Pause men egentlig bestemt meg?

[Skeptiker123]

føler jeg trenger innsyn i verden utenfor.

Jeg og kjæresten har vært sammen i fire år nå, å vi har barn sammen. Men i de aiste månedene har jeg bare følt ett stort hull i meg som aldri har blitt fylt når jeg er med han.

Hverdagen og barnet gjør meg glad men ikke han osv

derfor har jeg sakt att jeg ønsker en pause, men hullet er jo der å jeg har aldri sovet så godt på lenge jeg har heller ingen savn. Jeg har alltid vært forsiktig med forhold da jeg alltid er den som har blitt forlatt, da derfor før alltid følt savn for han når han har vært bort bare fra jobb.. 

Sexuelle lysten er også borte, når han tar på meg blir jeg sinna samt når han nå legger seg samtidig som meg reagerer jeg da han aldo har kommet for å legggw seg med meg på 5 måneder..

Frustrert Mamma do not know what to do, noen innspill?

[Mt3]

5 måneder hva?

Når dere har barn sammen så bør det jobbes med å få forholdet godt før en bare velger å gå. Såklart er det av og til best å gå hver til sitt, men det er ikke alltid rett å gi opp bare fordi en er i en dårlig fase kjærlighetsmessig.

 

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? 

Anonymkode: 8b9d7...297

[AnonymBruker]

Ring familievernkontoret. Det høres ut som dere har små barn. Ting er litt unntakstilstand. Hormoner kan gi deg sterke følelser som går over. Høres ut som du gir deg «for lett» basert på tidligere erfaring. Fort at du kan angre deg. En pause er kanskje ikke dumt, men ikke ta forhastede valg

Anonymkode: decc0...ec0

[AnonymBruker]

Ta ansvar for deg selv!

Anonymkode: 6fbb4...871

[Skeptiker123]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvor gammelt er barnet? 

Anonymkode: 8b9d7...297

Barnet er snart tre år

 

[AnonymBruker]

Er mor lykkelig så er barnet lykkelig. Best å være den lykkelig som tar ansvar og kan vise dette. Bare å gå TS 😊

Anonymkode: 3f925...aa1

[Skeptiker123]

Mt3 skrev (1 time siden):

5 måneder hva?

Når dere har barn sammen så bør det jobbes med å få forholdet godt før en bare velger å gå. Såklart er det av og til best å gå hver til sitt, men det er ikke alltid rett å gi opp bare fordi en er i en dårlig fase kjærlighetsmessig.

 

I forhold til han så har vi det bra sånn ellers, vi er absolutt ikke sure på hverandre eller noe slik. Jeg bare klarer ikke å se på han å si jeg elsker deg. 

[petterm]

Dere "må" vel til familievernkontoret i alle fall? Like greit å ta det med en gang, og se om det endrer noe? Kanskje dere begge kan gjøre ting for å få tilbake gnisten?

[Skeptiker123]

Skeptiker123 skrev (1 time siden):

I forhold til han så har vi det bra sånn ellers, vi er absolutt ikke sure på hverandre eller noe slik. Jeg bare klarer ikke å se på han å si jeg elsker deg. 

5 måneder har han sittet lenge oppe å spille data spill mens jeg har gått å lagt meg i rett tid. Når han legger seg kommer han å skrur på TVen sånn 01 tiden og forventer seg noe i senga. Helt til jeg slapp denne bomben

[AnonymBruker]

Det høres ut som du bor sammen med en venn, en du har et bror /søster forhold til. 

Hvis dét er tilfellet er det ikke så forklarer det at du har null tenning.

At han ikke har kommet og lagt seg sammen med deg på 5 måneder er vel ikke rart, du avviser ham konstant, så han skjermer seg selv fra det.

Anonymkode: a6d61...bf4

[Skeptiker123]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det høres ut som du bor sammen med en venn, en du har et bror /søster forhold til. 

Hvis dét er tilfellet er det ikke så forklarer det at du har null tenning.

At han ikke har kommet og lagt seg sammen med deg på 5 måneder er vel ikke rart, du avviser ham konstant, så han skjermer seg selv fra det.

Anonymkode: a6d61...bf4

Har faktisk avvist han den siste måneden, de andre har jeg blitt med på akten selv om det ikke har føltes bra for meg. Men skal man opp klokken 0530 så er det ikke så fint at partner legger seg 01 å skal se på tv og forvente seg sex. Som da sakt i 5 måneder i strekk den siste måneden har jeg bare sluttet å gi da jeg skjenner at det ikke er bra for meg.

