Sliter med nærhet til mannen

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen siden ungdommen. 

Har dessverre hatt pliktsex opp igjennom. Men også god sex.

Nå klarer jeg plutselig ikke nærhet fra han. Ikke kyssing, ikke berøring av intime steder, ikke sex. Kun kosing og stryking. 

Han er enormt såret og mener det må være noe galt med han. Jeg mener at jeg ikke vil ha det sånn, og ønsker at det skal gå over. Om han kan være litt tålmodig og overbærende, og gi meg tid.

Men han blir bare såra, og humøret går helt på bunn. Han blir også irritert og oppgitt på meg, som gjør at jeg vil trekke meg enda mer unna.

Kan dette reddes? 

Anonymkode: 2271d...75d

[Ymse meninger]

Har du mistet følelsene for han? Tenner du fremdeles på han eller vil du helst bare ha han der som venn? Er det mer fristende å sove alene i egen seng enn ved siden av han?

[tussi84]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har vært sammen siden ungdommen. 

Har dessverre hatt pliktsex opp igjennom. Men også god sex.

Nå klarer jeg plutselig ikke nærhet fra han. Ikke kyssing, ikke berøring av intime steder, ikke sex. Kun kosing og stryking. 

Han er enormt såret og mener det må være noe galt med han. Jeg mener at jeg ikke vil ha det sånn, og ønsker at det skal gå over. Om han kan være litt tålmodig og overbærende, og gi meg tid.

Men han blir bare såra, og humøret går helt på bunn. Han blir også irritert og oppgitt på meg, som gjør at jeg vil trekke meg enda mer unna.

Kan dette reddes? 

Anonymkode: 2271d...75d

Jeg spør meg om forholdet som jeg er i nå kan reddes på sikt eller om det aldri blir noen bedring. Jeg er på den andre siden, og kjenner på en sårhet over å ikke bli begjært. Jeg kjenner på en følelse over av og til om mannen virkelig elsker meg eller ikke. Jeg føler meg ikke viktig. Føles ut som jeg bor med en kompis noen ganger som jeg samarbeider godt med inne i mellom. Savner intimitet og nærhet.

Eneste vi gjør omtrent er kyssing. Sex er han lite interessert i.  Hjelper ikke at han sier at han elsker meg, fordi jeg føler meg ikke elsket til tider når det er lite nærhet og jeg blir avvist. Han har vist fått kartlagt etter samtale med sexolog at det at han ikke har lyst ikke bare gjelder meg, han gar ikke lyst på sex/får ikke lyst på sex med andre kvinner heller. Problemet hans sitter i hodet hans. Han vet ikke hva han skal gjøre med Problemene. Han ber meg om å være tålmodig og gi han tid..

Det er Over 1 år siden jeg fant ut av hva som var hovedproblemet til at han sjeldent ønsker sex. Og 1 år har gått uten at løsningen har kommet noen nærmere. Han kan få lyst, men passer det ikke der og da så kan lysten være forsvinne helt et par time senere.  

Jeg sa rett ut til han her om dagen at jeg vet ikke om jeg orker dette i lengden. Det handler ikke bare om sex, men også mangel på nærhet. Mine behov blir ikke dekket i dette forholdet, og hvor lenge skal jeg fortsette med å undergrave mine egne behov i påvente av å gi han mer tid. Det vil til slutt gå en grense for meg også. Hvis han ikke kan gi meg det jeg har behov for i et forhold slik at jeg føler meg elsket av han, hva er vitsen med å fortsette i lengden da? Å elske noen er ikke nødvendigvis nok.

Sannheten er at jeg føler meg delvis ulykkelig til tider i forholdet nå. Vurderer å ta ut separasjon om det ikke blir noen endringer/det ikke blir noen framgang i prosessen snart. Men det er vanskelig siden det er 2 barn involvert også.

Om ditt forhold skal reddes TS så må dere begge jobbe for det. Spesielt du som har problemene må jobbe for å finne en løsning. Din kjære venter nok ikke for alltid dessverre.

