Når andre blir gravide rundt deg

[Night Owl]

Blir så sinna av og til, men mest trist.

Etter et år med prøving, så blir både den ene og den andre i omgangs kretsen gravide. Og da kommer selvfølgelig spørsmålet om ikke vi skal følge etter snart.

Hva svarer dere når folk stiller dere det spørsmålet? Selv svarer jeg at det ligger i planene våre i fremtiden, men vurderer snart å si at jo, vi prøver og dere irriterer meg når dere klarer det først uten å prøve engang, når vi har slitt i et år! Men kan nesten ikke si det da..

Og så den følelsen man får hver gang den j*vla mensen kommer, eller testen viser negativt... Begynner snart å lure på om vi ikke klarer det jeg

Hvordan klarer dere det måned etter måned??

[Jomfru-77]

Dette vet jeg alt om - det du kan svare for å stilne nyskjerrigheten:

Man vet aldri hvem som kan få barn og ikke, og det er for meg merkelig å bli stilt dette spm. - man bare kommenterer at spm er "dumt" - altså; man går da ikke rundt og spør folk om dette synes jeg..

Men meg om det.

[Gjest gjesta]

Dere kan kanskje si at "vi tar det som det kommer..

Skal begynne å prøve snart, men haster ikke sånn enda."

Har ikke selv begynt å prøve selv enda, men hadde sikkert svart noe sånt.

Tror mange par som blir gravide ikke aner at det kan være et vondt spørsmål, selv om de selfølgelig BØR tenke litt.. Så gikk det sikkert kjapt for de, og da tenker de ikke så langt

[Murmelmy]

Vi prøvde en god stund da jeg ikke fikk eggløsning (fikk til slutt ved hjelp av pergo). Hele veien har jeg vært åpen med venninnene mine om at vi prøvde men ikke fikk det til. Samtidig fikk jeg vite at pappa skulle ha en il (jeg er tjueseks) og et halvt år senere ble bestevenninnen min gravid.

Rundt oss ble "alle" gravid på "første" forsøk. Av en eller annen grunn (vet ikke hvordan jeg klarte det) ble jeg aldri nedstemt fordi de rundt meg ble gravide. Var ganske deppa til tider, men det hadde ingenting med andres graviditeter å gjøre.

Håper det ordner seg for deg snart...

[zmurfette]

Etter tre MA svarer jeg "nei, vi skal ikke ha barn snart, for jeg har abortert tre ganger i tredje måned, og sjansen er etter hvert ganske stor for at vi aldri kan få egne barn." Da oppstår det innimellom en pinlig stillhet, men folk slutter i alle fall å spørre...

Synes det er en relativt frekk ting å spørre om, så når man spør må man tåle å få et svar som ikke bare er "nei, vi venter, vi" eller noe i den stilen.

Og ja, det er veldig lite kjekt å se at "alle andre" får barn. Fordelen(?) jeg har oppdaget med å være åpen om at man sliter er at andre (som man gjerne ikke visste at slet) gjerne kommer og forteller deg om sin situasjon og så føler man seg brått ikke så alene lengre...

(Men sånn rent bortsett fra det så er verden blodig urettferdig på dette punktet - noen får barn på første forsøk og reflekterer ikke en gang over at det kan gå galt, mens andre aldri får barn. Det triste er at vi bare må akseptere at det er sånn...)

[Night Owl]

Takk for svar folkens

På onsdag fikk jeg høre at eksen til samboeren min venter barn ganske snart. De har vært sammen i 6 mnd. At det går an!!

[Holly Hobbie]

Jeg skjoenner godt at det ikke var noen hyggelig nyhet for deg. Men uansett hjelper det jo ikke deg aa bli fortvilet over andres lykk!

Uansett - hvis dere har proevd i ett aar, er det ikke paa tide aa finne ut hvorfor det ikke har klaffet?

[Gjest Anerikke]

Jeg trodde aldri det skulle være så tungt å prøve og bli gravid...

[Impala]

Jeg trodde aldri det skulle være så tungt å prøve og bli gravid...

←

Ikke jeg heller egentlig. Men vi er jo godt voksne, og jeg har gått på pillen i maaaange år, så derfor er jeg ikke så stressa enda selv om det selvfølgelig ikke er noe gøy når mensen kommer.

Til og med mannen min sa forleden dag at han ikke hadde trodd det skulle ta så lang tid å få klaff (vi har prøvd i snart 7 måneder).

[Gjest Gjest]

Vi har prøvd i 6 mnd og begynner å bli lei... "Alle" andre i vennegjengen blir gravide og jeg må si det stikker litt selv om jeg er glad på deres vegne.

Begynner å miste sex-lysten også - har ikke lyst på sex rundt EL fordi det føles som noe jeg MÅ. Mye mer lyst på sex når jeg vet det er minimal sjanse for å bli gravid for da kan jeg gjøre det fordi jeg har lyst og ikke fordi jeg må....

[Anca]

Kjenner meg så godt igjen i dette. Eksen til typen min fikk barn på onsdag. Hun ble gravid mens hun gikk på pillen ikke lenge etter at hun traff nåværende kjæreste. Hun har virkelig "gnidd det inn" at hun har gått gravid. Hun vet ikke at vi prøver(mannen min sin beslutning, han vil ikke at noen skal vite at vi prøver).

