Bare jeg som ikke er opptatt av minner i form av bilder?

[AnonymBruker]

Alle mine nærmeste er veldig opptatt av å ta bilder av hverandre og forevige ting og forskjellige minner. Men jeg er ikke veldig opptatt av det? Vet ikke hvorfor, men jeg tar sjeldent bilder av ting jeg opplever i hverdagen min. Skal sies at jeg ikke er veldig fornøyd med utseende mitt heller så kanskje derfor. Men er det egentlig så viktig? Vi er ikke her for alltid og da er det kanskje ikke så farlig? 🫢 

Anonymkode: 2da3e...1f7

[AnonymBruker]

Vi er forskjellige. Men jeg syns det er fint å ha bilder som jeg kan mimre til når jeg blir gammel. Og mimrer litt tilbake til bilder nå allerede og. 

Anonymkode: c6d72...4d5

[AnonymBruker]

Vi er nok flere. Jeg tar få bilder, og har ingen behov for å lagre masse bilder. Sparer noen få.

Anonymkode: 243e5...362

[every woman]

Jeg er heller ikke så opptatt av bilder. Det er uhyre sjelden jeg setter meg ned for å se på gamle bilder. Også av familie som ikke lever lenger. Jeg er, ihvertfall nå, svært lite nostalgisk. Det vil sikkert endre seg ettersom jeg blir eldre.

Ikke liker jeg å bli fotografert heller, så det finnes ikke så mange bilder av meg som voksen. Akkurat det tenker jeg på noen ganger. At de som kommer etter meg ikke har bildeminner av meg. Det burde jeg nok ta tak i, for det kan jo hende noen etter meg gjerne ville hatt bilder å se på. 

Når det gjelder minner fra reiser og slikt så har jeg bildene i hodet mitt, jeg har ikke behov for fysiske bilder av opplevelser.

Endret 20. april 2024 av every woman

[AnonymBruker]

Jeg er ikke opptatt av det heller. Ikke engang med egne barn 🙈🙊 

Anonymkode: 0d126...3be

[AnonymBruker]

every woman skrev (4 minutter siden):

 

Ikke liker jeg å bli fotografert heller, så det finnes ikke så mange bilder av meg som voksen. Akkurat det tenker jeg på noen ganger. At de som kommer etter meg ikke har bildeminner av meg. Det burde jeg nok ta tak i, for det kan jo hende noen etter meg gjerne ville hatt bilder å se på. 

 

Ja, gjer det! Eg har mista fleire som heller ikkje var så "glade i å bli tatt bilde av". Og det ikkje finst fleire bilde av dei. ❤️ 

Anonymkode: d6e6a...374

[AnonymBruker]

Føler meg uattraktiv, men er veldig glad i å spare på minner. Men tar ikke så mye bilder av mennesker, mest skogturer, katten, tanker, mat. Har et så distansert forhold til tid, at jeg føler jeg trenger å minnes på at jeg har levd, og minne meg selv på å leve mer. Har lyst til å ha tilgang til å se tilbake på det som var også. 

Anonymkode: 09ad4...637

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler meg uattraktiv, men er veldig glad i å spare på minner. Men tar ikke så mye bilder av mennesker, mest skogturer, katten, tanker, mat. Har et så distansert forhold til tid, at jeg føler jeg trenger å minnes på at jeg har levd, og minne meg selv på å leve mer. Har lyst til å ha tilgang til å se tilbake på det som var også. 

Anonymkode: 09ad4...637

Liker også å minnes på en føelse og inspirasjon. Som et bilde fra den fineste snø himmelen jeg husker å ha sett, blir som å besøke den dagen igjen et øyeblikk, musikken, forventningene, roen. 

Anonymkode: 09ad4...637

[AnonymBruker]

For meg er det viktig. Etter jeg ble utbrent har jeg begynt å huske veldig dårlig, selv om jeg er blitt mye bedre. Ved å ha godt system i bildene mine, hjelper jeg andre med å huske også. Mange setter pris på det. Jeg er heller ikke glad i å bli tatt bilde av eller bryte opp god stemning for at folk skal smile, så de fleste bildene er situasjonsbilder eller ting/landskap/utsikt. Jeg lager også album, og både jeg og ungene er veldig glade i å bla i dem. Men det viktigste er at det er min hjelp til hukommelse og gode følelser.

Anonymkode: 4b41f...9d4