[AnonymBruker]

Ymse meninger skrev (6 timer siden):

Har du mistet følelsene for han? Tenner du fremdeles på han eller vil du helst bare ha han der som venn? Er det mer fristende å sove alene i egen seng enn ved siden av han?

Ja mistet følelser, og vil heller ha han som venn. Vil sove alene. 😞

Anonymkode: 2271d...75d

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (6 timer siden):

Jeg spør meg om forholdet som jeg er i nå kan reddes på sikt eller om det aldri blir noen bedring. Jeg er på den andre siden, og kjenner på en sårhet over å ikke bli begjært. Jeg kjenner på en følelse over av og til om mannen virkelig elsker meg eller ikke. Jeg føler meg ikke viktig. Føles ut som jeg bor med en kompis noen ganger som jeg samarbeider godt med inne i mellom. Savner intimitet og nærhet.

Eneste vi gjør omtrent er kyssing. Sex er han lite interessert i.  Hjelper ikke at han sier at han elsker meg, fordi jeg føler meg ikke elsket til tider når det er lite nærhet og jeg blir avvist. Han har vist fått kartlagt etter samtale med sexolog at det at han ikke har lyst ikke bare gjelder meg, han gar ikke lyst på sex/får ikke lyst på sex med andre kvinner heller. Problemet hans sitter i hodet hans. Han vet ikke hva han skal gjøre med Problemene. Han ber meg om å være tålmodig og gi han tid..

Det er Over 1 år siden jeg fant ut av hva som var hovedproblemet til at han sjeldent ønsker sex. Og 1 år har gått uten at løsningen har kommet noen nærmere. Han kan få lyst, men passer det ikke der og da så kan lysten være forsvinne helt et par time senere.  

Jeg sa rett ut til han her om dagen at jeg vet ikke om jeg orker dette i lengden. Det handler ikke bare om sex, men også mangel på nærhet. Mine behov blir ikke dekket i dette forholdet, og hvor lenge skal jeg fortsette med å undergrave mine egne behov i påvente av å gi han mer tid. Det vil til slutt gå en grense for meg også. Hvis han ikke kan gi meg det jeg har behov for i et forhold slik at jeg føler meg elsket av han, hva er vitsen med å fortsette i lengden da? Å elske noen er ikke nødvendigvis nok.

Sannheten er at jeg føler meg delvis ulykkelig til tider i forholdet nå. Vurderer å ta ut separasjon om det ikke blir noen endringer/det ikke blir noen framgang i prosessen snart. Men det er vanskelig siden det er 2 barn involvert også.

Om ditt forhold skal reddes TS så må dere begge jobbe for det. Spesielt du som har problemene må jobbe for å finne en løsning. Din kjære venter nok ikke for alltid dessverre.

Lei for å høre dette, og hater å såre han.

Jeg tenner dessverre fortsatt på andre.

Anonymkode: 2271d...75d

[AnonymBruker]

Jeg stiller opp til sex for å redde stemningen. Men det blir vanskeligere og vanskeligere. 

Anonymkode: 2271d...75d

[exictence]

Hvor gammel er du nå? Når startet det at du ikke ville ha sex med ham? 

Hvis det er vondt for deg, er det jo veldig forståelig. Kanskje bruke glidekrem og la ham massere deg? Du liker kosing. Kanskje det kan hjelpe så du blir kåt?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja mistet følelser, og vil heller ha han som venn. Vil sove alene. 😞

Anonymkode: 2271d...75d

Så oppfør deg som en venn. Sett tydelige grenser og vær ryddig.

Anonymkode: b5bad...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan dette reddes? 

Anonymkode: 2271d...75d

Etter min mening og erfaring: nei.

Trekk deg ut nå så skal du se at sexlysten din blomstrer med en annen, han finner seg noen som setter pris på ham og begge får bedre liv.

Eller fortsett og se at tenningen forsvinner, så kjærligheten, så respekten.

Jeg har gjort det siste.

