Skilsmissestatistikken og KG's bruder

[Gjest David]

Er de begeistrede og forventningsfulle brudene her inne representative for befolkningen forøvrig?

Hvis de er, så er det litt paradoksalt og litt tragisk, at en betydelig prosentandel av dere om noen år er skilt...

[Gjest care]

Er de begeistrede og forventningsfulle brudene her inne representative for befolkningen forøvrig?

Hvis de er, så er det litt paradoksalt og litt tragisk, at en betydelig prosentandel av dere om noen år er skilt...

Hva er det egentlig du vil med denne kommentaren? Hvorfor har du behov for å "legge en demper" på unge menneskers lykke? Er det fordi du selv ikke har det bra? Jeg synes du bør holde deg for god David til å komme med slikt møl.

[Gjest Anonymous]

Takk Care! Bra sagt

Alle går vel inn i ekteskapet i den mening å forbli gift resten av livet.

Men alle ekteskap fungerer rett og slett ikke av både den ene og andre grunnen, og som regel er begge parter enig i skilsmisse.

Så kjære David, hvis du er så innteresert i å kommentere skilsmisse statestikken, så vær så god.

Her inne er vi glade på brudeparets vegne, og støtter dem betingelsesløst i planlegging, gleder og bekymringer.

[Tusenfryd]

Her inne er alt veldig rosenrødt - alle er glade og lykkelige - det er viktig med riktig kjole, riktige blomster, man diskuterer høylytt hva slags kjole forloveren kan tillate seg å ha på seg. Her diskuteres svigermors smak og stygge gaver, hva koster et bryllup, og går det egentlig an å ha disse ringene. Jeg har også vært der.

Samtidig har faktisk David et poeng, selv om dette oppfattes som et forsøk på å dempe lykken her inne, og kanskje var ment sånn også.

Det kan du i så fall spare deg David, og diskutere på Samliv istedenfor.

Men - til ettertanke i alle betraktninger rundt meny og kjole, mange av oss blir skilt. Dessverre. Og noen kan helt sikkert fokusere mer på hva vi lover og foretar oss den dagen overfor Gud (vi som gifter oss i kirken) og hverandre, enn om serviettene er hvite, beige eller kremhvite.

Et stille minutt med hverandre skader ingen oppi hektiske forberdelser.

[Gjest David]

Nå er jeg så heldig at jeg er lykkelig gift, og har vært det i mange år.

Det skal samtidig sies at vi giftet oss svært anonymt, bortgjemt og nøkternt, hvor selve "inngåelse av ekteskap" var viktigere enn det vanvittige maset og styret dere holder på med.

Antallet "tidlig-skilsmisser", ofte med forutgående pompøse bryllup, har jo økt betraktelig de senere årene, slik at man uvilkårlig får følelsen "opp som en løve, ned som en skinnfell"...

Antallet "tidlig-skilsmisser" kan ha noe å gjøre med fenomenet "vi-har-et-dårlig-forhold-men-det-blir-sikkert-bedre-om-vi-gifter-oss"...

[Tusenfryd]

Så fint at du er lykkelig gift da! Men det hadde dere sikkert vært hvis dere hadde hatt stort selskap også. Tror ikke det er bryllupsfesten som avgjør om man er lykkelig eller ikke. Logikken din slenger på en egen liten tråd her.

Og hva er det du egentlig vil med innlegget ditt? Hvis du vil få jenter til å tenke seg om, javel - men det hjelper ikke å angripe det på den måten du gjør. Da er det bedre om du diskuterer dette på samliv, og ikke blant vordende bruder her. La nå jenter få være jenter.

Eller legg frem saken din på en skikkelig måte. For at skilsmissestatistikken kan snakkes om og diskuteres, javisst!

Klem fra meg som også er lykkelig gift på tross av at vi hadde 135 mennesker til middag.

[Gjest David]

Poenget med innlegget var i sterkere grad å sette fokus på vordende bruders fascinasjon for selve arrangementet/bryllupsfesten, stasen med det å være BRUD. Det tror det oppstår veldig mange skylapper hos jenter i en sånn prosess.

Det virker som selve EKTESKAPET og "til døden skiller osv", kommer litt i bakgrunnen. Er det MIN SKYLD alene at jeg sitter med det inntrykket, eller bidrar de vordende brudene SELV med å skape dette inntrykket?

[Tusenfryd]

Javel, men så si det da! Dette har vært oppe før også.

