Mørkeredd sønn

[AnonymBruker]

Da jeg skulle legge sønnen min i går og var på vei ut døren for å skru av lyset sa han til meg

"Mor, kan du la lyset stå på? Jeg er så mørkeredd."

Jeg svarte "er du sikker på at du ikke er redd for det som befinner seg i mørket snarere enn mørket selv."

Han sa "jeg vet at jeg er redd for mørket i seg selv, for det minner meg om at jeg skal dø."

"Men kjære deg," sa jeg "når du er død så har du heller ingen fornuft som kan oppfatte mørket du befinner deg i."

"Hvis mørket er i stand til å fylle mitt hjerte av angst og beven kun ved å nå frem til øynene, tenk da på hvor flerfoldige ganger sterkere angsten vil bli når den også når frem til fornuften," sa han.

"Ingen angst kan eksistere uten en fornuft, vennen min," sa jeg til ham.

"Så lenge jeg har en fornuft har jeg angst, sa han til slutt.

Hvordan kan jeg trøste min sønn og kurere hans frykt for det ukjente?

Anonymkode: f6166...72d

[megda]

du kan ikke kurere frykten for mørket. man kan kun akseptere at mørket er der som en del virkeligheten også må man prøve å være modig i møte med det.

Jeg var veldig redd for mørket som barn og har vært ukomfortabel med mørket i voksen alder avhengig av konteksten.

forøvrig representerer mørket for han tanker om døden så egentlig burde man vel snakke med ham om døden mer inngående fordi det hjelper han å sortere i det metafysiske uryddige rommet hodet hans befinner seg i.

Endret 18. april 2024 av megda

[AnonymBruker]

Poetiske dere er i deres hus...

Anonymkode: cbdc0...054

[Gjest jegerrinne]

Du kan i hvertfall ikke kurere med å truffet igjenom med at det ska være mørkt. Den redselen er ekte og for mange vil det vare ut livet.

Her så kjøpte vi et lite nattlys som stod ved senga og barne fikk en lommelykt. Her så gjorde det mye for barnet