Anonymkode: cfde0...576

[SPOCA]

Jeg forstår godt han blir såret, det hadde jeg også blitt. Jeg synes du bør gå, og slippe han fri. Han har åpenbart følelser for deg, du har ikke det for han. Han klamrer seg fremdeles til håpet om dere to, ellers hadde han nok gått, og da synes jeg faktisk du skal være ærlig og gå. 

Dette kan ikke reddes så lenge følelsene er borte og du i tillegg tenner på andre.

 Stakkars mann. Du holder han jo på gress slik jeg ser det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi har vært sammen siden ungdommen. 

Har dessverre hatt pliktsex opp igjennom. Men også god sex.

Nå klarer jeg plutselig ikke nærhet fra han. Ikke kyssing, ikke berøring av intime steder, ikke sex. Kun kosing og stryking. 

Han er enormt såret og mener det må være noe galt med han. Jeg mener at jeg ikke vil ha det sånn, og ønsker at det skal gå over. Om han kan være litt tålmodig og overbærende, og gi meg tid.

Men han blir bare såra, og humøret går helt på bunn. Han blir også irritert og oppgitt på meg, som gjør at jeg vil trekke meg enda mer unna.

Kan dette reddes? 

Anonymkode: 2271d...75d

Hvorfor? Og hva er det du skal «redde»? Delte boutgifter? Null behov for å finne ny partner? Hva er verdien av forholdet? Ikke vennskapet - et vennskap mellom to normalt oppegående mennesker er ikke avhengig av at de er i et forhold. Ikke foreldreskapet - normalt fungerende mennesker som har felles barn har en konkret og håndfast plan om å oppdra dem sammen etter at parforholdet tar slutt. Den planen er lagt før de bestemmer seg for å få felles barn.

Så: hva er verdien av forholdet? (Det er ikke et retorisk spørsmål. Du trenger selvsagt ikke svare oss. Men du bør ha svar. Du bør ha en relativt lang liste)

Verdien kan ikke være «mine foreldre/religiøse sekt mener forhold ikke skal ta slutt». Det er bare gammel ukultur. Vi er et fritt, sekulært samfunn. 

Anonymkode: 21a53...226

[AnonymBruker]

Nei, dette tror jeg ikke kan reddes. Én ting er å gå fra "ikke så lyst på sex" til mer sex. Noe helt annet å gå fra uvilje og negative følelser til lyst. At han er oppgitt og irritert gjør det enda vanskeligere. Han høres egoistisk ut. 

Jeg gjetter på at du er vant til å tenke mye på hva HAN trenger. Han uttrykker behovene sine og gir uttrykk for det på slitsomme måter om han ikke får det du vil ha. Så du blir opptatt av å tilfredsstille for å bevare stemningen. Resultatet er at du tenker for lite på hva DU vil ha. Du går på akkord med deg selv, og det er usunt.

Til sammenligning: Hvis mannen min tar initiativ til sex og merker at jeg ikke har genuint lyst, blir han uinteressert selv. Han vil bare ha sex hvis jeg er like mye med. Ellers koser vi bare. Tenk litt på det - det er sånn det skal være.

Anonymkode: dd6dd...26a

[AnonymBruker]

exictence skrev (På 20.4.2024 den 8.30):

Hvor gammel er du nå? Når startet det at du ikke ville ha sex med ham? 

Hvis det er vondt for deg, er det jo veldig forståelig. Kanskje bruke glidekrem og la ham massere deg? Du liker kosing. Kanskje det kan hjelpe så du blir kåt?

 

Mellom 35 og 45. Det startet for noen måneder siden, men det var på en måte fordi jeg våknet litt eller noe, problemet har egentlig vært der hele forholdet. 

Jeg har jo sex med han, men det føles som at det bare gjør det verre. At jeg ikke tar hensyn til meg selv og hva jeg egentlig ønsker. 

AnonymBruker skrev (På 20.4.2024 den 8.57):

Så oppfør deg som en venn. Sett tydelige grenser og vær ryddig.

