Dere som fikk et bra forhold: hvordan var dating fasen?

[AnonymBruker]

Dere som har møtt en virkelig god og trygg partner som dere har endt opp med, hvordan følte dere dere i dating fasen? Var det masse endorfiner og ukontrollerte følelser, eller var det mer en sakte trygghet? 

 

 

Anonymkode: 22632...5c8

[AnonymBruker]

Sakte trygghet. 

Anonymkode: 65bec...cf8

[AnonymBruker]

Lynrask trygghet, vil jeg si. Vi flyttet sammen etter 4 uker og giftet oss etter et år. I år feirer vi sølvbryllup og jeg elsker mannen min dypt. Selv om vi hadde lynrask utvikling på forholdet var nok ingen av oss hodestups forelsket. Vi bare visste at vi var riktige for hverandre.

Anonymkode: 9c6f2...c0d

[AnonymBruker]

Sakte og rask trygghet. Vi kjeklet allerede på andre date, så trygt var det, at begge viste hvem de var kjapt. Det var fylt med masse dialog og latter også, samt at han etter fjerde date allerede viste at han var veldig moden og hadde oversikt over seg selv, hva han ville, hva han håpet på etc. Og nå er det fremdeles masse prat, latter og aktiviteter og småkjekling og reparasjon. Veldig fint. Ikke hatt det sånn før.

Anonymkode: e1fa6...95e

[AnonymBruker]

Sakte trygghet, hvor begge fikk tid og rom til å la det utvikle seg. De (få) gangene jeg har blitt hodestups forelska, har jeg heldigvis klart å se at personen ikke var bra for meg og sagt stopp i tide. det er viktig for meg å ta store avgjørelser med et klart hode.

Anonymkode: 62ec1...f89

[AnonymBruker]

Det var begge deler. Den tryggheten og sikkerheten kom kjapt - vi hadde en helt sinnsyk kjemi, var veldig like og vi lo og koste oss masse sammen i hverandres selvskap. Så kom de store følelsene og da ble det ganske skummelt, for oss begge. En tid med overtenking og stress fulgte før vi satset og åpnet oss 100% for hverandre. Når vi gjorde det og fikk alle bekreftelser, falt alt på plass. Følelsene har bare blitt større og større. Vært sammen i 3 år nå, vi er beste venner og kjærligheten oss i mellom er bunnløs 😊

Anonymkode: c635e...70d

[Anononyma]

Det gikk fort, men føltes riktig fort. Flyttet sammen etter 3 mnd, etter 5 solgte jeg leiligheten min. Snart 10 år senere ever det fremdeles riktig valg 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det var begge deler. Den tryggheten og sikkerheten kom kjapt - vi hadde en helt sinnsyk kjemi, var veldig like og vi lo og koste oss masse sammen i hverandres selvskap. Så kom de store følelsene og da ble det ganske skummelt, for oss begge. En tid med overtenking og stress fulgte før vi satset og åpnet oss 100% for hverandre. Når vi gjorde det og fikk alle bekreftelser, falt alt på plass. Følelsene har bare blitt større og større. Vært sammen i 3 år nå, vi er beste venner og kjærligheten oss i mellom er bunnløs 😊

Anonymkode: c635e...70d

For en fin beskrivelse! Vi har det akkurat sånn, og har nettopp kommet over perioden med overtenking og stress og føler vi har landet sammen med hverandre ❤️ Jeg blir mer og mer glad i ham for hver dag som går, det er en fin følelse å kjenne på istedenfor stormende forelskelse som etterhvert dabber av. 

Anonymkode: 2f4aa...f41

[AnonymBruker]

Hvor lenge varer denne perioden, med overtenking og stress? Jeg er i den nå, og det føles veldig utrygt

Anonymkode: 656c9...407

[AnonymBruker]

Sakte trygghet, for jeg ville mer enn henne i starten, hun var ikke helt klar, så da ble det til at jeg kjempet for at det skulle bli oss, og da er det vel naturlig å ikke være helt trygg. Men sterke følelser var det fra start, også fra henne, selv om hun definerte oss som venner i et år, men mer enn venner var vi egentlig alltid. Men når jeg visste hun ville satse, så ble jeg trygg, og glad jeg gikk all in for å få henne på kroken, selv om det til tider var litt mentale krevende 

Anonymkode: ec681...3d9

[AnonymBruker]

