Mann som bare snakker om seg selv

[AnonymBruker]

Jeg dater en mann. Eller vi er snart et par ,tror jeg. Han er hensynsfull og snill på alle andre områder , unntagen 1 område:

Han har alltid siste ordet i samtaler. Når jeg snakker om meg selv eller barnet mitt, skal han alltid komme med en historie om seg selv eller en eller anna nabo som jeg ikke kjenner (enda i såfall). Når jeg snakker om nåtid- har han alltid en historie fra da han var liten, som er 30 år siden!! Foreks snakka jeg med han om en ting som var utfordrende for barnet mitt på barneskolen. Type mobbing .. Jeg trengte tips og råd til dette. Men det handler da ikke lenger om saken, men om en mobbehistorie fra hans egen barndom. Han er flink å lytte til det jeg sier, men når jeg er ferdig med det jeg skal si, så skal det handle om han …. Jeg har lurt på om det er fordi jeg tyter mye om meg og mitt, men tror ikke jeg snakker mer en normalt. Når jeg henger meg opp i dette, holder jeg på å bli Gal😬 Jeg har fortalt han at historier fra hans og min egen barndom kan være interessant å dele- men ikke hver dag, og som eksempel hele tiden når vi snakker om nåtidens problemer. Han klarer aldri å lytte- for å så avslutte samtalen, og se videre på tv eller andre ting vi driver med. Da skal tven «mutes» fordi han skal alltid supplere med egne erfaringer. 

 

Føler meg som en kjærring som henger meg opp i dette 🥹🥹🥹

Anonymkode: dc944...3e0

[AnonymBruker]

Må bare nevne at jeg vet omtrent alt om han, fordi jeg spør han. Liker å bli kjent med han og livet hans før jeg kom inn i bildet. Jeg spør 1000 ganger mer enn han. Så det er ikke det at han blir tilsidesatt. 

Anonymkode: dc944...3e0

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg dater en mann. Eller vi er snart et par ,tror jeg. Han er hensynsfull og snill på alle andre områder , unntagen 1 område:

Han har alltid siste ordet i samtaler. Når jeg snakker om meg selv eller barnet mitt, skal han alltid komme med en historie om seg selv eller en eller anna nabo som jeg ikke kjenner (enda i såfall). Når jeg snakker om nåtid- har han alltid en historie fra da han var liten, som er 30 år siden!! Foreks snakka jeg med han om en ting som var utfordrende for barnet mitt på barneskolen. Type mobbing .. Jeg trengte tips og råd til dette. Men det handler da ikke lenger om saken, men om en mobbehistorie fra hans egen barndom. Han er flink å lytte til det jeg sier, men når jeg er ferdig med det jeg skal si, så skal det handle om han …. Jeg har lurt på om det er fordi jeg tyter mye om meg og mitt, men tror ikke jeg snakker mer en normalt. Når jeg henger meg opp i dette, holder jeg på å bli Gal😬 Jeg har fortalt han at historier fra hans og min egen barndom kan være interessant å dele- men ikke hver dag, og som eksempel hele tiden når vi snakker om nåtidens problemer. Han klarer aldri å lytte- for å så avslutte samtalen, og se videre på tv eller andre ting vi driver med. Da skal tven «mutes» fordi han skal alltid supplere med egne erfaringer. 

 

Føler meg som en kjærring som henger meg opp i dette 🥹🥹🥹

Anonymkode: dc944...3e0

Nei intuisjonen din er rett, du dater ikke en mann men en guttunge. Bruk angrefristen.

[AnonymBruker]

Min er også litt slik. Hans "bidrag" er å snakke om en lignende historie. Tror det er en måte å si "jeg skjønner deg, dette har jeg opplevd/sett/hørt før". 

Vi har vært sammen i ett år, og jeg ser at mye på kommunikasjonsfronten har blitt bedre (jeg gnager ikke om hvordan jeg vil ha det, men viser med egne reaksjoner og handlinger hvordan jeg gjør det). Men akkurat den greien her, den er vel omtrent som i starten.

Jeg forteller om noe som skjedde på jobb og mine tanker og reaksjoner til dette. Han svarer med å fortelle noe lignende, eller en situasjon han også har følt det slik. Javel  tenker jeg da.

Eller her tidligere i uken snakket jeg om barnet mitt og en fritidsaktivitet. Det naturlige hadde vært å fortsette å snakke om situasjonen rundt barnet mitt, tanker, innspill, hva kan vi gjøre fremover. Neida, han svarte med å fortelle om hvordan det var for han å skade kneet sitt for 28 år siden.