Anonymkode: b5bad...9b2

Takk.

AnonymBruker skrev (På 20.4.2024 den 9.18):

Etter min mening og erfaring: nei.

Trekk deg ut nå så skal du se at sexlysten din blomstrer med en annen, han finner seg noen som setter pris på ham og begge får bedre liv.

Eller fortsett og se at tenningen forsvinner, så kjærligheten, så respekten.

Jeg har gjort det siste.

Anonymkode: cfde0...576

Jeg tror du har rett. Men å ta steget føles så overveldende og skummelt. 

Hvilken rolle hadde du?

SPOCA skrev (På 20.4.2024 den 9.25):

Jeg forstår godt han blir såret, det hadde jeg også blitt. Jeg synes du bør gå, og slippe han fri. Han har åpenbart følelser for deg, du har ikke det for han. Han klamrer seg fremdeles til håpet om dere to, ellers hadde han nok gått, og da synes jeg faktisk du skal være ærlig og gå. 

Dette kan ikke reddes så lenge følelsene er borte og du i tillegg tenner på andre.

 Stakkars mann. Du holder han jo på gress slik jeg ser det.

Ja dette er sant. Men han vil jo virkelig ikke miste meg. Da er det ikke bare å gå, og splitte familien?

AnonymBruker skrev (På 20.4.2024 den 9.32):

Hvorfor? Og hva er det du skal «redde»? Delte boutgifter? Null behov for å finne ny partner? Hva er verdien av forholdet? Ikke vennskapet - et vennskap mellom to normalt oppegående mennesker er ikke avhengig av at de er i et forhold. Ikke foreldreskapet - normalt fungerende mennesker som har felles barn har en konkret og håndfast plan om å oppdra dem sammen etter at parforholdet tar slutt. Den planen er lagt før de bestemmer seg for å få felles barn.

Så: hva er verdien av forholdet? (Det er ikke et retorisk spørsmål. Du trenger selvsagt ikke svare oss. Men du bør ha svar. Du bør ha en relativt lang liste)

Verdien kan ikke være «mine foreldre/religiøse sekt mener forhold ikke skal ta slutt». Det er bare gammel ukultur. Vi er et fritt, sekulært samfunn. 

Anonymkode: 21a53...226

Redde forholdet? Finne tilbake til hverandre? Få lyst på han igjen? Men ser ikke hvordan det kan skje.

Og har ikke noen lang liste.

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Nei, dette tror jeg ikke kan reddes. Én ting er å gå fra "ikke så lyst på sex" til mer sex. Noe helt annet å gå fra uvilje og negative følelser til lyst. At han er oppgitt og irritert gjør det enda vanskeligere. Han høres egoistisk ut. 

Jeg gjetter på at du er vant til å tenke mye på hva HAN trenger. Han uttrykker behovene sine og gir uttrykk for det på slitsomme måter om han ikke får det du vil ha. Så du blir opptatt av å tilfredsstille for å bevare stemningen. Resultatet er at du tenker for lite på hva DU vil ha. Du går på akkord med deg selv, og det er usunt.

Til sammenligning: Hvis mannen min tar initiativ til sex og merker at jeg ikke har genuint lyst, blir han uinteressert selv. Han vil bare ha sex hvis jeg er like mye med. Ellers koser vi bare. Tenk litt på det - det er sånn det skal være.

Anonymkode: dd6dd...26a

Ja jeg går på akkord med meg selv.

Det høres sunt og fint ut, slik dere har det.

TS

Anonymkode: 2271d...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk.

Jeg tror du har rett. Men å ta steget føles så overveldende og skummelt. 

Hvilken rolle hadde du?

 

Anonymkode: 2271d...75d

Jeg er en mann i 40-årene hvis samboer mener at vi er for gamle for sex. Heller enn å gå så har jeg blitt for ungene men jeg og fruen snakker ikke sammen, er sjelden i samme rom.

Det hadde vært mye bedre å gå for noen år siden.

