Ville du utredet barnet ditt for dette?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som jeg mistenker at har ADHD, eller en undervariant. Tok opp tanken med skolen for å høre deres perspektiv, men de avfeide mistanken fordi barnet mitt liker å sitte og tegne/skrive, altså mente læreren at han har en type konsentrasjon som utelukker diagnosen.

Jeg er ikke så veldig opptatt av å sette diagnoser eller merkelapper på barn med mindre man har god grunn til det, men jeg ser jo samtidig at barnet mitt strever med en del ting og ønsker jo gjerne å få satt diagnosen dersom den viser seg å stemme og dette kan hjelpe barnet. Han er syv år nå. 

Kort oppsummert så er dette hovedproblematikken:

Han sliter litt sosialt på skolen. Han har venner, men strever litt i situasjoner der det er mange barn. Kommer ikke helt inn i leken, saboterer, lar seg kanskje styre litt av andre (lærere og ansatte på AKS mener at han ofte lar seg lure av andre elever til å klovne, og jeg har observert noen situasjoner der jeg tenker det samme. Han gjør det greit faglig på skolen. Lesesterk og skrivesterk, men får mye tilsnakk for å ikke følge med i timene eller forstyrre. Ingen alvorlige hendelser, bare masse småting omtrent hver dag, og til sammen blir det jo en stor greie. Skal riktignok sies at han er født sent på året og at dette kan forklare noe av dette. 

Etter som jeg har lest litt om diagnosen er det også andre symtomer som jeg kan kjenne igjen i han: 

• Sensitiv for klær og generelt ikke glad i å bruke ulike typer klær. Han bruker heller flere eks. av samme modell bukse og genser, f.eks.
• Spisevegring som liten og dårlig vektoppgang første år etter ammeslutt. Dette har blitt mye bedre, men fortsatt tydelig. Mest glad i mat som er mest mulig hvit og har minst mulig smak
• Krabbet ikke som baby, til tross for at han ellers var ganske motorisk og gikk tidlig
• Vansker med å f.eks. stå rett opp og ned eller sitte skikkelig på en stol. Ender alltid opp med å vri seg masse, sitter helst oppå beina sine, også når han sitter på høystol
• Veldig dårlig fantasi. Da han var i barnehagebarn lekte han ikke på samme måte som søken gjorde og generelt ikke nå heller. Lever seg ikke inn i rollespill, og når han prøver å delta i rollespill er han den som ødelegger leken ved å f.eks. spille en dinosaur som bare skal skrike eller på andre måter ødelegger flyten i leken
• Fremstår som veldig stresset i mange situasjoner som er helt uten stressfaktor
• Kan ha et voldsomt temperament hjemme og virkelig rase fra seg, samtidig som han er veldig sår og tåler lite tilbake. Dette skjer mest hjemme og ikke på skolen, men også der gjør han mye for å fremstå som tøffere enn han er
• Sammenlignet med søsken dårligere sosiale ferdigheter på ting som å takke for maten, huske å hilse skikkelig når vi får besøk, vise takknemmelighet eller holde en samtale der du viser interesse for den andre. Jeg vet jo at litt går på alder og oppdragelse, men synes likevel at han skiller seg merkbart fra søsken i tillegg til at dette er noe både jeg og mannen er opptatt av i oppdragelsen vår. 
• Kan også være veldig hyggelig mot andre, og delta i lengre samtaler, men da er det ofte dreid mot hans interessefelt. Generelt så er han litt dårligere til å lytte enn det som man kan forvente for alderen. 
• Virker litt ute av kontakt med egne følelser. Eldre søsken har på denne alderen greid å forklare og sette ord på at de er irriterte eller sinte, (ikke nødvendigvis mens de er veldig opprørte, men i alle fall i etterkant), mens han ikke greier å reflektere over dette. Har prøvd meg på noen veiledende samtaler i etterkant av hendelser der følelsene har løpt løpsk, men han stiller seg nesten litt uforstående til det. 

