Kan noen hjelpe meg å få tilbake håpet om kjærligheten?

[AnonymBruker]

Noe jeg virkelig ønsker her i livet er å oppleve forelskelse og kjærlighet igjen. Jeg har slitt hele livet med psykiske problemer, de har ikke vært alvorlige nok til at det har vært innleggelser og lignende, men det har vært mye medisinprøving og jeg har hatt det veldig vanskelig de siste årene. I år har jeg virkelig truffet bunnen og mistet meg selv fullstendig. Har også i løpet av denne tiden over nettet blitt kjent med en mann som jeg skulle ønske det ble noe mer med, men slik ting er nå kan det ikke skje, og han har gått videre og funnet noen andre. Er 30 år, kvinne.

Det gode er at bitterheten jeg har følt på har forsvunnet som dugg fra sola. Jeg er ikke bitter lenger. Jeg er ikke sint på noen andre enn meg selv. Det å ha truffet bunnen har fått meg til å innse mye.. Jeg er bare fryktelig lei meg for at jeg sitter her i denne situasjonen og jeg vil så gjerne komme meg ut av dette, og en motivasjon kan være at jeg vil være bra nok for en kjæreste. Jeg vet jeg kan bli langt ifra best og det er så utrolig mye som er galt med meg, men jeg vet jeg har noen positive kvaliteter.. 

- Jeg er til å stole på (du kan være 100% trygg på at jeg ikke er utro, bruker opp pengene dine eller noe sånt tull) 
- Jeg har fått tilbakemeldinger om at jeg er vittig, så tror noen kan synes jeg er artig å henge med 
- Jeg vil alltid være til støtte og hjelp, jeg liker å stille opp for de jeg er glad i (jeg har ikke så mange å være glad i, kun familie) 
- Jeg er blind for alt som er "galt" med deg for jeg er veldig flink til å fokusere på det positive og gode i andre (stor motsetning til hvordan jeg ser meg selv..)
- Jeg kan være kreativ rundt ting vi kan finne på sammen i forholdet, jeg tror ikke vi kommer til  å kjede oss i lengden 
- Jeg er en god sengepartner (tilbakemelding fra to ekser)
 

Saken er at jeg er ikke pen eller har fin kropp, så jeg kan ikke "spille" på det, det er ikke derfor noen blir interessert i meg. Personligheten min er ikke så spennende. Har et par hobbyer og noen interesser, jeg driver ikke med noe nå da jeg har det såpass vanskelig at jeg for det meste bare ligger i senga, går en liten tur og ser på tv. 

Men jeg vil komme meg på bedringens vei. Og jeg lurer på om det er realistisk at jeg vil klare å finne noen. Jeg vet jeg har mye bagasje i form av mentale problemer, jeg har heller ikke venner (bare nettvenner i utlandet som jeg spiller med), noe dysfunksjonell familie men har bra forhold til begge foreldre (det er de som ikke har et bra forhold) osv. Har ikke barn. Vet ikke om jeg vil ha, tror ikke det.. 

Jeg er redd for at jeg bare vil tiltrekke meg menn som ser at jeg er usikker, for jeg kommer nok alltid til å være litt usikker. Jeg tror jeg kan bli mer selvsikker og trygg med den rette mannen. Vet at når man har vansker som meg så er man en magnet for de som egentlig bare vil gjøre vondt verre. Det skal sies at jeg til tross for dårlig selvtillit har noe selvrespekt, jeg finner meg ikke i å bli dårlig behandlet og jeg kvitter meg med folk som får meg til å føle meg dårlig. Det har jeg med suksess gjort et par ganger de siste 10 årene, jeg ble mye tråkka på i barndommen og ungdomsårene. Så jeg tror det kan være positivt. 

Skal ikke begynne å date nå, men vil bare få et håp tent. Jeg er ikke kravstor til kjæreste. Får han meg til å le og føle meg trygg (at han er lojal osv), vi har noen interesser eller en hobby til felles, vi trives i hverandres selskap, har god kjemi og sånt så er det helt perfekt. Utseende bryr jeg meg ikke om i det hele tatt, jeg tiltrekkes lite av utseende, har alltid vært sånn. 

Jeg vil så inderlig ha kjæreste igjen og vil fortsette å jobbe med meg selv. Har ikke hatt kjæreste på 6 år. 

Anonymkode: 30225...210

[AnonymBruker]

Oi det var da bekymringsverdig lite respons  

Anonymkode: 30225...210

[GrønnNellik68]

Det kommer nok svar som: Er flere fisk i havet, Det er milliarder single menn ute i verden, 

Men syns ikke du er spesielt unormal da. Det er mange som er som deg både av menn og damer, det jeg har sett ved meg selv og jeg og kommer fra en dysfunksjonell familie er at jeg tiltrekker meg bare rare menn og menn som ikke er i vater, menn som er kontrollerende osv osv.. .Så nei det er vanskelig det der. 

