Hva er grunnen til at noen sliter med å ha øyekontakt med andre

[AnonymBruker]

Dette er ikke en autist. Så det er ikke grunnen.  

Anonymkode: 6e4e0...02e

[AnonymBruker]

Man kan ha veldig dårlig selvfølelse eller selvtillit, føle seg eksponert om en kikker andre i øynene osv.. når jeg hadde det som verst med meg selv så så jeg ikke andre i øynene. Nå har jeg det mye bedre og har ingen problem med det. 

Anonymkode: 374a9...970

[AnonymBruker]

Øynene er vinduet til sjelen og noen vil kanskje ikke bli betraktet i sitt innerste? Mange grunner kan det være.

Anonymkode: 05330...c86

[megda]

jeg vet ikke om jeg sliter med øyekontakt, men jeg synes forlenget øyekontakt ofte blir for intimt i de fleste normale situasjoner. 

Interessant nok holder jeg forlenget øyekontakt dersom jeg er sint eller dersom jeg er svært seksuelt tiltrukket av noen.

 

 

Endret 19. april 2024 av megda

[AnonymBruker]

Sosial angst? 

Anonymkode: 4f522...464

[Granskudd]

Jeg er hverken autist, har dårlig selvtillit eller selvbilde. Jeg er introvert og liker dårlig å snakke med andre mennesker jeg ikke kjenner så godt. Det verste er å stå i en "small-talk- samtale. Jeg føler rett og slett øyekontakten som inngripende og at den jeg prater med er på innsiden av komfortsonen min uten at jeg ønsker at personen skal være der. Foreksempel en kollega, perifer venn eller leder vil jeg forsøke å ikke ha øyekontakt med. En bestevenn, kjæreste eller mine egne barn har jeg ingen problemer med. 

[AnonymBruker]

Jeg ser sjeldent folk inni øynene, jeg liker ikke at andre ser på meg. 

Anonymkode: 4705c...138

[AnonymBruker]

Skal fortelle litt mer. Denne personen er lærer og under foreldresamtaller ser hun alle andre plasser enn på meg når hun snakker. Syns bare det er litt rart,

TS

Anonymkode: 6e4e0...02e

[AnonymBruker]

For min del: Angst/sosial angst og dårlig selvbilde.

Anonymkode: a0d0e...2ed

[AnonymBruker]

Jeg synes øyekontakt er skikkelig ubehagelig, men er ikke autist😄

Anonymkode: b5bd4...e83

[AnonymBruker]

Granskudd skrev (6 minutter siden):

Jeg er hverken autist, har dårlig selvtillit eller selvbilde. Jeg er introvert og liker dårlig å snakke med andre mennesker jeg ikke kjenner så godt. Det verste er å stå i en "small-talk- samtale. Jeg føler rett og slett øyekontakten som inngripende og at den jeg prater med er på innsiden av komfortsonen min uten at jeg ønsker at personen skal være der. Foreksempel en kollega, perifer venn eller leder vil jeg forsøke å ikke ha øyekontakt med. En bestevenn, kjæreste eller mine egne barn har jeg ingen problemer med. 

Signerer denne. Men det er egentlig veldig vanskelig å svare på. Jo mer komfortabel jeg er med noen, jo mer øyekontakt. I tillegg merker jeg at når den andre prater til meg går det fint å "følge med", men blikket mitt kan fly litt rundt når det er min tur, og jeg må konsentrere meg veldig for å holde øyekontakt. Med mindre vi er veldig nære som sagt.

Anonymkode: 7730d...f0d

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke sliten av å se på andre, men sliten av at de ser på meg. Derfor kan mye øyekontakt være utfordrende, men jeg klarer fint å anstrenge meg nok i situasjoner som krever det. Ikke autist, ingen form for angst, ikke sjenert. Introvert, men tror ikke nødvendigvis det har en sammenheng. 