Jeg vet at ingen av disse tingene er nok til å stille diagnosen alene, men til sammen så begynner jeg å gruble litt. Skal sies at han selvfølgelig har veldig mange flotte sider også, men igjen så dreier de seg mot nokså smale felt. Det er nok sikkert mye jeg og mannen min kunne gjort annerledes i egen oppdragelse også, men jeg synes det er veldig stor forskjell mellom søsken (han har både eldre og yngre søsken) og det som tidligere har vært slitsomt for oss foreldre tærer jo mer på han nå som han er eldre og skjønner det mer når han f.eks. havner utenfor eller får mye tilsnakk. 

Er ikke ute etter så mye synsing i hvorvidt han har ADHD eller ikke, bare om dere ville ha pushet på for en utredning dersom dette gjaldt ditt barn, for akkurat nå føler jeg at jeg er den eneste som ser dette. Far er stort sett enig i mine observasjoner, men føler ikke noe behov for å ta dette videre så lenge ikke skole eller andre instanser tar initiativ. Skal også sies at noen av disse tingene har blitt drøftet med guttens fastlege, men uten at legen viste bekymring, så jeg føler ikke at det er noe poeng i å ta det opp med mindre jeg virkelig tar hele smørbrødlista og prøver å få de til å se hele bildet. Er bare så utrolig usikker på om det er en kamp jeg bør ta. 

 

Anonymkode: 45e69...16c

[Kullsyrevann]

Jeg tenker heller autisme. Men jeg er ikke utdannet til å komme med en diagnose (i hvert fall ikke på et forum, det kan ikke profesjonelle heller).

[AnonymBruker]

Autisme? Ville gått til legen og fått en henvisning til BUP. Det kan jo ta laang tid før dere faktisk får en time der, så best å starte tidlig.

Anonymkode: 5241b...d83

[AnonymBruker]

Kullsyrevann skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker heller autisme. Men jeg er ikke utdannet til å komme med en diagnose (i hvert fall ikke på et forum, det kan ikke profesjonelle heller).

Interessant at du tenker autisme, for det har jeg faktisk ikke tenkt på tidligere til tross for at jeg har jobbet med personer innenfor spekteret tidligere. 

Jeg ser jo på den lista at det er en del ting der som er sammenfallende, men jeg har ikke tenkt over likheten tidligere fordi han også har en del trekk som jeg tenker at ofte er fraværende hos de med autisme, nemlig at han er veldig opptatt av det sosiale samspillet, skal tøffe seg og vise seg frem for andre og aktivt går inn for å gjøre ting for å bli likt. De jeg har arbeidet med har vært veldig likegyldige til sosial status og i den grad de anstrenger seg for å tilpasses omgivelsene så handler det mer om et ønske om å ikke stikke seg ut. 

Det skal også sies at han har en del gode sosiale ferdigheter når han er i små grupper. Med søsken eller besøk av en venn fungerer han kjempefint. Det er i grupper med mange at han oftest strever. Jeg tolker mye av den uheldige adferden hans på skolen og i større grupper som et behov for oppmerksomhet og streben etter å bli likt. Han kan f.eks. leke kjempebra hvis det er en klassekompis på besøk, men hvis det kommer en til gjør han alt for å plassere seg mellom de. Virker redd for at andre skal ha en god tone seg i mellom og prøver derfor å leke litt splitt og hersk. Har aldri hørt om personer med autisme som aktivt driver med den typen sosialt spill. 

Bare noen tanker fra min side, uten at det nødvendigvis må være slik. Jeg skjønner jo at som mor stiller jeg dårlig til å foreta en nøyaktig og objektiv vurdering av mitt barn, derav ønsket mitt om å ta dette videre. Jeg er ikke så veldig opptatt av hva diagnosen er, bare om det kan finnes et apparat der som kan hjelpe både han og oss. Mye som har vært vanskelig fra oppdragersiden i dette her og jeg håper at en diagnose også kan hjelpe oss foreldre til å hjelpe barnet vårt videre.  