Jeg og vil oppleve forelskelse og kjærlighet igjen. Eneste jeg har opplevd det med siste åra ble en venn med fordeler, det var nærmeste jeg kom med en som jeg syntes hadde alt jeg så etter i en mann og ble og deretter skikkelig forelsket, men ikke så kult når det ikke er gjensidig. Det er og ett mønster i mitt liv. Det blir aldri gjensidig. Alltid bare jeg som blir forelsket. 

En får bare prøve seg frem og bruke litt tid på å bli kjent med en mann ikke hoppe rett inn i noe forhold men ta seg god tid slik at man lærer de og kjenne godt nok først er mitt forslag. 

Ha en fin dag. 

[AnonymBruker]

Den der var tricky, folk vegrer seg vel for å svare for ikke å trykke deg enda mer ned i bunnen, ts. Ikke så enkelt når verken det mentale eller utseendet er på stell.

Anonymkode: fd390...d2c

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som problemet er tilgang på kjærligheten. Du har hatt flere kjærester og fått mye god tilbakemelding også. Så det vel ikke det at folk ikke vil være kjæreste med deg.

Problemet er vel mer deg selv, at du ikke helt har mot på forhold, høres ut som du tom skyver folk fra deg. Men du kan jo være heldig å møte noen som det klaffer så godt med at det ikke blir utfordrende likevel.

Da tenker jeg det er lurt å starte med å sprenge illusjonen om at det du ser etter, er lite kravstort, eller enkelt. 

Anonymkode: 1de68...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Den der var tricky, folk vegrer seg vel for å svare for ikke å trykke deg enda mer ned i bunnen, ts. Ikke så enkelt når verken det mentale eller utseendet er på stell.

Anonymkode: fd390...d2c

Nei jeg vet..  Det får bare gå som det går. 

Anonymkode: 30225...210

[KallePils]

Var dette så ille, da?

Vittig, positiv, livlig, sengeglad og til å stole på?

Mer enn de fleste damer kan skilte med i 2024.

Gærne er dere jo alle sammen uansett… 😄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nei jeg vet..  Det får bare gå som det går. 

Anonymkode: 30225...210

Det var ikke derfor jeg ikke svarte deg ts 🫂 Det kan bare være vanskelig å vite hvilke ord som kan hjelpe noen, for ord kan noen ganger bli tomme. Håpte flere svarte deg, fært at tråden din er ensom og blir et slags svar på det du frykter, men seriøst, ikke ta det som det. Jeg tenkte ikke at det var håpløst for deg. Skulle ha svart når jeg først så den, beklager så mye. Virkelig.

Det er så mye lettere å støtte noen ansikt til ansikt, når du får mer av essensen til noen, å kan bygge noen opp av det fine du ser i dem. Ikke at jeg ikke tror du er fin utifra dette 😅 Syns du høres mild og skjønn ut, beklager om det er en feil tolkning. Men du vet, du han nydelige øyne, latteren din triller så lett, måten du bryr deg, som den gangen.. osv. Håndfaste personlige ting. Utifra det du skriver kunne jeg ønske jeg hadde en veninne som deg. Sliter også mentalt, 30 år, singel, ikke veninner, føler meg lat, liker å spille 😅 

Men tilbake til saken, det er håp! ✨️ Heier på deg, våg å prøv 💃 Krysser fingrene for at du møter en koslig mann. Og er glad for at du passer på degselv og kutter ut de som er dårlig nytt. 

Anonymkode: 491f9...198

[AnonymBruker]

Omg ts, jeg håper ikke du har forlatt tråden å aldri får lese at det er håp for deg. 

Anonymkode: 491f9...198

[AnonymBruker]

Det ordner seg for snille jenter sier de.Jeg har troen på deg👍

Anonymkode: 4805d...0a6

[isw]

Jeg tenker at første bud her er at det du sliter med er optimalt behandlet. Det er fryktelig vanskelig å involvere seg med noen hvis man f.eks har en aktiv depresjon. Man risikerer å i verste fall bli sykere fordi man treffer feil person, det kan være vanskelig for vedkommende å forstå, eller lignende. 

Når jeg leser det du skriver blir jeg litt bekymret for deg. Du virker som en snill og god kvinne og du fortjener alt godt, men du må tørre å stille krav selv. Du trenger en person som også er bra for deg. Basert på det du skriver har du mange gode kvaliteter, men som sagt, menn kan være et minefelt og du risikerer å møte på noen som gjør deg vondt eller verre. Hvis jeg var deg, ville jeg gjort følgende prioriteringer:

1. Optimal behandling og bedring i din psykiske lidelse.

2. Aktivitet og hobbyer hvor du kan komme i prat med andre mennesker og «øvet deg litt». 

3. Bli trygg på deg selv og din funksjon sammen med andre.

4. Lete mer målrettet etter partner.

SELVFØLGELIG er det håp for deg. Men du må ikke hoppe på første og muligens ikke beste mulighet.

Ønsker deg alt godt ❤️