Om brudene selv gir deg det inntrykket, kan jo også ha noe å si at du er i et forum beregnet på jenter som vil ta helt av. Som gjør det - her inne. Ikke nødvendigvis utenfor. Og at du som er minimalt opptatt av bryllupsfest som sådan, kanskje er på et sted som ikke er for deg.

Hvis jeg beveger meg inn på en side for de som er opptatt av å diskutere pc-spill, versjoner, online-spill og alt mulig som jeg overhode ikke er opptatt av, vil nok jeg også få det inntrykket at de er veldig opptatt av det. Dah... så rart du.

Men siden vi begge er lykkelige gift, David, kanskje vi skal overlate arenaen til de dette gjelder? Nemlig de som forumet er til for, de vordende brudene?

(som jeg overhode ikke har inntrykk av driver med uoverveide beslutninger i hva de skal til å gjøre, nemlig binde seg til en mann for resten av sitt liv.)

Man skal ikke gifte seg med den man kan leve med, men den man ikke kan leve foruten.

[Gjest care]

Poenget med innlegget var i sterkere grad å sette fokus på vordende bruders fascinasjon for selve arrangementet/bryllupsfesten, stasen med det å være BRUD. Det tror det oppstår veldig mange skylapper hos jenter i en sånn prosess.

Det virker som selve EKTESKAPET og "til døden skiller osv", kommer litt i bakgrunnen. Er det MIN SKYLD alene at jeg sitter med det inntrykket, eller bidrar de vordende brudene SELV med å skape dette inntrykket?

Fint poeng du hadde David, men ser du nøyere etter er innlegget flåstet, men mange "latterfjes". På meg ser det ikke ut som en saklig denbatt, men et flåsete innlegg. Men jeg ser jo at du modifiserer deg i de andre innleggene dine.

Ekteskapet er viktig ja, det er en forplikteles mellom to personer som det ligger bindinger i. Men, jeg må si at jeg synes det er et mye viktigere spørsmål om når man skal bringe et barn til verden, enn om man skal gifte seg. Jeg registrerer at mange unge i dag synes at ekteskap er en mer "skummel" aktivitet enn det å bringe et barn inn i forholdet. Dette forundrer meg.

[Klips]

Halvparten av ekteskapene holder jo, da.

Dem er det ingen som snakker om.

Man er ikke dømt til å mislykkes.

Heldigvis.

Hilsen Klips, godt gift :D

[Engel]

David har et poeng, selv om det kunne vært lagt fram på en bedre måte.

Mener jeg har hørt at ca 50 % av alle ekteskap ender med skilsmisse. Er jo en tankevekker. Og vi har alle hørt om dem som er skilt et år etter bryllupet (hvordan det går an er ubegripelig for meg, da man etter min mening jobber for å få forholdet i orden hvis problemer oppstår, og da prøver man mer enn et par månder!!). Jeg syns det er noe man skal ha i bakhodet før man gifter seg. Og jeg får av og til inntrykk av at for noen så er selve bryllupsfesten viktigere enn det å bli gift. Men de fleste virker jordnære og fornuftige tross alt!

Og at noen gifter seg fordi "forholdet sikkert blir bedre da", joda, de finnes. Det har faktisk vært innlegg om det her inne.

Men jeg tror da de fleste her inne, meg selv inkludert, gifter seg fordi de har funnet en person de ønsker og tror de kan leve sammen med resten av livet. Selv ser jeg på ekteskapet som en endelig bekreftelse på forholdet, og en binding for livet, som jeg syns er viktig å ha før vi feks får barn. Det er starten på en familie. jeg har selvfølgelig ingen garanti for at vårt ekteskap vil hode hele livet, men vi har begge tenkt å jobbe hardt for at det skal holde. Og skal man lavære å gifte seg pga statistikken? Da bør man jo la være å få barn også da, de lider verst ved et brudd.

Og til slutt, typen bryllup tror jeg IKKE har noen sammenheng med om ekteskapet holder eller ikke!!

[RoadQueen]

Enig med deg care i din forundring. For min egen del må jeg si at jeg er klar over skilsmissestatistikken, og med et seriøst og tiårs forhold bak meg er jeg vel en usynlig del av den også, men såpass alvorlig ser jeg på ekteskapet at det inngås med intensjoner om livsvarighet. Men så er det nå engang slik at ingen vet hva fremtiden bringer - heldigvis. Både jeg og min tilkommende har levd en stund og kan nok kalles godt voksne, nesten vel så det, med mengder av livserfaring - så dette er ikke noe vi stuper inn i med ungdoms spontanitet.

[Gjest Wilma]

David HAR faktisk noen veldig gode poenger.