Forøvrig så kan jeg nevne at jeg har spurt fastlegen om henvisning til bup tidligere på grunn av en periode i slutten av barnehagen der det var mye raserianfall. Legen ønsket derimot ikke å henvise og mente at dette falt innenfor vanlig trass. Derfor vet jeg at jeg bør stille litt forberedt når jeg eventuelt skal be om henvisning neste gang. 

Takk for innspill! 

TS

Anonymkode: 45e69...16c

[Gjest sjokoladebanan]

Tenkte også autisme. Har selv ADHD, men det står ikke på fantasien hvertfall.  😅 Har autisme i nær familie,  (tidligere asperger) og ADHD og Autisme er under samme paraply og en del symptomer kan sammenfalle bla det sosiale. 

Men de symptomer du beskriver passer bedre til mitt familiemedlem enn meg. (Selv om ingen med hverken den ene eller den andre diagnosen kan sammenlignes)

Men det må uansett utredes, og spesielt høyfungerende autisme, kan være vanskelig å diagnostisere i ung alder.  

Ta kontakt med fastlegen du 😊

 

 

 

[Kullsyrevann]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det skal også sies at han har en del gode sosiale ferdigheter når han er i små grupper. Med søsken eller besøk av en venn fungerer han kjempefint. Det er i grupper med mange at han oftest strever. Jeg tolker mye av den uheldige adferden hans på skolen og i større grupper som et behov for oppmerksomhet og streben etter å bli likt. Han kan f.eks. leke kjempebra hvis det er en klassekompis på besøk, men hvis det kommer en til gjør han alt for å plassere seg mellom de. Virker redd for at andre skal ha en god tone seg i mellom og prøver derfor å leke litt splitt og hersk. Har aldri hørt om personer med autisme som aktivt driver med den typen sosialt spill. Anonymkode: 45e69...16c

Jeg har en nær venn som er såkalt høytfungerende. Vedkommende er veldig aktiv på tomannshånd eller i små grupper med likesinnende. Liker ikke større grupper pga. høy stimuli og at samtaler ikke blir dype og spesifikke nok. Igjen, jeg trenger ikke nødvendigvis ha rett. Jeg spekulerer bare, samme som andre i tråden. Det er uansett kjempefint at du tar tak ❤️ De jeg kjenner som ikke ble diagnostisert som barn/tenåring med ADHD, autisme m.m. sliter som voksen med sekundærtraumer/utvikler andre diagnoser og vansker oppå det igjen for å kompensere. Typ OCD, angst, depresjon, spiseforstyrrelser, rusproblematikk. Kanskje litt dyster info, men det gjelder jo de som ikke ble plukket opp og sett. Og som hadde foreldre som ble frustrerte og sinte fordi de ikke skjønte at de krevde for mye av barnet sitt. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker også autisme, om det skulle være noe. Hvor gammelt er barnet? 

Jeg har selv barn, og mistenker adhd på eldste. Både jeg og mannen har adhd. Men jeg er veldig på å ikke utrede om det ikke er helt nødvendig. Hvis barnet får en diagnose så blir ofte livet formet etter diagnosen, som kan gjøre det hele mye verre enn det det trenger å være. Men det må du jo nesten vurdere selv - hva du mener er det beste for barnet. 

Anonymkode: 1b950...38f

[AnonymBruker]

De tingene du lister opp beskriver mer en autismespekterforstyrrelse 😊

Har et søsken med Asperger og det var som å lese om hen. Ikke sikkert barnet ditt har det, men ville nok ikke låst meg fast i adhd. 
 

Snakk med fastlege? Bup gjør eventuelt en utredning. Mange med autisme har også adhd/add. 
 

