Sykemeldt på grunn av depresjon, vegrer meg for å gå ut

[AnonymBruker]

Nå skal det sies at det er usikkert om det bare er depresjon, jeg venter på plass for utredning da jeg har store vansker i hverdagen. Funksjonsnivået mitt er lavt og jeg hadde aldri klart meg gjennom en arbeidsdag slik ting er nå. Legen anbefaler videre sykemelding og ser ikke helt for seg at jeg er klar for jobb igjen på en stund. 

Saken er... Det som hjelper, er å komme seg ut. Det å gå en tur i sola. Jeg har vært en aktiv turgåer tidligere, og skulle ønske jeg klarte å gå en litt lengre og tyngre tur. Men jeg kjenner jeg vegrer meg for det da jeg er redd for å møte på kollegaer. Stigmaet rundt psykiske lidelser er stort i samfunnet vårt, og de fleste på min arbeidsplass er eldre damer som ikke skjønner at det å være svært psykisk syk er minst like hemmende som en knekt fot... Om ikke mer, til tider. 

Hvordan komme over denne "frykten"? Jeg vet at turer kan lindre og gi en følelse av velvære, det gjør meg ikke frisk men kan lette hverdagen. Hva skal jeg eventuelt si om jeg møter noen jeg kjenner? Ønsker ikke å være åpen. 

Anonymkode: 40fab...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå skal det sies at det er usikkert om det bare er depresjon, jeg venter på plass for utredning da jeg har store vansker i hverdagen. Funksjonsnivået mitt er lavt og jeg hadde aldri klart meg gjennom en arbeidsdag slik ting er nå. Legen anbefaler videre sykemelding og ser ikke helt for seg at jeg er klar for jobb igjen på en stund. 

Saken er... Det som hjelper, er å komme seg ut. Det å gå en tur i sola. Jeg har vært en aktiv turgåer tidligere, og skulle ønske jeg klarte å gå en litt lengre og tyngre tur. Men jeg kjenner jeg vegrer meg for det da jeg er redd for å møte på kollegaer. Stigmaet rundt psykiske lidelser er stort i samfunnet vårt, og de fleste på min arbeidsplass er eldre damer som ikke skjønner at det å være svært psykisk syk er minst like hemmende som en knekt fot... Om ikke mer, til tider. 

Hvordan komme over denne "frykten"? Jeg vet at turer kan lindre og gi en følelse av velvære, det gjør meg ikke frisk men kan lette hverdagen. Hva skal jeg eventuelt si om jeg møter noen jeg kjenner? Ønsker ikke å være åpen. 

Anonymkode: 40fab...967

Ikke bry deg om andres mening, det er kluet. Ditt ansvar er deg. 
Si hei, og at du gleder deg til å bli frisk nok til å returnere til jobb. Hva det omhandler trenger du ikke si noe om. Ei problemet ditt. 

Anonymkode: 9c36a...adf

[AnonymBruker]

Du skal værtfall ikke la være å gå tur bare fordi du kan møte på disse damene fes jobb! La de slarve om deg da. Der finnes alltid sånne på alle arbeidsplasser. Jeg kan forstå at du vegrer deg, men det er ditt liv og din helse! Drit i dem! Helsen din er viktigst. Hvis de skulle være så frekke å spørre deg ut om helsen din, så sier du bare at det er legens anbefaling å komme seg ut. 

Anonymkode: a419a...2b9

[AnonymBruker]

For det første ts: du må ikke la gamle damer mobbe deg inn i ditt eget hus. For det er ikke snakk om «stigma». Det er snakk om damer som velger å være stygge med folk. Hvert menneske tar det valget. De kunne med enkelhet valgt å la det være. Tenk med deg selv «så velsignet godt at jeg blir mislikt av slike ekle mennesker.» for om du blir likt av ekle mennesker? Da er du ute å kjører, altså. Det er det verste som kan skje.

Deretter, ingen har innsyn i om du lider av det ene eller det tredje. Så du kan si du er «utbrent». Eller at du «venter på utredning». Begge sant nok. Og om du møter noen mens du er ute og går? Vit med absolutt sikkerhet, ts, at ethvert godt, fungerende, rasjonelt menneske du møter vil tenke «så bra hun tar vare på seg selv!» når de møter deg. Ingen som er gode mennesker tenker negativt om at syke kommer seg ut. (Og ekle mennesker ønsker du altså oppriktig å bli mislikt av, slik at de holder seg unna deg).

Du kan også si «fysisk aktivitet er den viktigste behandlingen» eller noe lignende.

Sier noen noe negativt? Øv på å tenke «huff, der avslørte hen seg som en dårlig person, så pinlig for hen!» 

Anonymkode: d65a0...ec5

[AnonymBruker]

Kom deg ut! Møter du noen kan du si hei og bare gå videre. Eller snakke litt om vær og vind og så gå videre. Spør noen hva som feiler deg kan du si noe sånt «nei, det har vært litt mye..» og så begynne å snakke om noe annet. Er noen så dumme at de da spør videre kan du si «jeg vil helst ikke snakke om det». 

Anonymkode: 1877a...93a

[AnonymBruker]

Nå begynte jeg å gråte, tusen takk. I morgen skal jeg gå til et utsiktspunkt i nærheten og se på solnedgangen. Tusen takk, hadde alle vært like forståelsesfulle og åpne til sinns. 

Anonymkode: 40fab...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå begynte jeg å gråte, tusen takk. I morgen skal jeg gå til et utsiktspunkt i nærheten og se på solnedgangen. Tusen takk, hadde alle vært like forståelsesfulle og åpne til sinns. 

Anonymkode: 40fab...967

Godt å høre. Ta vare på deg selv 🩷

Anonymkode: a419a...2b9

[AnonymBruker]

Been there, done that.. 😏 For min del gikk den frykten over etter en (ganske lang 😬) stund. Godt hjulpet av at jeg snakket om nettopp dette med legen min. Dvs det var han som tok det opp ❤️ Har dere snakket om det?

 

Lag deg noen standardsvar, slik at du ikke trenger å være redd for å stå «svar skyldig». Noe som føles ok for deg! Jeg svarte en stund at jeg måtte ut på tur etter steng beskjed fra legen 😅 eller svarte var feil..jeg følte så for å forsvare meg, at det var mer at jeg sa det på eget initiativ 🙈

Anonymkode: c6729...7fa