Jeg hadde datet flere fra før. Det var kun én av de jeg var hodestups forelsket i, mens de andre var mer at de forførte meg. Jeg var den som avsluttet alle disse forholdene. Den ene avsluttet jeg med fordi han gav klare tegn på at han egentlig ikke var så interessert, så kan kanskje si at det var han som dumpa meg. Han jeg endte opp med ble jeg forelsket i, men fikk også en sterk magefølelse av at han, han er den rette. Det var kanskje ikke en sånn hodestups forelskelse, men en mer dempet forelskelse. Vi datet ikke så lenge før vi ble sammen. Har vært gift i snart 20 år og har fremdeles de samme forelskede følelsene og er så stolt og glad for mannen min🩷 

Anonymkode: 57ebf...5f5

[AnonymBruker]

Ingen usikkerhet eller "spill". Følte man for å ringe, så ringte man. En følelse av "der var du jo". Mer trygghet og sikkerhet enn stormende forelskelse. At de store temaene raskt kom opp i samtalene - fremtid, bosted, barn, ekteskap. Stort behov for å være mest mulig sammen, og aldri føle seg lei av den andres selskap (som vi fortsatt har, 20 år senere). 

Er akkurat som en annen over skriver; ingen hodestups forelskelse, men at vi bare visste. Tok ikke mange år før jeg virkelig hadde en dyp følelse av at han var min nærmeste familie, og den viktigste i mitt liv. (tross at jeg har flotte foreldre). 

Anonymkode: 93239...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor lenge varer denne perioden, med overtenking og stress? Jeg er i den nå, og det føles veldig utrygt

Anonymkode: 656c9...407

Forskjellen på alle før, og han jeg nå har vært med i 20+ år, er at denne perioden aldri var der. Det var rett på trygghet. 

Anonymkode: 93239...ea3

[AnonymBruker]

Mann her. Følte en veldig komfort med henne på første date. Trygg, lett å prate med, som om vi har kjent hverandre lenge. Ble veldig tiltrukket både av utseendet men kanskje mest væremåten. 2. og 3. date kom fortløpende. Det var da vi kysset det smalt. Følelser, endorfiner, tilknytning. Hun må være den jeg har møtt som har kysset perfekt sånn jeg liker. Vi ble begge helt avhengige. I løpet av kort tid hadde vi "praten", slettet apper og definerte oss som kjærester. Hun sier hun opplevde det på akkurat samme måten. Vi går 100% inn for dette her. Har vært "skummelt" i perioder og av og til slår usikkerheten i mellomgulvet. Men det er en herlig tid. 

Anonymkode: f0c30...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Forskjellen på alle før, og han jeg nå har vært med i 20+ år, er at denne perioden aldri var der. Det var rett på trygghet. 

Anonymkode: 93239...ea3

Dating før smarttelefonen og man ble tilgjengelig 24/7 hadde ikke samme angst som jeg har opplevd i mer moderne tider. Tror det er sunt å ikke kunne være i kontakt hele tiden, fordi man da fort kan føle seg valgt bort om man ikke kommuniserer "ofte nok".

Anonymkode: 2f4aa...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dating før smarttelefonen og man ble tilgjengelig 24/7 hadde ikke samme angst som jeg har opplevd i mer moderne tider. Tror det er sunt å ikke kunne være i kontakt hele tiden, fordi man da fort kan føle seg valgt bort om man ikke kommuniserer "ofte nok".

Anonymkode: 2f4aa...f41

Du vet vi hadde telefoner også da? I 2002. Med chat, tekst, mail, på telefon. Og ikke minst var det vanlig å ringe hverandre ofte. Jeg og mannen var nok i kontakt 10-20 ganger daglig i denne fasen av forholdet. 

Anonymkode: 93239...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du vet vi hadde telefoner også da? I 2002. Med chat, tekst, mail, på telefon. Og ikke minst var det vanlig å ringe hverandre ofte. Jeg og mannen var nok i kontakt 10-20 ganger daglig i denne fasen av forholdet. 

Anonymkode: 93239...ea3

Jeg hadde snake på min nokia, ikke mail. Og det kostet penger pr sms, så ingen forventet hundre meldinger og konstante oppdateringer. Ikke kunne man se på snapmap hvor de var eller om de var pålogget på messenger eller ikke. Nå kan man i teorien overvåke partneren og det er da enklere å føle seg avvist.

Anonymkode: 2f4aa...f41