Hvem er dere som nekter for at deres barn kan ha gjort noe galt?

[AnonymBruker]

Inspirert av en sak i BA der foreldre i en bydel i Bergen roper varsku etter at vold og rus i barne og ungdomsmiljøet har eksplodert. Det er barn ned i 11års alderen som går med kniv og kjøper og bruker rusmidler. Foreldrene forteller at de bruker timer dag ut og dag inn på å kjøre rundt å lete etter barna sine. De forteller også at de treffer mange andre barn og unge, ofte bevepnet og ruset, og at de dermed tar kontakt med disse barnas foreldre. Ofte opplever de så å bli skjelt ut av disse foreldrene fordi de nekter på at deres gullgutt/prinsesse kan være involvert i noe slikt. Dette hører man jo til stadighet om. Fortvilte lærere som blir møtt av foreldre som avfeier at deres barn kan ha gjort noe galt etc. Altså,  hvem er disse foreldrene? Jeg blir bare så jævlig provosert når jeg hører slikt. Voksne folk som er så naive eller så tette i hodet. Hvem er du som tror at ditt barn er ufeilbarlig? Har du en diagnose? Fungerer du ellers i hverdagen? Hva er greia med deg? 

Anonymkode: 44f00...84c

[AnonymBruker]

Det har jeg og lurt på! Vi ser det samme her, selv om hendelsene ikke har vært så alvorlige som de du beskriver. 

Her var det en gjeng 13åringer som gjorde hærverk. Ene foreldreparet nektet for at barnet deres hadde gjort noe galt. Han hadde jo bare holdt utkikk etter voksne og gitt steiner til de andre. Han visste jo ikke at det var galt 🤯🤯 de nektet å betale eller la barnet jobbe for å reparere skadene. Resten av gjengen måtte ut med samme sum fra egen lomme (symbolsk sum) pluss være med å rydde.. Han slapp unna alt. 

Anonymkode: 5b90c...fa7

[AnonymBruker]

Tviler på du får svar. Disse foreldrene vil ikke vedkjenne seg at ungene gjør noe galt. Skriver de det her så må de innrømme det. 

Anonymkode: 2190c...fdc

[AnonymBruker]

Jeg har også gang på gang blitt overrasket over hvor mange foreldre som stoler helt blindt på barna sine. Det skjer såpass ofte at det er lett å få med seg. Kjærlighet gjør blind sies det, noe som er ekstremt tydelig når foreldre forsvarer og unnskylder barnas handlinger med de merkeligste refleksjoner og unnskyldninger.

Anonymkode: 4a6c5...11e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har også gang på gang blitt overrasket over hvor mange foreldre som stoler helt blindt på barna sine. Det skjer såpass ofte at det er lett å få med seg. Kjærlighet gjør blind sies det, noe som er ekstremt tydelig når foreldre forsvarer og unnskylder barnas handlinger med de merkeligste refleksjoner og unnskyldninger.

Anonymkode: 4a6c5...11e

F eks: " det er jo ikke rart at ungen min går rundt i klasserommet, snakker stygt, skriver lapper og blikker,er urolig og forstyrrer de andre barna når læreren ikke lager spennende nok undervisning!" Altså, et klasserom har da aldri vært en sirkusmanesje! Sitt ned, følg med og hør etter! Eller krev utredning/spes ped!

Anonymkode: 4a6c5...11e

[Gjest sjokoladebanan]

Lurer på det samme. Elsker mine barn over alt på jord, og synes de har fine personligheter, men vet jo at de ikke viser meg alt. Hadde noen sagt at mitt barn hadde gjort noe galt, så hadde jeg trodd dem og tatt det på alvor.

 

[AnonymBruker]

Jeg er så redd for å bli en av disse foreldrene, så når noen sa at min fredelige og høflige gutt hadde slåss med noen i et frimunutt, så ble jeg fly forbanna og tok en real oppvasksamtale med poden. Sånt er det nulltoleranse for, han måtte bare ikke tro at jeg kom til å koste det under teppet. Han prøvde å bagatellisere hendelsen og legge skylda på andre! Han påsto at det var den andre som begynte, det er jo klassisk ansvarsfraskrivelse, men jeg lot meg ikke lure, nei!!

En time senere viste det seg at alt var oppspinn og dratt helt ut av proporsjoner. Han hadde blitt leke-overfalt av en kompis, og begge ramlet over ende. Mens de prøvde å stable seg på beina, hadde han dultet borti kinnet til kompisen med albuen ved et uhell, og det var det. De var like gode kompiser etterpå og kompisen kom innom på besøk samme kveld som vanlig.

Følte meg ikke helt lur da. Jeg beklaget skjenneprekenen til min sønn.

Anonymkode: 12b0f...3d7

[AnonymBruker]

Vi hadde en opplevelse her for en stund siden, skal ikke gå inn på det nå, men saken er at vi fant ut at en ungdom, 17 år, selger stoff i relativt stort omfang, samt bruker selv. Denne ungdommen og noen kompiser var på vei til en jentefest der de planla og gi disse jentene dop, for å få opp stemningen, samt at de planla og få flere av jentene til sengs. Disse jentene er relativt uskyldige, de drikker knapt og er langt unna slike miljøer som disse guttene holder seg i. Vi fikk stoppet det før dopet kom frem og "jaget" disse guttene, jentene var tydelig preget av det hele. Når disse guttene kom hadde stemningen endret seg til å bli ubehagelig og litt skremmende og de var glad for at vi hadde kommet når vi gjorde det.

Vi tok kontakt med moren til denne gutten som selger, og bruker, bla fordi han er en mindreårig, men hun ble rasende og nektet å tro på noe av det. Hun mente til og med at disse jentene hadde lagt opp til det selv og at de nok ikke var så uskyldig som vi ville ha det til. Greien er at vi har det på video, og det forløp seg akkurat slik vi sa. 

Moren til denne gutten er fullstendig blind når det gjelder han, han er hennes lillegutt og "baby" og han kan ikke gjøre noe galt.

Vi kan ikke tvinge henne til å tro på oss, det får være opp til henne. Det er heller ikke første gang hun har fått beskjed om hvordan sønnen hennes er, ikke av oss, men av andre. Og jeg syns det er trist, for når hun fornekter alt, så vil ikke denne gutten få den hjelpen og oppfølgingen han trenger. Og nå er han snart myndig, og da er det mye mindre mor kan gjøre for han.

Jeg klarer bare ikke å fatte at noen velger å håndtere slike ting på denne måten, det er jo bare en bjørnetjeneste for hans del, og alt peker på at han kommer til å havne fullstendig på skråplanet.

Anonymkode: a007d...dc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har også gang på gang blitt overrasket over hvor mange foreldre som stoler helt blindt på barna sine. Det skjer såpass ofte at det er lett å få med seg. Kjærlighet gjør blind sies det, noe som er ekstremt tydelig når foreldre forsvarer og unnskylder barnas handlinger med de merkeligste refleksjoner og unnskyldninger.

Anonymkode: 4a6c5...11e

Dette handler jo ikke lengre om å vise tillit og ‘stole blindt på’. Det er omsorgssvikt om man stoler blindt på barna sine som nærmer seg ungdommer. Da er man pliktig som foreldre å se sitt ansvar og følge med. Barn som ikke har innetider og får vanke fritt rundt som de vil ‘fordi foreldrene stoler på dem’  er ikke trygge barn. Og utrygge barn kan det fort gå litt skeis med og som vi ser mange eksempler på.

Anonymkode: 103e4...e23