Hund som mulig ikke har det bra her, hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

Hei. Vi er en familie på 4. 2 voksne og 2 barnehagebarn.

vi har en border collie på 8 år. Hun er ikke veldig glad i barna da hun er litt usikker. Har aldri gjort dem noe men er ikke helt komfortabel med dem. Barna er veldig rolige og «flinke» de maser ikke på hunden og lar henne være i fred. Har aldri opplevd noe vondt fra hverken voksne eller barn. Men jeg ser at hun er utilpass. Nå kommer barna i en alder der de har med seg venner hjem. Jeg setter da hunden på eget rom, da jeg aldri stoler 100 prosent på henne med besøkende. Hun oppsøker kos men har ett blikk jeg ikke forstår meg på og har nappet besøket noen ganger før. (Besøket merker det ikke engang men jeg ser det godt) Føler at hunden kanskje ikke har det så bra her men usikker på hva jeg skal gjøre. Vil gjerne gi barna en oppvekst med hund, lære de kjærlighet og omsorg ovenfor dyr. Men synes det er vanskelig da hunden ikke liker barna. Er omplassering eneste løsning? Hunden liker ikke andre hunder og jager katter. Så dem kan ikke gå små lufteturer med henne heller. Vi bor på landet med veldig få naboer men kommer stadig en turgåer eller en katt som vi må passe på ikke blir jaget. Ellers er hun en fantastisk fin hund. Rolig inne. Stikker ikke av. Lydig. Veldig knyttet til mor i familien. Ser nesten ut som hun er en én persons hund som hadde hatt det bedre med enslig eller et par uten barn og andre dyr på landet. Men jeg synes dette er veldig vanskelig da jeg elsker hunden så mye. Vi har jogget mye og hun elsker det, men blir mer et slit da jeg må planlegge rutene så vi ikke møter hunder eller biler da jeg må stoppe opp for hver bil vi møter pga gjeting. Ja jeg skjønner det var dumt å kjøpe border collie. Det hjelper ikke mye på nå. Jeg er utdannet hundeinstruktør så jeg har mye erfaring og kunnskap men det strekker ikke helt til her. Vi har gått på diverse hundekurs. I kurssetting er hun flink og bryr seg ikke om andre hunder som trener men i hverdagslivet glemmer hun dette. Er det noen som har noen råd å gi? Trenger ingen skjennepreken eller frekke kommentarer. Jeg har det veldig vanskelig nå med å finne ut hvordan hunden enten skal bli trygg på alt og alle så hun kan være med rundt om kring eller finne en løsning som fungerer. Har hatt to hunder før som var med på alt vi gjorde men det kan jeg ikke med denne og det er leit og sårt. 
Er det noen dyktige og kyndige hundenennesker der ute som har noen råd å gi?

evt erfaringer med omplassering av hund som allerede er godt etablert i et hjem. Kan de få det bra i nytt hjem? Eller kommer hun til å savne oss å føle seg sviket? Jeg er rådløs akkurat nå

Anonymkode: a7e45...93d

[AnonymBruker]

Hunden er 8 år, omplassering da er ganske tøft. 
Vi har selv en hund som går for å være en hund som elsker barn. Vår gjør ikke det, er utrygg på de. Det respekterer vi og gir ikke barn tillatelse til hilse eller gå bort til han. 
Våre barn var han også utrygg på da de var små, under skolealder. Nå som barna begynner å bli store elsker han de, de har også fått litt mer og mer ansvar med han. De får gi han mat, men la han være da han får mat. Eldste går lange turer (er tenåring), yngste får gjøre litt pelsstell trene litt enkel lydighet. Vi er der ALLTID når barna holder på med han. 
Fortsatt knurrer han til fremmede barn, og dette er hans hjem vi respekterer han. 
Så har vi besøk av andre barn så får hunden beskjed om å ligge på plassen, og barna må helst være i barneetasjen. 
Dette med utfall på tur er jo faktisk å bare lage hver eneste tur til trening, det vet jo du også om du er hundeinstruktør. 
Jeg leser innlegget ditt som du savner en mer omgjengelig hund og finner masse negativt nå for å rettferdiggjøre omplasseringstanken. Jeg skjønner det, men jeg hadde aldri omplassert en så gammel hund. 

Anonymkode: eccd2...a0e

[AnonymBruker]

Vi omplasserte en 7 år gammel hund for noen år tilbake. Verdens snilleste, tryggeste og roligste hund. Brydde seg ikke nevneverdig om ungen, men var helt trygg omkring barnet. Barnet utvikla dessverre alvorlig allergi helt ut av det blå (samtidig med melkeallergi og nøtteallergi). Barnet var så lite at det ikke husker hunden nå.

Hunden fikk et veldig godt liv sammen med ny eier. Levde langt over forventa levealder ifht rasen 🙂 Var veldig glad de gangene vi kom for å hilse på (uten barnet. Vi savnet ham ekstremt), og vi merket at han hadde tilpassa seg det nye livet fullstendig og var så trygg og fin. 

Border collie er kjent for å "snappe" etter f.eks hender, pga gjeting. Det er ikke biting, det er et instinkt for å samle flokken/føre den dit den skal. Vi har hatt en border collie mix (før den vi måtte omplassere), og den gjorde det samme. Men en flott hund på alle andre måter. 

Border collie er ekstremt lettlærte hunder. Du er hundeinstruktør - tren hunden! Jeg skjønner at du kan føle deg motløs, og det tror jeg er fordi det er så veldig mange faktorerer inne i bildet som oppleves utfordrende. Ta deg tid, vær tålmodig. Bruk alle turer til trening på utfall og utfordringene du opplever på tur, da får den lufta både kropp og sinn samtidig. En Border collie er i de fleste tilfeller nærmest besatt av å følge ordre, men det betyr at du må være tydelig og at alle i familien gjør det samme. Det er ikke en umulig tanke at mor bør bli den "primære omsorgspersonen", og så må hun (du?) trene hunden til å tolerere barna. Gi hunden oppgave i å tolerere barnet. Lær hunden til å hilse pent, f.eks ved å få hunden til å komme til deg og så trykke snuta mot låret eller hånda di (eller hvordan du ønsker) og legg til kommando "hilse" eller lignende. Så utvider du horisonten, og utfører kommandoen på barna, så besøket. 

Jeg tror ikke hunden trenger omplassering, jeg tror den trenger trening og stimuli. 

Anonymkode: 2177c...c26

[Myrmica]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hunden er 8 år, omplassering da er ganske tøft. 
 

Anonymkode: eccd2...a0e

Hvorfor mener du det?

Jeg har selv tatt over en 12 år gammel BC, det gikk helt strålende. 

Her ville jeg absolutt vurdert omplassering jeg, TS. Det høres ut som du kan hund og har gjort alt rett. Men noen hunder trives bare ikke i barnefamilier uansett hva man gjør, det er i alle fall min erfaring. Selv om omplassering er utrolig sårt, er det kanskje riktig for hunden å komme til et hjem uten barn, og uten så mange ulike folk å forholde seg til. Og det blir en enklere hverdag for dere, hvor dere ikke trenger å passe på hele tiden.