Greit å tøyse med barn på denne måten?

[AnonymBruker]

Pappaen til 6-åringen har det med å skrøne mye, men jeg lurer på om det kanskje kan bli for mye. F.eks sa han konstant ting som «vinterfugl» i stedet for sommerfugl da gutten var 2-3 år, men da gutten begynte å faktisk si det i fullt alvor, så reagerte jeg.

Men ta f.eks i dag. Vi var i et selskap og på veien kjørte vi over en liten bro, hvor det stod noe sånt som «maks 10 tonn». Guttungen spurte: «pappa, hvordan vet de hvor mye broene tåler?» Da svarte han: «de kjører litt og litt tyngre lastebiler over broen til den raser. Etterpå veier de den nest siste lastebilen, og så bygges broa opp igjen».

Og på vei hjem, så hadde vi et lite ærend på to minutter, mens gutten ventet i bilen. På den korte tiden «gjemte» han seg nede på gulvet bak forsetene med et pledd over, og lå der og småkniste da vi åpnet bilen. Men pappaen «spilte med» og lot som om han trodde gutten var borte vekk. Og sa så høyt til meg: «nå har vi sjansen til å stikke av! Skal bli så godt å bli kvitt ham!» Da reagerte gutten og ble lei seg, selv om han vel etter hvert forstod at det var en (slem) spøk.

Hvor går grensen med å tulle og tøyse med barn i den alderen? Er dette over grensen?

Anonymkode: e1641...a3c

[AnonymBruker]

Ikke noe over grensen etter min mening. 

Anonymkode: d5e56...98a

[AnonymBruker]

Syns dette er merkelige ting å reagere på... 

Anonymkode: 90f35...033

[Forumkonto]

Tøv og tull må tilpasses barnas alder og forståelse. Høres ut som mannen ikke skjønner at disse tulletingene/vranglære vil gjøre at barnet ikke kommer til å ha tillit til han. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Pappaen til 6-åringen har det med å skrøne mye, men jeg lurer på om det kanskje kan bli for mye. F.eks sa han konstant ting som «vinterfugl» i stedet for sommerfugl da gutten var 2-3 år, men da gutten begynte å faktisk si det i fullt alvor, så reagerte jeg.

Men ta f.eks i dag. Vi var i et selskap og på veien kjørte vi over en liten bro, hvor det stod noe sånt som «maks 10 tonn». Guttungen spurte: «pappa, hvordan vet de hvor mye broene tåler?» Da svarte han: «de kjører litt og litt tyngre lastebiler over broen til den raser. Etterpå veier de den nest siste lastebilen, og så bygges broa opp igjen».

Og på vei hjem, så hadde vi et lite ærend på to minutter, mens gutten ventet i bilen. På den korte tiden «gjemte» han seg nede på gulvet bak forsetene med et pledd over, og lå der og småkniste da vi åpnet bilen. Men pappaen «spilte med» og lot som om han trodde gutten var borte vekk. Og sa så høyt til meg: «nå har vi sjansen til å stikke av! Skal bli så godt å bli kvitt ham!» Da reagerte gutten og ble lei seg, selv om han vel etter hvert forstod at det var en (slem) spøk.

Hvor går grensen med å tulle og tøyse med barn i den alderen? Er dette over grensen?

Anonymkode: e1641...a3c

Den siste var over grensa. Man sier aldri noe sånt til barna sine. Selv om det bare er en spøk. Det andre hadde jeg ikke brydd meg om.

Anonymkode: a6369...630

[AnonymBruker]

Jeg som mor er selv en skøyer og tenker det er bra å utvikle humor. Sistnevnte ville jeg dog ikke sagt. 

Anonymkode: f9d37...064

[AnonymBruker]

Spør mannen din hvorfor han gjør dette? Han fremstår som umoden og at han har et behov for å trykke ned sin egen sønn. Det barnet kommer til å vokse opp til å bli en usikker person som igjen blir frekk og ufin mot andre. Vil han virkelig at sin egen sønn skal bli sånn? At han skal gå rundt og føle seg dum og uelsket?

Anonymkode: bee10...fe5

[Granskudd]

Det er umulig å si uten å se samspillet dem i mellom. Jeg har bestandig tullet med ungene om det meste. Kalte for eksempel guløyer for alver og de var ganske store da de forstod at de ikke var alver. De er ikke traumatisert noe mer enn da de oppdaget at jeg var tannfeen.

Poenget med spøker er jo at den andre forstår. Det kan av og til slå feil, men husk at det er lov å si unnskyld!

Jeg stod en gang ved kjøkkenbenken og laget mat med barnet. Så tok jeg tak i armen og snudde kniven og latet som jeg skulle skjære. Det gikk veldig dårlig. Og jeg måtte si unnskyld og trøste masse. Ikke mitt beste øyeblikk i livet og ikke noe jeg er stolt av, men i dag kan vi le av det og barnet kan kaste den historien tilbake på meg som tøys for å understreke hvor grusom jeg er. 

Samspill og kommunikasjon er nøkkelen.