På jobben har jeg to gravide i 5 mnd som hver uke spør om ikke jeg snart skal ha barn. I tillegg til noen nybakte fedre som selvsagt ikke kan snakke om noe annet enn barn....

Ikke alle dager det er like lett å takle dette. Min kjære svigemor spurte meg rett ut på julaften om vi hadde vurdert å få hjelp med å få barn. Man kunne jo få kunstig inseminasjon dersom man ikke fikk barn på egenhånd, fikk jeg høre....

Hva sier man til noe sånt?

Endret 11. februar 2006 av Anca

[Gjest Epona]

Man kunne jo få kunstig inseminasjon dersom man ikke fikk barn på egenhånd, fikk jeg høre....

Hva sier man til noe sånt?

←

Det lurer jeg på også. Det var faktisk en som presterte å fortelle meg den "nyheten" der nå nylig... Helt utrolig. Jeg svarte ikke en gang, jeg bare tenkte inni meg "rolig nå"...

[Saeria]

Uff, føler med dere..

Men jeg lurer på en ting. Hva hvis noen som vet/har hørt at dere sliter med å få barn kommer bort til dere og sier at de ønsker dere lykke til med prøvingen og håper det blir klaff snart?. Hvordan hadde dere reagert på det?

[Gjest Zenta]

Kjenner meg såååå godt igjen i dette med at alle andre blir gravide rundt meg mens vi sliter.. Og ja har fått spørsmålet mange ganger " Skal ikke dere ha barn snart??" BLir både sint og lei meg.. Jeg har mistet noen ganger og siste gangen jeg ble gravid fortalte vi det til den nærmeste familien og et par vennepar av oss siden jeg var over 3 mnd på vei.. Desverre så gikk det galt likevel men etter det har de som da visste det vist mye mer forståelse ang dette. Et venne par av oss har fått barn med prøverør og veit akkurat hva det vil si å slite med å bli gravid så jeg prater mye med henne om det og det føles bra når det er noen som veit hvordan det er å slite Merker at jeg har innsett at kanskje vi ikke kommer til å få barn men vi kan faktisk ha det godt likevel.. selvfølgelig blir jeg av og til fortsatt lei meg når noen i nærheten skal ha barn men jeg takler det bedre nå enn for noen måneder siden merker jeg...

[Litle Lady]

Pussig at alle rundt er så JÆVLA nysjerrige på dette altså.... Ik bare er d kjipt å se den ene etter den andre gå der med magene sine... og den ene ungen etter den andre... men d tåpelige maset! Og er en ik helt i form på jobben så kommer spørsmålet der med en gang..." er du gravid nå??? " Men å svare på dette hele tiden at "nei.... det er jeg ikke.." Og jo... jeg har lyst på barn..." Føles bare SÅ fælt.. At folk ikke tenker seg mere om altså...!

[~Belle~]

har vel fått spørsmålet om vi ikke snart skal ha barn, en million ganger nå. Fikk sagt fra på min pene måte at jeg ikke syns noe om disse spørsmålene, fordi man vet aldri om de man spør sliter. Det er mange grunner til at man ikke har barn eller er gravid. I utgangspunktet er dette en privatsak som man velger å dele med de man vil når tiden er inne for det. Når vi var ferdig med studiene kom spørsmålet ennå oftere enn før, og for ikke å snakke om når vi giftet oss i fjor. Er lei disse spørsmålene, spesielt fra folk som er gravid eller har småbarn. Jeg unner alle å bli gravide, men jeg ønsker også at gravide/småbarnsforeldre kan ta litt hensyn til de som ikke er så heldige ennå. Noen ganger skal man tenke før man sier noe.

[Grace]

Jeg har blitt ganske tjukk i det siste og spesiellt rundt magen. Vet ikke hvor mange som har spurt om det er en liten på vei..

Og det er jo en ting å bli spurt om det når man "bare" har blitt feit. Men når man er prøver attpåtil så er det kjempekjipt..

Og det forundrer meg ikke at de den dagen jeg blir gravid sier; åja det ante meg så nok at du har blitt litt rund i kantene....

[Nominella]

Det folk egentlig spør om er jo om dere puler på regelmessig basis uten kondom.. Og det må jeg si at jeg synse er nokså frekt!

[tyttebæret]

hei, hei!

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen. I begynnelsen gav jeg bare helt overfladiske, intetsigende svar av typen " vi venter, vi" eller " på sikt blir det vel barn på oss også". Så ble jeg litt mer agressiv "nei, faktisk ikke" eller "vi kan ikke få barn" eller "Nei, skal du?"

men det har vært sårt og vanskelig og jeg har slitt mye med sjalusi. Den verste perioden i prøvinga var den perioden du er inne i nå, fra ca 6 mnd-18 mnd. Den peroden er så full av håp og skuffelser i en skikkelig blanding.

-og man holder ut fordi man må. Enkelt og greit. Man kan ikke rømme.

Dessverre.

Nå er vi kommet i den situasjonen at vi venter på å adoptere. Men jeg hadde ikke trodd at det var mulig å glede seg slik over et barn man skal få som er født av en annen kvinne på den andre siden av kloden. Det hadde jeg virkelig ikke. Det er håp!