Mannen er herlig, jeg elsker han. Og han har gode egenskaper i bøtter og spann.  Men akkurat dette her, det matcher vi ikke på 😅

Når vi snakker om dette med kommunikasjon, hvordan og hva vi kommuniserer, så sier han at det er uvant å dele tanker, følelser, meninger etc fordi han er ikke vant til å bli spurt eller at noen er spesielt interessert i å høre på. Tror kanskje noe ligger der.

Anonymkode: 0c683...97b

[AnonymBruker]

typen til venninna mi er sånn. får enhver historie til å bli noe om han. er jævlig irriterende. ti år har han holdt på sånn. tror nok kommentaren over er fornuftig. hans måte å si jeg har hørt og forstår deg. men det er allikevel jævlig irriterende. 🤣

Anonymkode: a7bfa...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg dater en mann. Eller vi er snart et par ,tror jeg. Han er hensynsfull og snill på alle andre områder , unntagen 1 område:

Han har alltid siste ordet i samtaler. Når jeg snakker om meg selv eller barnet mitt, skal han alltid komme med en historie om seg selv eller en eller anna nabo som jeg ikke kjenner (enda i såfall). Når jeg snakker om nåtid- har han alltid en historie fra da han var liten, som er 30 år siden!! Foreks snakka jeg med han om en ting som var utfordrende for barnet mitt på barneskolen. Type mobbing .. Jeg trengte tips og råd til dette. Men det handler da ikke lenger om saken, men om en mobbehistorie fra hans egen barndom. Han er flink å lytte til det jeg sier, men når jeg er ferdig med det jeg skal si, så skal det handle om han …. Jeg har lurt på om det er fordi jeg tyter mye om meg og mitt, men tror ikke jeg snakker mer en normalt. Når jeg henger meg opp i dette, holder jeg på å bli Gal😬 Jeg har fortalt han at historier fra hans og min egen barndom kan være interessant å dele- men ikke hver dag, og som eksempel hele tiden når vi snakker om nåtidens problemer. Han klarer aldri å lytte- for å så avslutte samtalen, og se videre på tv eller andre ting vi driver med. Da skal tven «mutes» fordi han skal alltid supplere med egne erfaringer. 

 

Føler meg som en kjærring som henger meg opp i dette 🥹🥹🥹

Anonymkode: dc944...3e0

Det å stadig hente frem egne erfaringer som ligner dem kjæresten forteller om, kan være utslag av et ønske om å bekrefte likhet med partneren; et forsøk på å vise at man forstår hva hun snakker om, og at man har noe felles. 

Anonymkode: b7e93...d20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2024 den 10.50):

Det å stadig hente frem egne erfaringer som ligner dem kjæresten forteller om, kan være utslag av et ønske om å bekrefte likhet med partneren; et forsøk på å vise at man forstår hva hun snakker om, og at man har noe felles. 

Anonymkode: b7e93...d20

Jeg tror det handler LITT om dette tror jeg, når det kommer til han. Men jeg blir litt trøtt på at vi aldri kan «dvele» litt ved det jeg har fortalt om, uten at jeg trenger å vite at kollegaen sin kusine sa at blablabla.. Eller «dette gjorde jeg også da jeg var 17!!! Helt utrolig at du sier det». Og når jeg svarer : «jamen det vet jeg jo fordi du har fortalt det 101 ganger» ser han litt overrasket på meg 🤣

Anonymkode: dc944...3e0

[AnonymBruker]

Høres ut som eksen min, gan snakket til slutt, og tenkte, kun på seg selv, og synes jeg var en vanskelig idiot som kranglet om en plass i livet hans, der var det bare plass til ham og hans publikum. 

Anonymkode: c21aa...c0f

[AnonymBruker]

Han er da ikke flink til å lytte om hans respons er slik du forteller. Han hører ikke hva du egentlig sier, han sitter og tenker på seg og sin historie mens du forteller ditt.

AnonymBruker skrev (På 18.4.2024 den 21.49):

Foreks snakka jeg med han om en ting som var utfordrende for barnet mitt på barneskolen. Type mobbing .. Jeg trengte tips og råd til dette. Men det handler da ikke lenger om saken, men om en mobbehistorie fra hans egen barndom. Han er flink å lytte til det jeg sier, men når jeg er ferdig med det jeg skal si, så skal det handle om han

Han sitter jo å vente på at han skal få snakke...

Du må da finne ut om dette er noe du kan leve med, for dette kommer til å vedvare... Du blir allerede gal, og dere er ikke offisielt sammen en gang.

Anonymkode: bffc8...1b3

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som han. Jeg syns det er mye mer interessant å ha samtaler der man sammenligner historier med historier som blir fortalt og faktisk tar ballen selv i stedet for å spørre og grave om ting. 

For noen så kan dette på et vis være en nevrologisk måte å kommunisere på. Han gjør det garantert ikke for å være frekk men fordi det er hans måte å kommunisere på. 