[Mt3]

Jeg synes far drar tøysingen vel langt i disse tilfellene, helt greit å tulle litt med barn men da må en også fortelle de at en tøyser med det samme de går fem på. Å konstant si feil ord/benevning til en som holder på eller skal lære seg å snakke blir etter min mening fullstendige feil. Å bli med på leken om at barnet er borte er kult, men ikke når en drar det over i at 'endelig nå har vi sjansen...' det bør jo heller være sånn at barnet "vinner" ved at en blir utrolig lei seg/leter febrilsk....

[AnonymBruker]

Den med broa har han vel tatt fra Tommy og Tigern? 😅 

Jeg tenker at brotøys og vinterfugltøys er uskyldig men at det blir flaut for barnet hvis han går  i barnehagen og andre sier det ikke stemmer og han føler seg lurt. Jeg tøyser også med alt mulig og datteren min skjønner som regel at det er tøys. Men gjør hun det ikke, så overdriver jeg eller lager en grimase eller noe sånn at hun skjønner det og ikke dummer seg ut i barnehagen. (Jeg driver jo på og lurer henne med tannfe og rampenisse og sånt da, vet ikke om det er så lurt for hun vil jo oppdage det før eller siden at jeg har lurt henne trill rundt..) 

Det med å tulle med at man reiser fra barnet, var over streken synes jeg. 

Anonymkode: dc27b...840

[AnonymBruker]

Synes den siste var ganske drøy. 

Jeg synes man godt kan tulle med barna sine, men om uskyldige ting. Jeg har fortalt barna mine at de høyballene med hvit plastikk rundt på jorder er marshmallows som vokser og de skal høstes. 

Jeg har også sagt at skyer smaker sukkerspinn. 

Og at det er vanlig at katter lukter kake. 

Men jeg reagerer på slike ting som snakker om barnet. Feks at de kjøpte barna på salg da de ble født, eller om de har noe kjæreste i barnehagen. Vet at folk mener det uskyldig, men det er mer enn som så for så små barn. 

 

Anonymkode: db549...9bb

[Motelvibes]

Den siste var rett og slett stygg og kan sette spor. Barnslig mann du har.

[AnonymBruker]

Å tøye og lyve er to forskjellige ting. Far tøyser ikke her for å si det sånn. 

Å si at man blir glad for å kvitt ungen sin, er rett og slett ondt gjort! Å tøyse skal være å ha det morsomt, det skal ikke gå på bekostning av noen. 

Far har rett og slett en dårlig (og kanskje til og med skadelig) humor. Han kjenner ikke publikumet sitt godt nok…. Det er rett og slett bare trist! 

Anonymkode: 859a4...466

[AnonymBruker]

Synes alt det var rare ting å tulle om. Vi ville nok ikke gjort det her i huset. Men, her har vi andre ting. Vi er ekstremt interne på enkelte ting som har resultert i at vi kaller guttungen for knappen vår. Kjemperart å være en knapp, men for oss er det en koselig greie  

Den med bilen var for drøy, den håper jeg mannen din har snakket med barnet skikkelig om, unnskyldt seg og forsikrer seg om at barnet vet det er elsket.

Anonymkode: 1ad89...178

[AnonymBruker]

Jeg ville fått ham med meg på et foreldreveiledningskurs, for han legger opp til ting for å le av barnet - og at andre kommer til å le av barnet fordi barnet uforskyldt dummer seg ut. Dette kan ødelegge barnet og gjøre det utrygt, miste tillit, få dårlig selvbilde og selvtillit.

 

Anonymkode: 9e5b2...0c9

[AnonymBruker]

Vranglære er ikke humor. Og heller ikke den episoden i bilen. 
Vi tuller og tøyser mye, men da er det jo tull og tøys. Ikke ondskap og vranglære. 
Ville også fått far med på kurs, han skal jo være den trygge havnen til barnet 💙

Anonymkode: 35067...a4d

[AnonymBruker]

Siste eksempelet er ikke greit. Sånt tuller man ikke med. Barn har jo ikke samme forutsetning for å forstå voksen-humor, og her ble han både lei seg og usikker.

De andre eksemplene er ikke så alvorlig, men ikke noe jeg ville gjort. Barnet vil fort komme i ubehagelige sosiale situasjoner der det blir korrigert i bhg/skole, og han blir igjen usikker..... "hva mer har pappa sagt for å lure meg...". Hvis dette er hverdagslig oppførsel fra far sin side, vil barnet til slutt ikke stole på han.

Anonymkode: 41132...baa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg som mor er selv en skøyer og tenker det er bra å utvikle humor. Sistnevnte ville jeg dog ikke sagt. 

Anonymkode: f9d37...064

Når pappaen ikke sier at han tullet så utvikler ikke barnet humor, det blir lært til å tro ting som ikke er sant. Han vil gå videre å fortelle disse faktaene til andre og fremstå som dum og uintelligent. 

Anonymkode: 91dd0...657

[AnonymBruker]

Såppas får han tåle 

Anonymkode: e93b5...be9

[AnonymBruker]

Far har litt dårlige sosiale antenner. Det er ikke humor å si stygge ting om barnet. 

Anonymkode: 10e1d...d0e