Men... Det eneste man vet er AT en hel del av brudene her inne som snart skal til alters, BLIR skilt, og hvem av de kan si pr i dag at det gjelder "de andre, og ikke meg"?

Jeg håper inderlig at det ikke er noen her som innerst inne er usikker på hvorvidt bryllupet er riktig, men som allerede har vært med og dyrket bryllups-karusellen så lenge, at det ikke er noen retrett-mulighet?

[diddi]

Men hva er statistikken for de som ikke gifter seg??? Er det større sjangse for at man blir værende sammen dersom man er samboer???

Tror ikke det!

At mange ønsker å arrangere et gigaparty for å feire en slik dag, skal det alltid bli regnet for "hysterisk"?

At man svir av 100 000 på en fest man vil minnes resten av livet, vilt kanskje, men er verre enn å svi av 2000 hver helg i et år på øl på byen?

At folk ønsker å gifte seg viser vel heller at mange fortsatt lever i håpet om at det er "oss to til evig tid".

Og vi lover ikke å elske hverandre til døden skiller oss av, men vi lover å ville elske hverandre. Og det kan jeg stå foran presten å si: Jeg lover av hele mitt hjerte å ville elske deg. Jeg virkelig ønsker å elske ham til jeg dør, og dermed er det ikke hyklersk i forhold til statestikker. For mange har vel samme ønske, men likevel skjer det ting som gjør at man likevel ikke klarer å elske lenger, samme hvor mye man vil.

[Gjest Anonymous]

Jeg syns det ville være forferedelig trist å bo i et samfunn som ikke tror på kjærligheten.

Hvis noen kommer til meg og forteller at de skal gifte seg blir jeg virkelig glad på deres vegne og tenker at de er heldige som har funnet hverandre.

Syns du at folk bare skal slutte med det da, du. Nei - dere blir jo skilt allikevel, så det er ikke noe vits liksom??

Vi lever en gang, noen sjanser må man ta, og vi våger ihvertfall - du kommer til å gå glipp av mye lykke med den innstillingen der.....

Du er vel av typen som ikke vil anskaffe deg en hund heller, for det er så trist når den dør, hva med all gleden man har mens det lever??

[viwi]

Er de begeistrede og forventningsfulle brudene her inne representative for befolkningen forøvrig?

Hvis de er, så er det litt paradoksalt og litt tragisk, at en betydelig prosentandel av dere  om noen år er skilt...    

På den andre side DAVID så er faktisk resten av prosentandelen fremdeles gift :D :D :D

[Gjest Anonymous]

Så, så.... vær ikke for stor i kjeften nå, viwi, litt ydmykhet i forhold til hvor krevende et ekteskap kan være, bør du ha med deg som ballast...

Det er nok mange som har valgt en høy profil etter noen måneders ekteskap, men som har fått en ganske mye større nedtur underveis...

[viwi]

Vet du hva gjest : du trenger ABSOLUTT ikke være spydig. Greit nok at halvparten av ekteskapene ryker, men faktisk er det jo da halvparten som holder og. ER DET Å VÆRE STOR I KJEFTEN?????? SPAR MEG FOR SÅNNE KOMMENTARER

HERREGUD ta tror jeg du trenger litt oppdatering!

Pass deg selv du!

Dessuten hvorfor skal man gå inn i et ekteskap med utgangspunkt i at det vil ryke?? DET ER JO TEIT!!! Da er det ingen vits å gifte seg.

[Gjest Bombay]

viwi: Selvfølgelig er det naturlig å gifte seg med drømmemannen, men vel vitende om at det KAN være drømmemannen i DENNE DELEN AV DITT LIV.

Vi vil nok få en rask utvikling i de nærmeste ti-år, der vi i større og større utstrekning vil få flere lange forhold/ekteskap, med forskjellige personer i ulike deler av ens liv.

[viwi]

Herregud har dere ikke annet å legge deres små hoder opp i???

HVA JEG GJØR MED MITT LIV har da ingenting med denne diskusjonen. HVa jeg har som underskrift har IALLFALL ingenting med dette å gjøre. JEg syns dere rett og slett er patetiske! Get a life!!!

DEssuten vil jeg bare si til GJEST at jeg vet veldig godt hva jeg har gitt meg inn på. Så kom ikke her og fortell meg at ikke jeg er ydmyk iforhold til hvor vanskelig et ekteskap kan være. JEg har et langt samboerforhold som vi videreførte inn i ekteskapet. OG jeg vet at ikke alt er rosenrødt og lett. MEn herregud han kan da løse problemer uten å gå fra hverandre!