Anonymkode: cfde0...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2024 den 11.22):

Nei, dette tror jeg ikke kan reddes. Én ting er å gå fra "ikke så lyst på sex" til mer sex. Noe helt annet å gå fra uvilje og negative følelser til lyst. At han er oppgitt og irritert gjør det enda vanskeligere. Han høres egoistisk ut. 

Jeg gjetter på at du er vant til å tenke mye på hva HAN trenger. Han uttrykker behovene sine og gir uttrykk for det på slitsomme måter om han ikke får det du vil ha. Så du blir opptatt av å tilfredsstille for å bevare stemningen. Resultatet er at du tenker for lite på hva DU vil ha. Du går på akkord med deg selv, og det er usunt.

Til sammenligning: Hvis mannen min tar initiativ til sex og merker at jeg ikke har genuint lyst, blir han uinteressert selv. Han vil bare ha sex hvis jeg er like mye med. Ellers koser vi bare. Tenk litt på det - det er sånn det skal være.

Anonymkode: dd6dd...26a

Det er ikke alltid sånn. I mitt tilfelle var det jeg som ble avvist og gikk mer og mer på akkord med meg selv for å gjøre partneren fornøyd. Ble Kjell-Simen til slutt.  Det ble ikke bedre før jeg gav opp.

I et bra gjensidig forhold hvor begge har lyst er det ikke krise å bli avvist noen ganger. Derfor er det ikke så mye å lære av det når ting går dårlig.

Jeg ser to gode og ett dårlig valg.

1. Gå fra mannen. OK valg

2. Prøve å gjøre det beste ut av forholdet. Det innebærer å sette grenser, droppe pliktsex, men også være litt raus med partneren og validere at det kan være sårende å bli avvist. Manglende sexlyst kan ha flere årsaker og det kan få i bølger. OK valg.

3. Lete etter feil hos partneren og tenke at bare man kan skylde på ham så er problemet løst. Dårlig valg.

Kort sagt: Ta aktivt tak i det eller gå.

 

Anonymkode: a398d...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2024 den 23.17):

Vi har vært sammen siden ungdommen. 

Har dessverre hatt pliktsex opp igjennom. Men også god sex.

Nå klarer jeg plutselig ikke nærhet fra han. Ikke kyssing, ikke berøring av intime steder, ikke sex. Kun kosing og stryking. 

Han er enormt såret og mener det må være noe galt med han. Jeg mener at jeg ikke vil ha det sånn, og ønsker at det skal gå over. Om han kan være litt tålmodig og overbærende, og gi meg tid.

Men han blir bare såra, og humøret går helt på bunn. Han blir også irritert og oppgitt på meg, som gjør at jeg vil trekke meg enda mer unna.

Kan dette reddes? 

Anonymkode: 2271d...75d

Sexlyst kan jo komme og gå, det kan være hormonelt (feks overgangsalder), depresjon eller livssituasjon med barn og ellers stress. Sier ikke at det er sånn for alle -men en del kvinner klarer ikke sex eller gi seg hen om det er mye stress i livet ellers. 

Anonymkode: b3de0...9e1

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (På 20.4.2024 den 2.17):

 

 

. Han kan få lyst, men passer det ikke der og da så kan lysten være forsvinne helt et par time senere.  

 

 

Akkurat sånn har jeg alltid vært. Jeg går ikke og er kåt over tid. 

Om jeg ikke har mulighet for å få utløp for kåtheten der og da, så går det over i løpet av få minutter.

Det er nok en av grunnene til at jeg ikke helt vet hva det innebærer å være seksuelt frustrert. Kåtheten går jo over med en gang om sex ikke er mulig. 

Anonymkode: d28ac...372

[AnonymBruker]

Ymse meninger skrev (På 20.4.2024 den 1.41):

 Er det mer fristende å sove alene i egen seng enn ved siden av han?

Vi har aldri hatt mer sex en etter vi begynte å sove på separate soverom.

