Ingen kjærlighet for en ensom mann

[AnonymBruker]

Denne skrev jeg for noen uker siden, men jeg poster den her. Hatt en dårlig dag på et sosialt arrangement. Der damene overhode ikke var interessert i å prate med meg, dessverre.

 

Her sitter jeg i min lille leilighet mens mørket senker seg over landet. Det er stor kontrast til dagene før; med sol, varme og påskekos. Slekten har dratt og jeg er alene igjen. 

I denne stund kjenner jeg på en tomhet. Som om noe mangler dypt i min sjel og som aldri ble fylt. En tommhet som slår røtter dypt inne i mitt vesen, mitt hode og hjerte.

For jeg har alltid lengtet etter en kjærlighet som aldri kom. Aldri skulle jeg få kjenne et visk i øre og høre; jeg elsker deg. 

Kjærlighet var aldri ment for meg. Jeg var aldri kjekk nok. Jeg var aldri glad nok. Jeg var aldri den mannen de mente jeg skulle være. 

Nå sitter jeg å kjenner på dette arret som verker. Et sår som ikke vil gro. Uansett hvor mye jeg tenker; dette er livet ditt, din porsjon som ble gitt deg før du ble født. Et og vær glad. Så verker det mer dag for dag.

Etter hvert som dagene går visner jeg mot døden. Uten noe liv til å bære mine generasjoner videre. Min essens forsvinner for altid.

Jeg bare håper at Gud vil elske meg når døden tar meg. At han vil tilgi meg og at det da vil bli et lys så sterkt at det fyller det dypeste mørke.

Anonymkode: c1438...177

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne skrev jeg for noen uker siden, men jeg poster den her. Hatt en dårlig dag på et sosialt arrangement. Der damene overhode ikke var interessert i å prate med meg, dessverre.

 

Her sitter jeg i min lille leilighet mens mørket senker seg over landet. Det er stor kontrast til dagene før; med sol, varme og påskekos. Slekten har dratt og jeg er alene igjen. 

I denne stund kjenner jeg på en tomhet. Som om noe mangler dypt i min sjel og som aldri ble fylt. En tommhet som slår røtter dypt inne i mitt vesen, mitt hode og hjerte.

For jeg har alltid lengtet etter en kjærlighet som aldri kom. Aldri skulle jeg få kjenne et visk i øre og høre; jeg elsker deg. 

Kjærlighet var aldri ment for meg. Jeg var aldri kjekk nok. Jeg var aldri glad nok. Jeg var aldri den mannen de mente jeg skulle være. 

Nå sitter jeg å kjenner på dette arret som verker. Et sår som ikke vil gro. Uansett hvor mye jeg tenker; dette er livet ditt, din porsjon som ble gitt deg før du ble født. Et og vær glad. Så verker det mer dag for dag.

Etter hvert som dagene går visner jeg mot døden. Uten noe liv til å bære mine generasjoner videre. Min essens forsvinner for altid.

Jeg bare håper at Gud vil elske meg når døden tar meg. At han vil tilgi meg og at det da vil bli et lys så sterkt at det fyller det dypeste mørke.

Anonymkode: c1438...177

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Det er fælt. 

Mann 37

Anonymkode: 4abee...b6b

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne skrev jeg for noen uker siden, men jeg poster den her. Hatt en dårlig dag på et sosialt arrangement. Der damene overhode ikke var interessert i å prate med meg, dessverre.

 

Her sitter jeg i min lille leilighet mens mørket senker seg over landet. Det er stor kontrast til dagene før; med sol, varme og påskekos. Slekten har dratt og jeg er alene igjen. 

I denne stund kjenner jeg på en tomhet. Som om noe mangler dypt i min sjel og som aldri ble fylt. En tommhet som slår røtter dypt inne i mitt vesen, mitt hode og hjerte.

For jeg har alltid lengtet etter en kjærlighet som aldri kom. Aldri skulle jeg få kjenne et visk i øre og høre; jeg elsker deg. 

Kjærlighet var aldri ment for meg. Jeg var aldri kjekk nok. Jeg var aldri glad nok. Jeg var aldri den mannen de mente jeg skulle være. 

Nå sitter jeg å kjenner på dette arret som verker. Et sår som ikke vil gro. Uansett hvor mye jeg tenker; dette er livet ditt, din porsjon som ble gitt deg før du ble født. Et og vær glad. Så verker det mer dag for dag.