Det som er greit med å ha diagnose på plass er at barnet da får riktig hjelp om det skulle behøves. Det er veldig vanskelig å få tilrettelagt på skolen, ekstra ressurs eller riktig oppfølging av helsevesenet når en diagnose ikke er på plass. 
 

matvegring / kresenhet er også ganske normalt ved autisme, og noe man kan få hjelp til. Riktig ernæring er veldig viktig. 

Anonymkode: 24591...228

[AnonymBruker]

Jeg tenker også autisme, kanskje i tillegg til adhd.

Nesten skremmende at det finnes ansatte på skole som ikke tror at barn med adhd kan holde fokus på f.eks. tegning.

Interesse og hyperfokus spiller inn.

Anonymkode: 841ef...c12

[AnonymBruker]

Jeg tenkte også Aspergers. 

Anonymkode: 0dc71...f3d

[AnonymBruker]

Når jeg leser lista di tenker jeg umiddelbart autisme. Av den graden de før kalte Asperger.

Begge diagnoser er uansett beslektet 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 3ad35...408

[Mt3]

Vi har alle punkter i oppførsel, adferd... som ligger i et diagnose spekter, men det settes ikke igang en utredning for å finne diagnose før adferden skaper problemer. Så sålenge hans oppførsel ikke forårsaker store problemer på hjemmebane eller på skolen så settes det ikke igang med noen utredning.

Han er dessuten så ung at mange av disse faktene vil nok etterhvert falle bort helt naturlig. De skaper seg jo ofte for å prøve å fange oppmerksomheten til de de ønsker å bli venner med.

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker også autisme, kanskje i tillegg til adhd.

Nesten skremmende at det finnes ansatte på skole som ikke tror at barn med adhd kan holde fokus på f.eks. tegning.

Interesse og hyperfokus spiller inn.

Anonymkode: 841ef...c12

Dessverre er ADHD og andre atferdsdiagnoser/nevroutviklingsforstyrrelser i liten grad en del av utdanningen til ansatte i skole, med mindre man har utdanning innenfor spesialpedagogikk. Det jeg kan er basert på erfaring og at jeg har lest litt ut ifra egen interesse.

For øvrig mente helsesykepleier det samme om guttungen her, som nå er diagnostisert med ADHD. De burde definitivt hatt mer kompetanse på feltet, de også.

Sånn ellers tenker jeg også, ut ifra listen over, i retning høytfungerende autisme - men det er absolutt symptomer som grenser over i hverandre. Er dessverre usikker på om fastlege vil henvise, eller BUP ta saken, på bakgrunn av det du beskriver.

Anonymkode: 30ea8...120

[AnonymBruker]

Syns han høres ut som en ganske normal 7-åring. Ingen er perfekte. Det er veldig mye barn skal finne ut av i løpet av oppveksten og de gjør det i ulikt tempo. Snakk heller med skolen om hvilke konkrete tiltak de kan gjøre for han med de konkrete tingene som er vanskelig.

 

Anonymkode: cd92f...33e

[AnonymBruker]

Jeg ville gått til fastlegen, fått henvisning til bup. Hvis skolen ikke ser noe så får de heller ikke meldt opp eleven. Men hvis du får utredning så må skolen svare på ulike skjema og da gjør man jo det så ærlig som mulig og du vil få et svar på spørsmålet ditt.

Anonymkode: 23fbb...5e1

[AnonymBruker]

Opplever du at barnet har utfordringer på flere områder i livet, av en grad som ikke dere (gjerne i samarbeid med  skole) kan støtte det i, og gi det verktøy for, uavhengig av en diagnose?

Jeg er relativt skeptisk til diagnoser der det ikke er helt nødvendig, særlig fordi det fortsatt er ganske stort stigma ved det å ha en ADHD eller Autisme-diagnose.
Så da er spørsmålet "Hva vil en evt. diagnose gi dere, som dere ikke har eller har mulighet til nå?

Om dere føler barnet ville fått mer og bedre/riktigere hjelp med en diagnose, så bør dere pushe på utredning.