Å sove på eget rom tipper jeg har reddet flere forhold en det har ødelagt.

Man har genrelt mer overskudd, bedre humør og mer sexlyst når man er sikret tilstrekkelig med søvn. Langt i fra alle er sikret søvn når man deler seng.

Folk flest baserer ikke sexlivet sitt på å ha sex i søvne.

Anonymkode: d28ac...372

[AnonymBruker]

Vært i lignende situasjon som din mann, bare at det kun var sex som manglet.

Og ja det var veldig vondt, selv om hun hardnakket hevdet at det ikke handlet om meg. Det som gjorde det verre for min del var at hun krevde masse kos, og selv om jeg vanligvis er veldig kosete, så mistet jeg gradvis lyst til å gi henne det etter utallige avvisninger og å ikke følt hun hadd hatt lyst på meg på lenge. Og det blir bare en vond sirkel, jeg blir såret og frustrert og følte meg ikke elsket som før, som fører til mindre kos, som igjen ikke hjelper på lysten.

Mulig det kunne kommet tilbake til en viss grad, men det ville aldri blitt det samme, så jeg valgte å gå 

Anonymkode: 70a02...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er en mann i 40-årene hvis samboer mener at vi er for gamle for sex. Heller enn å gå så har jeg blitt for ungene men jeg og fruen snakker ikke sammen, er sjelden i samme rom.

Det hadde vært mye bedre å gå for noen år siden.

Anonymkode: cfde0...576

Det høres tøft ut. Er det verre å gå nå da? Ungene er eldre?

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke alltid sånn. I mitt tilfelle var det jeg som ble avvist og gikk mer og mer på akkord med meg selv for å gjøre partneren fornøyd. Ble Kjell-Simen til slutt.  Det ble ikke bedre før jeg gav opp.

I et bra gjensidig forhold hvor begge har lyst er det ikke krise å bli avvist noen ganger. Derfor er det ikke så mye å lære av det når ting går dårlig.

Jeg ser to gode og ett dårlig valg.

1. Gå fra mannen. OK valg

2. Prøve å gjøre det beste ut av forholdet. Det innebærer å sette grenser, droppe pliktsex, men også være litt raus med partneren og validere at det kan være sårende å bli avvist. Manglende sexlyst kan ha flere årsaker og det kan få i bølger. OK valg.

3. Lete etter feil hos partneren og tenke at bare man kan skylde på ham så er problemet løst. Dårlig valg.

Kort sagt: Ta aktivt tak i det eller gå.

 

Anonymkode: a398d...dcc

Takk for gode råd.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sexlyst kan jo komme og gå, det kan være hormonelt (feks overgangsalder), depresjon eller livssituasjon med barn og ellers stress. Sier ikke at det er sånn for alle -men en del kvinner klarer ikke sex eller gi seg hen om det er mye stress i livet ellers. 

Anonymkode: b3de0...9e1

Dette har jeg opplevd med småbarn og vanskelige livssituasjoner, men nå er det egentlig ikke noe galt med lysten. Heller noe galt i forholdet mellom oss.

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vært i lignende situasjon som din mann, bare at det kun var sex som manglet.

Og ja det var veldig vondt, selv om hun hardnakket hevdet at det ikke handlet om meg. Det som gjorde det verre for min del var at hun krevde masse kos, og selv om jeg vanligvis er veldig kosete, så mistet jeg gradvis lyst til å gi henne det etter utallige avvisninger og å ikke følt hun hadd hatt lyst på meg på lenge. Og det blir bare en vond sirkel, jeg blir såret og frustrert og følte meg ikke elsket som før, som fører til mindre kos, som igjen ikke hjelper på lysten.

Mulig det kunne kommet tilbake til en viss grad, men det ville aldri blitt det samme, så jeg valgte å gå 

Anonymkode: 70a02...5d4

Her er det han som vil kose hele tiden også. Jeg liker uskyldig kos, men når det går over i for mye intimitet så knyter det seg.

TS 

Anonymkode: 2271d...75d