Alle klager - jeg som sier fra blir «problemet»

[AnonymBruker]

Langt, unnskyld. Og det er dels bare lufting, litt behov for råd:

Vi er et team på jobb med stort arbeidspress, med folk som hører til ulike avdelinger i landet.

Ledelsen er langt unna oss, både fysisk og billedlig, og har litt lite innsikt i hva vi gjør og trenger. Nå har vi nylig for n’te gang fått en ny teamleder, som dessverre ikke fungerer så bra. Hen virker å helst ville gjøre sine fagting i fred og ikke så opptatt av å passe på informasjonsflyt og tilrettelegging for samarbeid, som er ganske krevende. 

Så til mitt «problem», utover at det sliter på å sitte i et kaos jeg ikke er posisjonert til å ta tak i: Det er mye misnøye som drypper frem her og der i møter der teamleder ikke er tilstede. Nærmeste kolleger der jeg jobber gir også mye uttrykk for frustrasjon ovenfor meg.

Jeg har noen ganger nå sagt fra om ting som jeg skulle ønske meg, for eksempel at jeg setter pris på referat fra møter og at vi prøver å holde informasjon som er viktig for fremdrift tilgjengelig i felles kanaler så det er mulig å fange opp kritiske ting ved uforutsett fravær osv.

Jeg har prøvd å begrense meg så hen skal finne eget handlingsrom, være fokusert på «jobben min blir lettere hvis» fremfor «du burde». Men jeg ser at jeg oppfattes som «den vanskelige i teamet», og jeg blir ikke spurt om ting jeg er den eneste som har jobbet med. 

Jeg forstår jo at jeg antakelig bare må ligge lavt og redusere meg selv mest mulig for å holde meg inne med leder, men samtidig er det så innmari vanskelig å ikke forslå løsninger på noe flertallet er misfornøyd med. Og føles så urettferdig at jeg som faktisk er ærlig, om enn pent innpakket, blir den upopulære. 

Jeg er helt avhengig av lønnen og kan ikke flytte, så det kan ta lang tid å finne en annen jobb. Og prosjektet er egentlig kjempespennende. Men jeg sliter ordentlig med å legge bort helheten og ansvar.

Så hjelp, noen råd? Hvordan håndtere det på jobb? Hvordan tåle at jeg ikke aner hva som skjer, og om noen faktisk er klar over hvordan det påvirker mine ansvarsområder? Har du hatt det sånn, og klart å coache deg selv til å bare gi f… så du får sove om natten? 

 

 

Anonymkode: 9adc0...370

[AnonymBruker]

Det at du ikke får relevant informasjon er ikke din feil. Hvis det kommer frem at det var info du burde hatt for å gjøre en jobb, si i fra hver gang om at denne informasjonen har du ikke fått, derfor blir prosjektet utsatt/dyrere for at du skal ta igjen tapt tid (fyll på hva enn som er relevant). 

Jeg har vært litt som deg at jeg har påtatt meg ansvar som egentlig har vært noen andres, men det har hver gang slått tilbake på meg selv. Har nå sluttet å ta ansvar for andres oppgaver og utfører kun min egen jobb. 

Hos oss er det også ofte misnøye bak diverse ledere og prosjektlederes rygg, men jeg pleier å si at dersom du ikke er fornøyd må du gi beskjed til den det gjelder, men det gjør jo ikke folk fordi de er feige. Det vil aldri lønne seg å være den som sier ifra. 

Har blant annet en kollega på samme fag som bruker opp alle timene sine fort og derfor må «spise» av mine timer. Vi har løst det slik at vi nå har hver vår pott med timer som går på navn. Han prøver seg noen ganger med å få timer av meg, men jeg sier han må snakke med prosjektleder som har laget oppsettet. Tidligere har jeg kanskje gått til leder selv på vegne av kollegaen, men det blir jo helt feil. 

Anonymkode: 55699...09d