Men om du er usikker, ville jeg heller sett på hva barnet sliter med, og sett om dere i samarbeid med skolen kan komme opp med gjennomførbare løsninger/tiltak som hjelper barnet.

Om barnet sliter med sosiale koder i større grupper, finn måter å øve på dette på. Enten ved mer samspill med andre i situasjoner der reglene for samspill er tydeligere (som lagidrett) eller ved aktiviteter der dere voksne er tett på og kan veilede.

Om barnet ofte blir "lurt" til å være klovn i en del situasjoner, kan barnet få hjelp til å unngå disse, eller til å finne andre måter å takle dem på?

Og dette med uro i klasserommet. Om dere skulle gått ut fra at uroen kommer av at barnet lett blir distrahert, eller lett kjeder seg. (ADHD eller Autisme) Hva kan gjøres for at dette ikke skjer? Roligere plassering i klasserommet? Mer interessante oppgaver? Mulighet til å fikle med noe for å holde fokus lettere?

Noen ganger er det ikke så mye som skal til. Og andre ganger er det behov for ekstra hjelp og støtte.
Her må du og mannen vurdere for eget barn.

Anonymkode: d0f9a...2a7

[AnonymBruker]

Enig med de andre. Jeg er lærer og ser dermed mange barn med diverse diagnoser. Har selv et nært familiemedlem med høytfungerende autisme og et ungt barn med ADHD, så jeg har sett begge diagnosene på nært hold på privaten også. Syns helt klart dette høres mer ut som autisme. 

Anonymkode: 49921...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har en sønn som jeg mistenker at har ADHD, eller en undervariant. Tok opp tanken med skolen for å høre deres perspektiv, men de avfeide mistanken fordi barnet mitt liker å sitte og tegne/skrive, altså mente læreren at han har en type konsentrasjon som utelukker diagnosen.

Jeg er ikke så veldig opptatt av å sette diagnoser eller merkelapper på barn med mindre man har god grunn til det, men jeg ser jo samtidig at barnet mitt strever med en del ting og ønsker jo gjerne å få satt diagnosen dersom den viser seg å stemme og dette kan hjelpe barnet. Han er syv år nå. 

Kort oppsummert så er dette hovedproblematikken:

Han sliter litt sosialt på skolen. Han har venner, men strever litt i situasjoner der det er mange barn. Kommer ikke helt inn i leken, saboterer, lar seg kanskje styre litt av andre (lærere og ansatte på AKS mener at han ofte lar seg lure av andre elever til å klovne, og jeg har observert noen situasjoner der jeg tenker det samme. Han gjør det greit faglig på skolen. Lesesterk og skrivesterk, men får mye tilsnakk for å ikke følge med i timene eller forstyrre. Ingen alvorlige hendelser, bare masse småting omtrent hver dag, og til sammen blir det jo en stor greie. Skal riktignok sies at han er født sent på året og at dette kan forklare noe av dette. 

Etter som jeg har lest litt om diagnosen er det også andre symtomer som jeg kan kjenne igjen i han: 

