Hvor mye konsekvenser for en 1 åring?

[AnonymBruker]

Eksempel om han kaster flasken i gulvet, er det da greit å si rolig «nå tar jeg koppen bort om du kaster» - eller forstår han ikke dette? Jeg vil være konsekvent men snill, og er opptatt av at barnet mitt skal forstår hvorfor jeg tar flasken - ikke bare at jeg tar den. Hvordan gjør dere det med barn i denne alderen? 

Anonymkode: 13fb0...823

[AnonymBruker]

Han skjønner ikke det. Han er ett år. Han skjønner ikke konsekvenser. 
 

les om barns utvikling… 

Anonymkode: 98fcf...0d8

[AnonymBruker]

Du tar flasken også sier du «nå går vi og gjør noe annet», det er vel hva man kan forvente av en 1-åring.

Konsekvenser i form av korrigering av adferd kommer gjerne når språkforståelse er bedre etablert og at de kan gi svar. Med vår har det gått 3 år og først nå er vi nødt til å korrigere adferd som vi ikke ønsker, og da, for å gjøre det på en «pedagogisk» måte, sier vi for eksempel «Nå må du legge fra deg den flasken så får vi finne på noe annet, for det er ikke greit å kaste den rundt - noen kan bli skadet og vi bruker flasken til å drikke av, ikke som leke». Forklar konsekvensen av å fortsette den handlingen de gjør, slik at de lærer hvorfor man ikke skal gjøre diverse ting.

Anonymkode: 5f13f...182

[AnonymBruker]

Har selvsagt avviklet handlinger vi ikke ønsker fra barnet vårt før han fylte 3 år, men den fulle forståelsen hans for korrigeringen/konsekvensen har ikke vært tilstede før nå. Det har bare vært viktigere å hindre handlinger som ikke er ønskelig frem til nå fremfor å lære han årsak og konsekvens bak det. 

Anonymkode: 5f13f...182

[luxifine]

Han skjønner ikke det, men jeg tenker det er greit om du sier det likevel slik at både du og han "hører ordene". Har det noen virkning nå? Nei overhodet ikke i dag når han er så liten, men det vil skli inn etterhvert. 

Noen ganger sier jeg til mine barn (som er eldre enn ditt) ting som de trenger å vite, men ikke evner å forstå. Dette fordi jeg vil at de skal ha hørt om det før slik at når det dukker opp igjen kan de si: "åja, dette har jeg visst hørt noe om før, hva var det nå igjen". Ingen har vondt av repetisjon, men ikke ha forventninger til at det skal fungere for dere *nå*

[AnonymBruker]

Du kan jo begynne allerede nå, selv om barnet ikke forstår alt. Si at flasken kaster vi ikke, det kan bli aua. Så sette den bort. 

Min ettåring lærte ganske fort at hvis han klyper mamma, så vil ikke mamma leke mer. Tar bort hendene, sier Aua, avslutter leken.

Anonymkode: 70bd5...53a

[Gjest jegerrinne]

En må jo vise at en ikke godtar slik oppførsel. Her hadde vi sagt. Vi kaster ikke ting slik og , forklart hvorfor, ogtatt flaska fra barnet . Mange barn forstår mer en vi tror.

Ser bare i den ene bhg jeg jobbet. Der hentet barna det de ska ha til bordet, asjetter, glass,kniv,gaffel osv dette gjør de fra de kan gå. Enkelte da før de er 1år. Og de må sette i oppvaskmaskinen når en er ferdig å spise. I begynnelsen er vi med å veileder å sier ; nå henter vi glasset og blir med bort å viser, etterhvert vet de selv.

Mange foreldre kommer ofte med: kan jo ikke det, de skjønner jo ikke hva kopo, glass, asjetter osv er men de lærer jo det da raskt.

[AnonymBruker]

Ettåringen skjønner ikke konsekvensen enda, men det er likevel en naturlig konsekvens. Om barnet kaster ting fra bordet, tar jeg de tingene bort for å slippe mye søl eller at de blir ødelagte, ikke for at barnet skal lære en lekse. Jeg har sagt noe ala «oi, flaska skal stå på bordet» og så satt den utenfor rekkevidde en stund om barnet ville fortsette å kaste. 