Anonymkode: f2c8a...ea5

[AnonymBruker]

Autisme?

Anonymkode: 99b57...f65

[AnonymBruker]

Si det til han. Han er sikkert ikke klar over det.

Anonymkode: e4693...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg tror det handler LITT om dette tror jeg, når det kommer til han. Men jeg blir litt trøtt på at vi aldri kan «dvele» litt ved det jeg har fortalt om, uten at jeg trenger å vite at kollegaen sin kusine sa at blablabla.. Eller «dette gjorde jeg også da jeg var 17!!! Helt utrolig at du sier det». Og når jeg svarer : «jamen det vet jeg jo fordi du har fortalt det 101 ganger» ser han litt overrasket på meg 🤣

Anonymkode: dc944...3e0

P herregud, det hadde jeg aldri orket! Selvsentrert med dårlig selvinnsikt er en dødelig kombo! Hadde sagt takk for meg 😬

Anonymkode: 08a9d...f03

[Nymerïa]

Har du spurt han rett ut? "Har du lagt merke til at du alltid forteller noe lignende når jeg tar opp noe?"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Si det til han. Han er sikkert ikke klar over det.

Anonymkode: e4693...f0a

Jeg var litt sånn som ung voksen (i 20-åra). Det var ingen som påpekte det overfor meg, men jeg tror jeg leste noe om denne måten å kommunisere på og kjente meg selv igjen. Jeg har i stor grad sluttet med det og lar det heller «henge» etter en fortelling, evt tilbyr råd om det er det vedkommende ønsker. 
 

Jeg hadde prøvd å påpeke det for han direkte, men ikke anklagende. Og forklare at det ikke alltid er nødvendig å komme med sine/naboens historier…

Anonymkode: 2c7d6...981

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er sånn som han. Jeg syns det er mye mer interessant å ha samtaler der man sammenligner historier med historier som blir fortalt og faktisk tar ballen selv i stedet for å spørre og grave om ting. 

For noen så kan dette på et vis være en nevrologisk måte å kommunisere på. Han gjør det garantert ikke for å være frekk men fordi det er hans måte å kommunisere på. 

Anonymkode: f2c8a...ea5

Nevrologisk? Nei. Det handler om ego. Du vil helst snakke om deg selv og dine egne greier. Og siden du og dine behov alltid  betyr mest så blir det sånn. Det er j... kjedelig for andre, bare så du vet det...

Anonymkode: 359fb...9be

[AnonymBruker]

Det trenger vel ikle være uttrykk for et negativt personlighetstrekk, det er tross alt positivt at han vil delta i samtale med deg. Men personlig vet jeg at jeg ikke hadde klart å leve med det, en sånn måte å snakke på, det er så irriterende, at jeg ville nok til slutt blitt et sinna monster . Så du må finne ut om du kan leve godt med det.

Anonymkode: cce07...303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Nevrologisk? Nei. Det handler om ego. Du vil helst snakke om deg selv og dine egne greier. Og siden du og dine behov alltid  betyr mest så blir det sånn. Det er j... kjedelig for andre, bare så du vet det...

Anonymkode: 359fb...9be

Jeg tok meg selv i å komme med egen erfaring for litt siden. Jeg liker ikke å snakke om meg selv egentlig, men det var et forsøk på bonding. Jeg vet at det virker motsatt vei, men iblant skjer det bare. Jeg mener det ikke er et egosentrisk behov, men der og da tenker jeg at "oj, dette har vi felles". Det er vel ganske enkelt lave sosiale evner, men med bedre intensjoner enn det fremstår. 

Anonymkode: 22d73...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tok meg selv i å komme med egen erfaring for litt siden. Jeg liker ikke å snakke om meg selv egentlig, men det var et forsøk på bonding. Jeg vet at det virker motsatt vei, men iblant skjer det bare. Jeg mener det ikke er et egosentrisk behov, men der og da tenker jeg at "oj, dette har vi felles". Det er vel ganske enkelt lave sosiale evner, men med bedre intensjoner enn det fremstår. 

Anonymkode: 22d73...ee8

Innimellom er det helt ok tenker jeg. Typen min er sånn hver . eneste. gang. 

Ja han vet det fordi jeg har påpekt det. Han klarer bare ikke slutte. Jeg ønsker heller ikke at han skal ikke være seg selv heller. 

Anonymkode: dc944...3e0

[AnonymBruker]

Jeg tror enkelte menn, særlig de litt ...tradisjonelle, liksom MÅ være sjefsfortolkeren av verden. De vil så gjerne at damas liv egentlig skal handle om ham, eller at hennes meninger, tanker og erfaringer er mindre interessante enn hans. Høres slitsomt ut.

Anonymkode: e254e...762