Etter hvert som dagene går visner jeg mot døden. Uten noe liv til å bære mine generasjoner videre. Min essens forsvinner for altid.

Jeg bare håper at Gud vil elske meg når døden tar meg. At han vil tilgi meg og at det da vil bli et lys så sterkt at det fyller det dypeste mørke.

Anonymkode: c1438...177

Prøvde du å prate med damene?

Anonymkode: 4abee...b6b

[. Anonym.]

Kanskje vi menn kan prate med deg? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Prøvde du å prate med damene?

Anonymkode: 4abee...b6b

Jepp, men de var ikke interessert i å prate dessverre. Men slik er det, var ikke pene damer uansett.

Anonymkode: c1438...177

[AnonymBruker]

. Anonym. skrev (2 minutter siden):

Kanskje vi menn kan prate med deg? 

Alle kan prate med meg

Anonymkode: c1438...177

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jepp, men de var ikke interessert i å prate dessverre. Men slik er det, var ikke pene damer uansett.

Anonymkode: c1438...177

Hvordan gikk du frem? Hvilken type sosial sammenkomst var dette?

Anonymkode: 4abee...b6b

[AnonymBruker]

Det er fælt å være alene. Samme hvor mange venner og familie man har er det ikke til å unngå å kjenne på både følelsen av å være utenfor en kjernefamilie og savnet etter å ha den ene. Jeg vet hvordan det er. 

Jeg er kvinne og har ikke helt fått til det med kjærligheten. Har hatt noen få kortere forhold, men det har aldri vart så lenge at jeg har bodd med en mann. Nå er jeg blitt 40 og det ser ikke ut som jeg skal få oppleve det å få min egen familie. Det er sårt og trist.

Anonymkode: a63dc...9cf

[Kullsyrevann]

Hvis du forventer å være ensom og at ingen liker deg, så blir det ofte sånn også. Det blir en selvoppfyllende profeti. Har du ingenting i livet ditt som gir deg glede, som du kan bygge videre på, for å finne en arena hvor du kan treffe andre folk? Ikke pakk deg vekk å gi opp. Jeg har stor tro på at det er noen der ute for alle. Men det er ingen som har krav på kjærlighet, du må ha noe som gjør at en person vil dele livet sitt med deg. 

Kvinner trives bedre som singel enn det dere menn gjør, vi vil ikke ha en mann med mindre det gir oss noe. Å jeg snakker ikke om penger eller at man er den kuleste eller kjekkeste i rommet, men tilhørighet, trygghet, samhold og partnerskap. Hvilke damer er det du kikker på, og hvilke krav har du til partner? Matcher du de kravene? 

Få det bedre med deg selv og finn noe som skaper lidenskap og gnist, alle vil ha en partner som har driv og entusiasme i hverdagen. Som har god moral og omsorg for de rundt seg. Desperasjon og forventning om å bli elsket kun fordi man er ensom... det er en dårlig combo. Man må trives med å være alene for å være trygg i et forhold. 

Har du gode venner du kan prate med? Var du kun på det sosiale arrangementet for å sjekke opp damer? Å komme i prat med mannfolk er ofte en inngangsport for å snakke med damer. Da blir det en gruppesammenheng. Ikke stå i et hjørne å vent på at en kvinne skal møte blikket ditt. Man må ha en hook for å skape kontakt. 

Du må dessverre starte med deg selv her, ikke en kvinne. 

[AnonymBruker]

Hva gjør du for deg selv? For å øke din attraktivitet? For å øke selvbildet ditt? Trener du? Gjør du ikke det, så begynn med det. Ha maks fokus på å komme i din beste form. Klarer man set er utgangspunktet 1000 ganger bedre. 

Anonymkode: 30908...e34

[Kullsyrevann]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva gjør du for deg selv? For å øke din attraktivitet? For å øke selvbildet ditt? Trener du? Gjør du ikke det, så begynn med det. Ha maks fokus på å komme i din beste form. Klarer man set er utgangspunktet 1000 ganger bedre. 

Anonymkode: 30908...e34

Jepp. Jeg har vært syk i ukevis nå og ikke trent pga. det. Sammenligningsgrunnlaget sjokkerer meg da jeg har trent fast i typ 3 år nå. Jeg vil ha rumpa mi og midjen tilbake, thank you very much. Hud og holdning blir også påvirket.

