Å bli veldig fort "opphengt" (obsessed) med ting

[AnonymBruker]

Jeg har en utfordring med at hvis jeg lager meg planer, vaner og rutiner, så ender jeg ofte med å bli "opphengt" i dem, enten følger jeg planen eller så er det ikke vits med noe. Om jeg f.eks lager meg en habit-tracker for å hjelpe meg selv til å få inn vaner om fysisk aktivitet, eller skjermfri (hva enn) og jeg havner utenfor det så blir det brått ingenting. Veldig alt eller ingenting. 

Det samme f.eks hvis jeg ville gå ned i vekt, så blir jeg sykelig opphengt i kaloritelling og å følge rutinen. Grunnen til at jeg sier sykelig er fordi det går utover resten av livet mitt. Ikke fordi det er feil å følge opp kaloritellingen, men fordi tankene mine begynner å gruble rundt det dagen lang. 

Jeg har OCD som jeg håndterer godt, og greier å gi helt slipp på, vil egentlig si jeg er frisk fra det, men siden noen mener det er en livslang lidelse, og jeg stadig har tvangstanker (jeg blir ikke plaget av dem, aksepterer dem bare), men hver gang jeg lager meg et slags prosjekt for å bedre livskvalitet o.l. så ender jeg inn i et sånt usunt spor. 

Jeg tror jeg ville si at tankemåten min ofte blir opphengt, eller rigid, at jeg er lite fleksibel. Det går bra så lenge jeg følger min nye "regel"/vane, og så når jeg bryter den så mister jeg helt livslysten. Er det noen som kjenner seg igjen, eventuelt har noen tips til hva dette heter, så jeg kan søke det opp, eller hva jeg kan gjøre med det? 

Målet ville jo være å naturligvis skaffe meg gode vaner og rutiner, samtidig kunne være fleksibel med tanke på å bryte dem for å gjøre andre ting som tar meg mot det livet jeg ønsker meg. Og ikke stadig falle inn i slike "depressive tilstander" der ingenting betyr noe fordi jeg ikke fulgte planen. 

Anonymkode: d429d...43c

[AnonymBruker]

Er mange som får statsstøtte for å være slik... Andre ikke. 

Anonymkode: 40100...a87

[AnonymBruker]

Mitt forslag er å lage planer/rutiner som hjelper deg inn i andre handlingsmønstre og som er fleksible, men som samtidig tar hensyn til din fungering. Og skriv gjerne planene ned - da har du det svart på hvitt at du kan også bryte planene/rutinene uten å droppe helt ut.

Eksempel trening:

• Hver uke skal jeg gå minimum 8000 skritt om dagen, bortsett fra 1 valgfri dag der jeg ikke skal telle skritt
• Hver uke skal jeg ta ta trappene istedenfor heisen på jobb, bortsett fra på fredager
• Hver måned skal jeg gå 8 turer på 7 kilometer
• Etter hver måned nullstiller jeg og begynner på nytt uavhengig om jeg klarte forrige måned eller ikke

Eksempel skjermtid:

• Mandag til fredag skal jeg ha 2 timer skjermtid, bortsett fra onsdag da har jeg 3 timer skjerm
• Lørdag har jeg ikke skjermtid
• Søndag har jeg 5 timer skjermtid

Eksempel kalorier:

• Hver søndag skal jeg lage matplan og regne ut kaloriinntak i matplanen
• Hver dag kan jeg spise 1 - 2 ting som ikke står på matplanen - jeg skal ikke regne ut kalorier på dette
• Hver mandag skal jeg kjøpe ukesforbruk av tyggis/sukkerfri drops - hver gang jeg ønsker å telle eller tenke på kalorier skal jeg ta en tyggis / et drops
• Hver søndag nullstiller jeg og begynner på nytt uavhengig om jeg klarte forrige uke eller ikke

Juster og legg planer etter hva du tenker du kan ha tid og kapasitet til, men legg inn fleksible løsninger i planen. Det kan hjelpe deg både å gjennomføre, men også å ikke gi opp fordi du planlegger fleksibilitet som en rutine. Kanskje det kan redusere tankespinnet rundt prosjektet du har? Om du skjønner hva jeg mener?

Jeg vet ikke om det kan hjelpe deg, men du kan fundere på om det kan være en løsning. 

Lykke til

 

 

Anonymkode: 90be5...432

[AnonymBruker]

Jeg har det slik, men jeg er har ADHD uoppmerksom type, og har gått utifra at det er årsaken. Jeg har jobbet mye med det og oppdaget at det hos meg handlet i et core belief om å ikke være bra nok, ikke være nok osv. Så når jeg feiler, trigges den følelsen i meg, og jeg føler meg ubrukelig.

Ved å bli obs på det, og forsøke å aktivt jobbe meg ut av den tankegangen, har det løsnet veldig hos meg.

Anonymkode: dc0da...5b3