• Sensitiv for klær og generelt ikke glad i å bruke ulike typer klær. Han bruker heller flere eks. av samme modell bukse og genser, f.eks.
• Spisevegring som liten og dårlig vektoppgang første år etter ammeslutt. Dette har blitt mye bedre, men fortsatt tydelig. Mest glad i mat som er mest mulig hvit og har minst mulig smak
• Krabbet ikke som baby, til tross for at han ellers var ganske motorisk og gikk tidlig
• Vansker med å f.eks. stå rett opp og ned eller sitte skikkelig på en stol. Ender alltid opp med å vri seg masse, sitter helst oppå beina sine, også når han sitter på høystol
• Veldig dårlig fantasi. Da han var i barnehagebarn lekte han ikke på samme måte som søken gjorde og generelt ikke nå heller. Lever seg ikke inn i rollespill, og når han prøver å delta i rollespill er han den som ødelegger leken ved å f.eks. spille en dinosaur som bare skal skrike eller på andre måter ødelegger flyten i leken
• Fremstår som veldig stresset i mange situasjoner som er helt uten stressfaktor
• Kan ha et voldsomt temperament hjemme og virkelig rase fra seg, samtidig som han er veldig sår og tåler lite tilbake. Dette skjer mest hjemme og ikke på skolen, men også der gjør han mye for å fremstå som tøffere enn han er
• Sammenlignet med søsken dårligere sosiale ferdigheter på ting som å takke for maten, huske å hilse skikkelig når vi får besøk, vise takknemmelighet eller holde en samtale der du viser interesse for den andre. Jeg vet jo at litt går på alder og oppdragelse, men synes likevel at han skiller seg merkbart fra søsken i tillegg til at dette er noe både jeg og mannen er opptatt av i oppdragelsen vår. 
• Kan også være veldig hyggelig mot andre, og delta i lengre samtaler, men da er det ofte dreid mot hans interessefelt. Generelt så er han litt dårligere til å lytte enn det som man kan forvente for alderen. 
• Virker litt ute av kontakt med egne følelser. Eldre søsken har på denne alderen greid å forklare og sette ord på at de er irriterte eller sinte, (ikke nødvendigvis mens de er veldig opprørte, men i alle fall i etterkant), mens han ikke greier å reflektere over dette. Har prøvd meg på noen veiledende samtaler i etterkant av hendelser der følelsene har løpt løpsk, men han stiller seg nesten litt uforstående til det. 

Jeg vet at ingen av disse tingene er nok til å stille diagnosen alene, men til sammen så begynner jeg å gruble litt. Skal sies at han selvfølgelig har veldig mange flotte sider også, men igjen så dreier de seg mot nokså smale felt. Det er nok sikkert mye jeg og mannen min kunne gjort annerledes i egen oppdragelse også, men jeg synes det er veldig stor forskjell mellom søsken (han har både eldre og yngre søsken) og det som tidligere har vært slitsomt for oss foreldre tærer jo mer på han nå som han er eldre og skjønner det mer når han f.eks. havner utenfor eller får mye tilsnakk. 

Er ikke ute etter så mye synsing i hvorvidt han har ADHD eller ikke, bare om dere ville ha pushet på for en utredning dersom dette gjaldt ditt barn, for akkurat nå føler jeg at jeg er den eneste som ser dette. Far er stort sett enig i mine observasjoner, men føler ikke noe behov for å ta dette videre så lenge ikke skole eller andre instanser tar initiativ. Skal også sies at noen av disse tingene har blitt drøftet med guttens fastlege, men uten at legen viste bekymring, så jeg føler ikke at det er noe poeng i å ta det opp med mindre jeg virkelig tar hele smørbrødlista og prøver å få de til å se hele bildet. Er bare så utrolig usikker på om det er en kamp jeg bør ta. 

 

Anonymkode: 45e69...16c

Dette var som å lese om min sønn, så godt som på alle punktene. Han er ingen klar diagnosekandidat, mendet  er liksom noe med summen av alle småtingene... Han har vært utredet for autisme nå nettopp, vi har ikke fått svar på den enda. 

Anonymkode: c10bd...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2024 den 0.15):

Jeg har en sønn som jeg mistenker at har ADHD, eller en undervariant. Tok opp tanken med skolen for å høre deres perspektiv, men de avfeide mistanken fordi barnet mitt liker å sitte og tegne/skrive, altså mente læreren at han har en type konsentrasjon som utelukker diagnosen.

Jeg er ikke så veldig opptatt av å sette diagnoser eller merkelapper på barn med mindre man har god grunn til det, men jeg ser jo samtidig at barnet mitt strever med en del ting og ønsker jo gjerne å få satt diagnosen dersom den viser seg å stemme og dette kan hjelpe barnet. Han er syv år nå. 