[AnonymBruker]

Jeg var lik som han. Hun trakk seg unna. 

Det løste seg med at vi hang litt mer med hverandre. Jeg måtte ta pause fra gaming når hun ville ha oppmerksomhet men ofte koste hun seg alene. 

Men vi trengte mer forhold tid. 

Nå for tiden orker jeg ikke tanken på spill, men det betyr ikke at vi er oppå hverandre hele tiden likevel. 

Blitt litt mer sex av det da. 

Anonymkode: 2136f...a3f

[AnonymBruker]

Selv så gikk jeg en gang i fra mannen.Da var vi 10 + år inn i forholdet. Vi ble sammen igjen etter ca 3 måneder fordi ting ikke ble som jeg hadde tenkt etter bruddet og jeg innså at jeg savnet ham. De tanker jeg gjør meg er at man ikke kan forvente at et samliv alltid er en dans på roser. Man har selv et ansvar for å få det til å fungere. Forvent lite fra den andre og krev noe av deg selv kan vøre en regel. Gå deg selv etter i sømmene også. Du har vel dine feil du også? Kanskje bruker du f.eks. mye oppmerksomhet på shopping i steden for på ham? ( Bare for å ta et potensielt eksempel) Yngre damer i dagens samfunn er ofte bortskjemte. Tenker du på hans behov i det hele tatt? Slik kan man fortsette. Menn og kvinner er forskjellige og det bør man akseptere og gjøre det beste ut av.

Anonymkode: e7b5c...4e2

[Skeptiker123]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Selv så gikk jeg en gang i fra mannen.Da var vi 10 + år inn i forholdet. Vi ble sammen igjen etter ca 3 måneder fordi ting ikke ble som jeg hadde tenkt etter bruddet og jeg innså at jeg savnet ham. De tanker jeg gjør meg er at man ikke kan forvente at et samliv alltid er en dans på roser. Man har selv et ansvar for å få det til å fungere. Forvent lite fra den andre og krev noe av deg selv kan vøre en regel. Gå deg selv etter i sømmene også. Du har vel dine feil du også? Kanskje bruker du f.eks. mye oppmerksomhet på shopping i steden for på ham? ( Bare for å ta et potensielt eksempel) Yngre damer i dagens samfunn er ofte bortskjemte. Tenker du på hans behov i det hele tatt? Slik kan man fortsette. Menn og kvinner er forskjellige og det bør man akseptere og gjøre det beste ut av.

Anonymkode: e7b5c...4e2

Veldig godt sakt, nevne også dette til han i samtalen vi hadde når jeg fortalte hvordan beg har hatt det i det siste, at kanskje jeg måtte miste han for att ting skulle falle på plass i hode. På min side så har jeg hatt en streng oppvekst og oppgaver inne er like viktig som de ute og jeg hjelper til om feks om noe skal gjøres på gården som er alt for tungt eller som jeg ikke kan. Han er den motsatte typen som må ha andre i nærheten for å gå ut (han var før mye ut å drakk kaffe med venner, vi bor nå øde og han har ikke førerkort) han er typen som sier det er ikke noe å gjøre her så jeg går ikke ut.

Som små barnsmor så går livet i ett, våkne,gi barnet mat, husarbeid oppmerksomhet på den lille, stimulere dens behov lage middag, husarbeid and so on.

I mitt tilfelle prøver jeg å få alt gjort men opplever samboer går i halen på meg å retter på en hvær ting jeg gjør ( utenom guttungen, han gjør absolutt ingen ting med han annet en å gi han for mye vann før leggetid og tulle med han så han får vanskelig for å sovne inn)  dette er vell hovedgrunnen til at jeg vil gå i fra han veldig langt inne. Jeg ser ikke att han tar ansvar nokk, å synes kanskje selv at som foreldre skinner vi bedre om barnet får tid hvær for seg med oss, da kan ikke pappa være mer opptatt av tv da må han faktisk ta gutten ut, sette seg ned med en bok, bytte bleier og få gutten til å sove.

Jeg er snart 30 år å har ikke ville beregnet meg selv som dagens ungdom 😜 

[AnonymBruker]

Måten du skriver på tyder på at du ikke har det så greit. Både innholdet og skriftspråket er av veldig lav kvalitet.

Anonymkode: 84b5e...447

[AnonymBruker]

Slapp du bare «bomben» om at du ville ha pause? Hva med å gi forholdet en real sjanse og prate sammen, før du gjør noe så fjortis som å be om pause? 

Anonymkode: 42608...3fc