Føler du at du "har blitt som dine foreldre ", på godt eller vondt?

[AnonymBruker]

Jeg tar meg selv noen ganger å gjøre ting som jeg kjenner igjen fra min mamma spesielt.  Mamma har enkelte fakter når hun snakker, andre sier vi ligner, ikke bare på stemmen for eksempel. Jeg samler også på ting, tar vare på ting, som egentlig ikke er nødvendig å ha. Litt diffust og vanskelig å forklare, men jeg ser jeg tar etter mamma uten å tenke over det. Konfliktskyheten har jeg også til felles med mamma. Vi kan snakke om nesten alt, men vi klarer likevel ikke å gå helt i dybden.

Anonymkode: 64738...31a

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Både jeg og mine søsken har tatt aktive valg for å ikke bli som våre foreldre. De var ikke så gode foreldre, selv om de gjorde så godt de kunne. 

Anonymkode: 3858a...9f4

[Sinsiew]

Jeg har aktivt gått inn for å ikke bli som pappa, samt unngå enkelte fakter mamma har. 

Ellers er jeg nok ganske lik mammaen min, både i utseende og væremåte. Men på mange områder er vi som olje og vann. 

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet hardt og aktivt for å ikke bli som mine foreldre på en god del områder. På enkelte ting følger jeg derimot i deres spor, og det er å hjelpe barna mine med materielle ting og med fysisk arbeid der det trengs. Vi har nok like fakter og kroppsspråk/ kroppsholdning og begge synes det sosiale er vanskelig. Men jeg prøver å jobbe meg videre fra det også. 

Anonymkode: 47fb1...1a0

[Ditzy Doo]

Hmm....*tenker* Min mor sier støtt og stadig at jeg er så jekla lik pappa. Hun sier det kun når hun er forbannet på meg da. Om hun har rett vet jeg ikke for jeg kjenner ham ikke.... han stakk av når jeg kom til verden.... 

[AnonymBruker]

Er takk og pris overhodet ikke lik mine foreldre, de er begge grusomme mennesker.

Anonymkode: 1197f...775