Kort oppsummert så er dette hovedproblematikken:

Han sliter litt sosialt på skolen. Han har venner, men strever litt i situasjoner der det er mange barn. Kommer ikke helt inn i leken, saboterer, lar seg kanskje styre litt av andre (lærere og ansatte på AKS mener at han ofte lar seg lure av andre elever til å klovne, og jeg har observert noen situasjoner der jeg tenker det samme. Han gjør det greit faglig på skolen. Lesesterk og skrivesterk, men får mye tilsnakk for å ikke følge med i timene eller forstyrre. Ingen alvorlige hendelser, bare masse småting omtrent hver dag, og til sammen blir det jo en stor greie. Skal riktignok sies at han er født sent på året og at dette kan forklare noe av dette. 

Etter som jeg har lest litt om diagnosen er det også andre symtomer som jeg kan kjenne igjen i han: 

• Sensitiv for klær og generelt ikke glad i å bruke ulike typer klær. Han bruker heller flere eks. av samme modell bukse og genser, f.eks.
• Spisevegring som liten og dårlig vektoppgang første år etter ammeslutt. Dette har blitt mye bedre, men fortsatt tydelig. Mest glad i mat som er mest mulig hvit og har minst mulig smak
• Krabbet ikke som baby, til tross for at han ellers var ganske motorisk og gikk tidlig
• Vansker med å f.eks. stå rett opp og ned eller sitte skikkelig på en stol. Ender alltid opp med å vri seg masse, sitter helst oppå beina sine, også når han sitter på høystol
• Veldig dårlig fantasi. Da han var i barnehagebarn lekte han ikke på samme måte som søken gjorde og generelt ikke nå heller. Lever seg ikke inn i rollespill, og når han prøver å delta i rollespill er han den som ødelegger leken ved å f.eks. spille en dinosaur som bare skal skrike eller på andre måter ødelegger flyten i leken
• Fremstår som veldig stresset i mange situasjoner som er helt uten stressfaktor
• Kan ha et voldsomt temperament hjemme og virkelig rase fra seg, samtidig som han er veldig sår og tåler lite tilbake. Dette skjer mest hjemme og ikke på skolen, men også der gjør han mye for å fremstå som tøffere enn han er
• Sammenlignet med søsken dårligere sosiale ferdigheter på ting som å takke for maten, huske å hilse skikkelig når vi får besøk, vise takknemmelighet eller holde en samtale der du viser interesse for den andre. Jeg vet jo at litt går på alder og oppdragelse, men synes likevel at han skiller seg merkbart fra søsken i tillegg til at dette er noe både jeg og mannen er opptatt av i oppdragelsen vår. 
• Kan også være veldig hyggelig mot andre, og delta i lengre samtaler, men da er det ofte dreid mot hans interessefelt. Generelt så er han litt dårligere til å lytte enn det som man kan forvente for alderen. 
• Virker litt ute av kontakt med egne følelser. Eldre søsken har på denne alderen greid å forklare og sette ord på at de er irriterte eller sinte, (ikke nødvendigvis mens de er veldig opprørte, men i alle fall i etterkant), mens han ikke greier å reflektere over dette. Har prøvd meg på noen veiledende samtaler i etterkant av hendelser der følelsene har løpt løpsk, men han stiller seg nesten litt uforstående til det. 

Jeg vet at ingen av disse tingene er nok til å stille diagnosen alene, men til sammen så begynner jeg å gruble litt. Skal sies at han selvfølgelig har veldig mange flotte sider også, men igjen så dreier de seg mot nokså smale felt. Det er nok sikkert mye jeg og mannen min kunne gjort annerledes i egen oppdragelse også, men jeg synes det er veldig stor forskjell mellom søsken (han har både eldre og yngre søsken) og det som tidligere har vært slitsomt for oss foreldre tærer jo mer på han nå som han er eldre og skjønner det mer når han f.eks. havner utenfor eller får mye tilsnakk. 