Anonymkode: d8291...4f7

[AnonymBruker]

Jeg begynte med slike "konsekvenser" på den tiden men barnet forsto det jo ikke. Jeg gjorde det mest for å øve selv og fordi å fjerne gjentand og avlede var eneste måte å stoppe uønsket adferd. Så målet var ikke at ettåringen skulle lære, men at flasken ikke skulle gå i gulvet flere ganger pga det synes jeg er irriterende Kunne sikkert bare fjernet flasken også men sa gjerne samtidig "Flasken skal stå i ro eller drikkes av, jeg tar den bort litt siden den ikke skal kastes" feks. På et eller annet tidspunkt begynner de jo å forstå og tenkte det var greit å få inn vanen av å reagere på den måten på en måte...?

Anonymkode: 669ea...a28

[AnonymBruker]

Rart med alle som sier de ikke skjønner det, min gjorde det, og han er ikke unik. 

Anonymkode: 9694d...4fb

[AnonymBruker]

Ettåringer skjønner konsekvenser omtrent like godt som en katt. Ikke mye, men litt likevel. Likevel er den en fordel å starte oppdragelsen allerede nå, sånn at dere ikke lager flere dårlige vaner enn nødvendig.

En flaske som går i gulvet kan også bety forskjellige ting. Er det barnet som rydder bort den plagsomme flasken, eller er det en morsom lek at flasken går i gulvet? Du kan uansett si nei og flytte flasken utenfor rekkevidde.

Anonymkode: 2db59...4fc

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Rart med alle som sier de ikke skjønner det, min gjorde det, og han er ikke unik. 

Anonymkode: 9694d...4fb

Hvordan merket du at barnet forsto?

Og er jo forskjell på en ettåring som akkurat har fylt ett og en som er nesten 2 år. Når jeg skrev at min ikke forsto så tenkte jeg på tiden når hun var rundt året (10-14 mnd)

Anonymkode: 669ea...a28

[AnonymBruker]

Akkurat å kaste flaske i gulvet hadde jeg ikke giddet å korrigere.

Hvis han løper rundt med f.eks kjøkkenutstyr og slår på både mag, TV-en og bikkja tar jeg fra han det han slår med rett og slett for å avslutte adferden. Da finner han som regel på noe annet i stede, men om han skjønner at jeg tok tingen fordi adferden var uønsket er jeg usikker på.

Anonymkode: a9274...b9f

[AnonymBruker]

Det er jo fint å si uansett tenker jeg samtidig som du tar den bort. Barnet forstår kanskje ikke konsekvens enda, men jo lengre barnet får lov til å gjøre det jo vanskeligere blir det å korrigere når de faktisk forstår.

Anonymkode: 8dd2b...b36

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo fint å si uansett tenker jeg samtidig som du tar den bort. Barnet forstår kanskje ikke konsekvens enda, men jo lengre barnet får lov til å gjøre det jo vanskeligere blir det å korrigere når de faktisk forstår.

Anonymkode: 8dd2b...b36

Dette!

Vi merket at sønnen vår forsto det da han var ca. halvannet. Men det betyr ikke at han alltid brydde seg, da. 😆

Anonymkode: 1fd3b...a39

[Lillfrid]

Etter min erfaring er det veldig individuelt hvor mye 1-åringer forstår, men det er uansett fint å øve. Ord og begreper får gradvis innhold gjennom at barnet gjør seg erfaringer, derfor er det ikke noe poeng å frata barnet mulighet til å skape begrepsinnhold. Dette detter ikke på plass av seg selv på magisk vis. F.eks. vet ikke barnet intuitivt hva "bestemor" betyr. Men ved å bruke ordet i riktig setting gjentatte ganger, vil barnet etter hvert forstå korreleansen og hvem denne bestemor er. 

