg mld fra han at jeg hadde ødelagt vennskapet til han og henne så nå er han forbanna på meg. Men meg bryr han seg ikke om. Slik jeg tenker det så har han bare brukt meg og når han har funnet noe bedre så har han byttet meg ut. Han gav meg forskjellige versjoner av bruddet og, plutselig nevnte han det ene var årsak, så var det plutselig noe annen og en tredje årsak. Nei jeg forstår han likte henne fra starten av og da var jeg i veien og han måtte bli kvitt meg. Men jeg hadde hele tiden magefølelse på det var noe sånt så jeg hadde rett. Men jeg har lovet å aldri kontakte han mer så da skal jeg det ikke heller.

Anonymkode: 6c0f8...230

[AnonymBruker]

Du har det veldig tøft nå, men du får det bedre etter hvert. Gi det tid, og prøv å slappe av.

Forholdet til han karen var ikke ment å vare, og det kan hende det er best å bli mest mulig frisk før du forsøker deg på noe nytt forhold, da slipper du at slike problemer kommer mellom deg og kjæresten.

Finn deg noen som du kan snakke med og skaff deg hjelp til de psykiske problemene dine, og når du har kvernet litt til på dette forholdet som gikk skeis, så lukker du døren og bestemmer deg for å gå videre. Ting som du ikke får gjort noe med, de må du bare la ligge. Slipp tankene på det som var, og se fremover.

Det er ikke sikkert at han ville bli kvitt deg, men det høres ut som at dere hadde store problemer, og du avsluttet jo forholdet selv på et tidspunkt, så han begynte vel da å se seg om etter andre. Håpet var kanskje deg, men så innså han at det ikke ville gå. Uansett, dette er ikke noe uvanlig, folk går fra hverandre, og selv de mest forelskede kan få problemer etter hvert, det er dessverre sånn livet er.

Anonymkode: 0c96f...bf3

[AnonymBruker]

Det var jo du som gjorde det slutt først. Skulle han sittet og vente på at du kanskje ville ta han tilbake? Kom igjen, dette rotet er det ikke noe poeng å dvele over. Gå videre i livet. Du har nok med deg selv, ikke dra noen andre inn i livet ditt før du er stabil. 

Anonymkode: 450c7...fcc

[AnonymBruker]

Så bra at noen hjalp deg ❤️

Du vil få dette på avstand om en stund men siden han lovebombet deg og det plutselig ble stille og du oppdaget henne tar det nok litt tid.

Ta imot den hjelpen du kan få. 

Anonymkode: 707f6...f4d

[AnonymBruker]

TS, ring og snakk med mental helses hjelpetelefon nå, og bestill ny time med psykolog/fastlege i morgen. 

Anonymkode: 3a5b4...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS, ring og snakk med mental helses hjelpetelefon nå, og bestill ny time med psykolog/fastlege i morgen. 

Anonymkode: 3a5b4...3fd

https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen/

Telefon 116 123 

Anonymkode: 3a5b4...3fd