Er ikke ute etter så mye synsing i hvorvidt han har ADHD eller ikke, bare om dere ville ha pushet på for en utredning dersom dette gjaldt ditt barn, for akkurat nå føler jeg at jeg er den eneste som ser dette. Far er stort sett enig i mine observasjoner, men føler ikke noe behov for å ta dette videre så lenge ikke skole eller andre instanser tar initiativ. Skal også sies at noen av disse tingene har blitt drøftet med guttens fastlege, men uten at legen viste bekymring, så jeg føler ikke at det er noe poeng i å ta det opp med mindre jeg virkelig tar hele smørbrødlista og prøver å få de til å se hele bildet. Er bare så utrolig usikker på om det er en kamp jeg bør ta. 

 

Anonymkode: 45e69...16c

tenker mer på austisme og asbergers

Anonymkode: d18e9...e91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2024 den 0.37):

Interessant at du tenker autisme, for det har jeg faktisk ikke tenkt på tidligere til tross for at jeg har jobbet med personer innenfor spekteret tidligere. 

Jeg ser jo på den lista at det er en del ting der som er sammenfallende, men jeg har ikke tenkt over likheten tidligere fordi han også har en del trekk som jeg tenker at ofte er fraværende hos de med autisme, nemlig at han er veldig opptatt av det sosiale samspillet, skal tøffe seg og vise seg frem for andre og aktivt går inn for å gjøre ting for å bli likt. De jeg har arbeidet med har vært veldig likegyldige til sosial status og i den grad de anstrenger seg for å tilpasses omgivelsene så handler det mer om et ønske om å ikke stikke seg ut. 

Det skal også sies at han har en del gode sosiale ferdigheter når han er i små grupper. Med søsken eller besøk av en venn fungerer han kjempefint. Det er i grupper med mange at han oftest strever. Jeg tolker mye av den uheldige adferden hans på skolen og i større grupper som et behov for oppmerksomhet og streben etter å bli likt. Han kan f.eks. leke kjempebra hvis det er en klassekompis på besøk, men hvis det kommer en til gjør han alt for å plassere seg mellom de. Virker redd for at andre skal ha en god tone seg i mellom og prøver derfor å leke litt splitt og hersk. Har aldri hørt om personer med autisme som aktivt driver med den typen sosialt spill. 

Bare noen tanker fra min side, uten at det nødvendigvis må være slik. Jeg skjønner jo at som mor stiller jeg dårlig til å foreta en nøyaktig og objektiv vurdering av mitt barn, derav ønsket mitt om å ta dette videre. Jeg er ikke så veldig opptatt av hva diagnosen er, bare om det kan finnes et apparat der som kan hjelpe både han og oss. Mye som har vært vanskelig fra oppdragersiden i dette her og jeg håper at en diagnose også kan hjelpe oss foreldre til å hjelpe barnet vårt videre.  

Forøvrig så kan jeg nevne at jeg har spurt fastlegen om henvisning til bup tidligere på grunn av en periode i slutten av barnehagen der det var mye raserianfall. Legen ønsket derimot ikke å henvise og mente at dette falt innenfor vanlig trass. Derfor vet jeg at jeg bør stille litt forberedt når jeg eventuelt skal be om henvisning neste gang. 

Takk for innspill! 

TS

Anonymkode: 45e69...16c

Hei! Jeg er autist selv 😊

veldig opptatt av mennesker, og har alltid ønsket å «passe inn», men alltid vært/følt meg utenfor.

Jeg er det jeg selv kaller for «høgtkamuflerende» autist. Utdannet lærer, og har lært meg sosiale spilleregler. Denne maskeringen er veldig utmattende, og fører til at ikke alle merker at jeg er autistisk.

Har man møtt en autist, har man møtt en autist. Og mange autister ønsker og prøver å passe inn, det er hovedsakelig knytt mot sensoriske utfordringer. Så jeg ville ikke utelukket autisme med ditt grunnlag!

Anonymkode: ba0df...5ab