Å "gi"

[AnonymBruker]

Jeg har en mann med blandt annet ptsd og depresjon. Før kunne jeg gi. Men nå har han ingenting/liten glede i livet. Så det er ingenting jeg kan "gi" han. Jeg føler at det er tungt for meg når jeg ikke kan gi han noe. For det gir jo andre noe om man kan gi noe til kjæresten sin. Han kan f.eks gi til meg, hvis vi går en tur sammen, hvis vi drar på ferie etc. Det gir jo han en slags glede av å se at jeg er fornøyd. Jeg har spurt han hva jeg kan gi han, men det er ingenting lengre. Tips? Kunne du klart å fortsatt et forhold du aldri får gitt kjæresten noe? Vi gjør ingenting sammen som gir oss begge noe. Vi kan se tv/film sammen, være med barna. Men det er ingenting jeg føler bygger opp forholdet vårt.

Å ellers, om jeg gir han f.eks drikke, så blir det heller ikke noe han vil. Det blir feil/uvant for han. Jeg vet ikke hvor ofte jeg gav han det før han ble syk, men vet at når barna har vært små og krevde sitt + mine kroniske sykdommer har krevd sitt, så kanskje jeg ikke har gitt han så ofte drikke etc. Men akkurat deg husker jeg ikke. En del av han mener at han ikke fortjener glede, så jeg tror det kan være der det ligger, akkurat det med å ikke ville ta i mot drikke. 

Anonymkode: 95eb7...cac

[AnonymBruker]

Om man er deprimert, så trenger du vel ikke pushe på han alkohol. Uansett så ønsker han jo ikke det, så skjønner ikke hvordan dette skulle være bra for andre enn deg selv?

Tur i naturen er godt for psyken. Og så kan han oppsøke hjelp da dette helt sikkert går ut over ungene også.

Anonymkode: 2e0e9...be6

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er situasjonen tung for deg, du er nær pårørende til en som er syk. Jeg har ikke så gode råd, bortsett fra at du får prøve å være fornøyd med de små tingene du gir han. Hvis han står opp, tenk på at du bidrar til at han orker det, feks. Og så må du innfinne deg med at det ikke lar seg gjøre å «bygge opp forholdet» nå. Det får vente til han er friskere. Hadde du forventet at feks en kreftsyk ektefelle skulle gjøre noe for å bygge opp forholdet? 

Anonymkode: 79336...e62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Om man er deprimert, så trenger du vel ikke pushe på han alkohol. Uansett så ønsker han jo ikke det, så skjønner ikke hvordan dette skulle være bra for andre enn deg selv?

Tur i naturen er godt for psyken. Og så kan han oppsøke hjelp da dette helt sikkert går ut over ungene også.

Anonymkode: 2e0e9...be6

Når jeg sier drikke, så mener jeg cola. Kan hente cola til han til middagen, men det blir feil for han. Han drikker cola til middagen, men vil hente den selv. Har aldri presset han til alkohol, jeg drikker ikke alkohol selv og liker ikke de gangene han drikker det. For jeg vet at depresjon og alkohol ikke hører sammen.

Han får litt hjelp, men sliter med å ta i mot hjelp da han er redd for helsevesenet. Men han får ikke nok hjelp siden han har fått noen avslag. Er her hans ptsd kommer inn, ikke bare å bli friskere når man ikke tørr å ta i mot hjelp...

Anonymkode: 95eb7...cac

[Virrevirrevapp]

Du gir ved å ta vare på deg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Selvfølgelig er situasjonen tung for deg, du er nær pårørende til en som er syk. Jeg har ikke så gode råd, bortsett fra at du får prøve å være fornøyd med de små tingene du gir han. Hvis han står opp, tenk på at du bidrar til at han orker det, feks. Og så må du innfinne deg med at det ikke lar seg gjøre å «bygge opp forholdet» nå. Det får vente til han er friskere. Hadde du forventet at feks en kreftsyk ektefelle skulle gjøre noe for å bygge opp forholdet? 

Anonymkode: 79336...e62

Har gått over 4 år, så det er ikke noe jeg forventet med en gang han ble syk.... problemet er at jeg vet ikke hvor lenge min psyke tåler dette. Kjenner noe av min glede er gått over til en god del tårer, at jeg føler meg til bry osv. Å jeg kjenner det fysisk på kroppen min, kvalme, magevondt, sover dårligere innimellom, dårligere matlyst i perioder etc. Jeg har gått i flere år å vært bekymret for at han skal ta selvmord, bekymret hver gang han dro til legen (siden han ikke takler det så godt nå) osv. Jeg har vært med han til legen, psykolog etc hver gang jeg har kunnet og det er ofte.

Så da må jeg bare innfinne meg i at jeg ikke kan "gi" han noe som helst. Å se om min kropp takler det over lengre tid.

Anonymkode: 95eb7...cac