[AnonymBruker]

Kjenner du at psyken har forverret seg etter at du ble syk og måtte slutte å trene? 

Anonymkode: 30908...e34

[AnonymBruker]

Man bør jobbe med å elske seg selv før man virkelig kan klare å elske andre. Det høres ikke ut som du engang liker deg selv. Hva kan du gjøre for å kjenne på mer mestring for å få bedre selvfølelse? Noen hobbyer du kan prøve ut? Klatring, dykking, kajakk etc? 

Anonymkode: 265fd...03c

[AnonymBruker]

Er man selvmedlidende og synes synd på seg selv vil det gi deg en aura av negativitet. Prøv å snakk deg selv opp, og gjør ting som er bra for deg. 
Du skriver at for hver dag som går visner du hen mot døden. Det gjør jo alle fra den dagen man blir født. Du må ta tak og prøve å komme deg ut av det destruktive sporet. Sånn som den psykiske helsen din er nå er du ikke noe catch fir noen. 

Anonymkode: 30908...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvordan gikk du frem? Hvilken type sosial sammenkomst var dette?

Anonymkode: 4abee...b6b

Det var et arrangement for personer +-30. Der vi møtes og tar en øl (om en vil) og prater. Jeg stilte de en del spørsmål om dem. Det ble nok kjedelig for dem dessverre. Må nok gå frem annerledes. Bygge på det de eventuelt synes er interessant.

Anonymkode: c1438...177

[Kullsyrevann]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjenner du at psyken har forverret seg etter at du ble syk og måtte slutte å trene? 

Anonymkode: 30908...e34

Meg? Ja forskjellen er stor. Jeg er en helt annen person humørmessig og kjenner meg mer nedfor å pessimistisk. Mennesker er ment å bevege seg. Det er en grunn til at jeg nå henger mye på KG for å stimulere meg selv. Hjernen har mer ro og jeg trenger ikke like mye distraksjoner når jeg trener. Ja også har jeg jo ting å fylle hverdagen med når jeg er frisk å farter rundt. Kjeder jeg meg - treningssenter. Etterfulgt av et fornuftig måltid. Trening gjør meg veldig lykkelig og stabil i hverdagen 😁 Og virker forebyggende for meg som dessverre er bipolar, hvis det er relevant info 💁‍♀️ Mange som sliter psykisk har større behov for et sunt kosthold og fysisk aktivitet i forhold til de som er "stabile". Jeg svinger mindre når jeg bruker kroppen.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke TS. Alkohol, dersom du er sensitiv kan noen øl også gjøre mer nedstemt og ustabil. Jeg har flere ganger blitt suicidal i fylla eller dagen derpå. Negative opplevelser forsterkes av alkohol og alkohol fungerer som en katalysator på følelsene. 

Jeg har dystymi. Må leve et rolig, stabilt liv, spise sunt og trene for å holde meg psykisk i vater.

Kjenner meg for øvrig mye igjen i det TS skriver om ensomhet og frykten for aldri oppleve gjensidig ekte kjærlighet.

Kvinne 48.

Anonymkode: ed179...416

[AnonymBruker]

Takk for gode råd @Kullsyrevann, anonym e34, 416, 03c og 9cf 👍

Anonymkode: c1438...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jepp, men de var ikke interessert i å prate dessverre. Men slik er det, var ikke pene damer uansett.

Anonymkode: c1438...177

Hvorfor bæser du da over responsen? Du synes ikke de var pene, men du ville være attraktiv for de uansett. De plukket nok opp på at du ikke likte de, sånn egentlig.

Anonymkode: 6a0df...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor bæser du da over responsen? Du synes ikke de var pene, men du ville være attraktiv for de uansett. De plukket nok opp på at du ikke likte de, sånn egentlig.

Anonymkode: 6a0df...cee

Jeg tviler på at de merket det. Jeg snakket ikke med dem med tanke om å bli i lag med dem eller noe slikt, men mtp å danne bekjentskaper og få veninner. Det jeg "bæser" om er selvsagt følelsen av å tydeligvis ikke strekke til sosialt. Og da må jeg ganske tydeligvis øve meg. En alternativ forklaring er at de jeg snakket med hadde noen problemer (holdninger eller psykisk), som jeg også mistenker at de kanskje gjorde.

Anonymkode: c1438...177