Så veiled i vei! Dropp lange forklaringer, vær kortfattet og tydelig. Bruk kroppsspråk, tonefall og mimikk!

Jeg sier f.eks. "Nei, ikke slå! Bare kose, såååånn ja, kooose", mens jeg demonstrerer. Eller "nei! Ikke røre, auu, ovnen er varm, auu!" Hvis barnet fremdeles strekker seg mot ovnen, gjentar jeg det mens jeg tar barnet bort fra ovnen. Det er en form for grensesetting uten å bruke for mange ord.

I ditt eksempel ville jeg sagt: "Nei, ikke kaste! Flaska skal stå på bordet, sånn ja. Og drikke. Sånn ja, drikke. Ikke kaste, bare drikke", mens du demonstrerer. Gjenta det hvis han kaster på nytt, og du kan også ta vekk flaska hvis det skjer igjen. Evt. bare la flaska ligge på gulvet og ikke hente den opp til han igjen. Det blir jo fort en lek. Han vil forstå koplingen, selv om han ikke nødvendigvis forstå "hvis - så" argumentasjon i seg selv.

Man kan jo ikke la være å grensesette bare fordi barnet ikke skjønner alt. F.eks. må barnet holde i hånda hvis det forsøker å løpe ut i trafikken, og blir fratatt spaden den kaster grus pmed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.4.2024 den 8.01):

Eksempel om han kaster flasken i gulvet, er det da greit å si rolig «nå tar jeg koppen bort om du kaster» - eller forstår han ikke dette? Jeg vil være konsekvent men snill, og er opptatt av at barnet mitt skal forstår hvorfor jeg tar flasken - ikke bare at jeg tar den. Hvordan gjør dere det med barn i denne alderen? 

Anonymkode: 13fb0...823

han forstår det ikke likevel, han er jo nesten en baby ennå

Anonymkode: 47ae4...5fc

[tussi84]

AnonymBruker skrev (På 18.4.2024 den 8.01):

Eksempel om han kaster flasken i gulvet, er det da greit å si rolig «nå tar jeg koppen bort om du kaster» - eller forstår han ikke dette? Jeg vil være konsekvent men snill, og er opptatt av at barnet mitt skal forstår hvorfor jeg tar flasken - ikke bare at jeg tar den. Hvordan gjør dere det med barn i denne alderen? 

Anonymkode: 13fb0...823

En på 1 år forstår ikke konsekvenser. De slenger heller ikke koppen eller ting i bakken for bare være vanskelig. I den tiden de er i nå så prøver de å finne ut av hva som skjer hvis.. Feks hva skjer om jeg kaster kopp, lek, skje etc, i gulvet. Hvor mye lyd lager det, hva er mykt, hva er hardt etc..

Sier ikke at man bør la barnet kaste alt mulig i gulvet, men det er en utforskende fase de bare må igjennom.

Det du kan gjøre er å ta han vekk fra situasjonen. Han skjønner ikke hvorfor koppen blir fjernet.

Først når de nærmer seg 3 år så begynner barna å forstå konsekvenser iht handling.

[AnonymBruker]

Skjønner veldig lite av konsekvenser, og det barnet holder på med er en type lek, det kaster flaska, du plukker den opp og det fortsetter til du ikke tar den opp mer. Jeg plukker opp til de så lenge jeg gidder. Men om 3 åringen gjør noe sånt tar jeg den jo selvfølgelig bort og sier det var ikke greit, fordi han skjønner og vet at det ikke er lovt 

Anonymkode: 5f0e8...0d0

[AnonymBruker]

Ettåringer forstår kanskje ikke konsekvenser, men de er i ferd med å forstå årsak-virkning. Som 'kopp som kastes i gulvet blir borte' eller 'ta fjernkontrollen gjør at mamma sier nei'. Så gjør de det med ujevne mellomrom mens de ler godt fordi de greide å forutse at 'mamma sa nei når jeg tok fjernkontrollen'. 

De er altså i ferd med å lære inn forløperen til handling-konsekvens/mothandling.

Anonymkode: 6c74f...d96