Anonymkode: 160ae...8ff

[AnonymBruker]

Synes selv det er ubehagelig når folk stirrer lenge, så derfor unngår jeg også å gjøre det med andre. De verste synes jeg er de som ser vekselvis på annethvert øye, hvorfor gjør folk det 😅

Anonymkode: 2ca09...d0f

[AnonymBruker]

Kan legge til at mange menn  tydeligvis tror at blikk=interesse. 

Anonymkode: 2ca09...d0f

[Granskudd]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes selv det er ubehagelig når folk stirrer lenge, så derfor unngår jeg også å gjøre det med andre. De verste synes jeg er de som ser vekselvis på annethvert øye, hvorfor gjør folk det 😅

Anonymkode: 2ca09...d0f

Jeg vet ikke sikkert hvorfor de gjør det, men jeg har en teori selv om at de gjør det for å analysere deg. Det som er aller verst, er de som ser på punktet midt i mellom nesa når de snakker med deg. La noen du kjenner få lov å prøve det på deg. Be dem om å se deg på neseroten når du snakker med dem. Det er helt GRUSOMT! (Og Interessant) 

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sosial angst? 

Anonymkode: 4f522...464

Nei, det er har med sosiale faktorer å gjøre, veldig få mennesker som fanger blikket til andre som de ikke kjenner mer en noen sekunder. Samtaler jeg med noen holder jeg blikkontakten hele tiden, men det er jo en "kontrollert" blikkontakt som er lett å innøve. Som faktisk imponerer de du praktiserer dette ovenfor   Men å søke en blikkontakt med noen på trikken som er helt fremmed og så bare holde den ? Det er ekstremt få som ønsker det eller tørr å gjøre det. 

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Synes selv det er ubehagelig når folk stirrer lenge, så derfor unngår jeg også å gjøre det med andre. De verste synes jeg er de som ser vekselvis på annethvert øye, hvorfor gjør folk det 😅

Anonymkode: 2ca09...d0f

Blikkontakt er ikke å stirre  Det er når mitt og ditt blikk møter hverandre og vi holder øynene rettet mot hverandre ! Det viser at vi er genuint opptatt av hverandre i en samtale, eller på byen kanskje i en "sjekke" situasjon. Om du viker vekk med ditt blikk og ikke vil ha øyekontakt ? Det er da det blir stirring og blir noe som viser mangel på sosiale antenner. Enorm forskjell på blikkontakt og stirring.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal fortelle litt mer. Denne personen er lærer og under foreldresamtaller ser hun alle andre plasser enn på meg når hun snakker. Syns bare det er litt rart,

TS

Anonymkode: 6e4e0...02e

Lærere kan også være autister, sånn siden du var så sikker på at hun ikke er autist.

(Er selv lærer og har asperger. Hater øyekontakt, men har lært meg at det må til.)

Anonymkode: 46cc6...557

[AnonymBruker]

20 minutter siden, TomKrus said:

Blikkontakt er ikke å stirre  Det er når mitt og ditt blikk møter hverandre og vi holder øynene rettet mot hverandre ! Det viser at vi er genuint opptatt av hverandre i en samtale, eller på byen kanskje i en "sjekke" situasjon. 

Det er din fasit. Det er jo dessuten ikke sikkert man faktisk er genuint opptatt av hverandre. Og for kvinner er det veldig greit å unngå at han tror det er et tegn på interesse om det ikke er det.

Anonymkode: 2ca09...d0f

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er din fasit. Det er jo dessuten ikke sikkert man faktisk er genuint opptatt av hverandre. Og for kvinner er det veldig greit å unngå at han tror det er et tegn på interesse om det ikke er det.

Anonymkode: 2ca09...d0f

Det å ha blikkontakt med den man samtaler med viser at man respekterer den andre og følger med ! Så om den andre viker med blikket sitt ? Da bør man ha så gode antenner at man kutter det ut ! De aller fleste er der, det samme i sosiale settinger ønsker den andre ikke blikkontakt så forsøker man heller ikke på det. Verre er det faktisk ikke, alt annet viser jo at den andre ikke har sosiale antenner i det hele tatt.