11-åring som faller utenfor fordi han ikke liker fotball

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg skriver fordi jeg er litt bekymret for min 11 år gamle gutt. Han har alltid vært supersosial, aldri hatt problemer med å få venner eller bli kjent. Han har stort sett alltid hatt noen å være sammen med. Nabolaget vårt er veldig barnevennlig, med massevis av barn i samme alder. 

Rundt 2-3 klasse begynte fotballen å bli veldig "alvor" for mange av de andre guttene i klassen, og også for de andre han har lekt med i nabolaget som tilhører andre skoler. Min gutt valgte da å trekke seg og ville ikke spille mer. Da hadde han allerede vært tydelig på at han ikke ville spille fotball i et par år, men vi valgte likevel å "pushe" han med. I 3.klasse sa det helt stopp og han ba oss om å få slippe mer. Samtidig merket vi oss at de andre gutta da forsvant litt, fordi de trente fotball nesten daglig, og i tillegg ble de opptatt med fotballcuper i helgene. Tid for å møtes for å være sosial utenom forsvant, og dermed ble sønnen min sittende en del for seg selv. Han har nå funnet seg en annen fritidsaktivitet som han elsker og, ironisk nok, ønsker å drive med 24/7.  Men han er relativt alene om å ha denne interessen her vi bor. 

Jeg får litt vondt i mammahjertet, for jeg ser at det blir en del "dødtid" der han tidligere var sammen med vennene sine, men hvor han nå blir sittende alene. Han greier å underholde seg selv en del altså, men det kommer til et punkt hvor jeg merker at han syntes det er litt kjipt. Han er også kanskje litt "naiv" i den grad at han fortsatt får det for seg at han skal gå å ringe på dørene til disse gutta, bare for å få beskjed om at de er på fotballtrening eller slitne etter fotballtrening. 

Andre som har opplevd samme? Løser det seg av seg selv? Bør jeg "blande meg inn" og tvinge han til å begynne igjen? Han har fått seg venner på den andre fritidsaktiviteten, men disse bor dessverre langt unna. 

Anonymkode: fa46d...445

[Mt3]

Du skal så absolutt ikke "tvinge" han til å begynne igjen, skal en drive med fotball så må en ha en viss interesse. Han kan jo heller dra bortom på kamper/treninger og heie på de så en holder litt kontakt, for det vil mest sannsynlig være flere som faller fra etter hvert.

[AnonymBruker]

Min sønn på 11 år er overhodet ikke fotballinteressert, men likevel så henger han med på fotballen utelukkende for det sosiale. "Alle andre" er der. Vet at han ikke er den eneste. Han har aldri spilt fotball i friminuttene eller hjemme. Kun vært på trening en eller to ganger i uka. Ellers så spiller de Fortnite. Gjør ikke din sønn det?

Anonymkode: cecb2...057

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Bør jeg "blande meg inn" og tvinge han til å begynne igjen? Han har fått seg venner på den andre fritidsaktiviteten, men disse bor dessverre langt unna. 

Anonymkode: fa46d...445

Nei du skal absolutt ikke tvinge gutten til å spille fotball. Alle liker ikke det samme.

Kan være et godt tegn at han ikke liker fotball faktisk, er ikke de skarpeste knivene i skuffen som er ivrigst der for å si det sånn.

[AnonymBruker]

det løser seg av seg selv.

Min 13-åring var den eneste i klassen som ikke gikk på fotball, men det siste året er det flere i klassen som har sluttet. Det er alltid mange som tror de må gå på fotball for å henge med sosialt, men det er jo de som  faller først fra. I mellomtiden har de mistet flere år som de kunne brukt på noe de faktisk var interessert i.

Min sønn valgte to andre aktiviteter i stedet for fotball, som ingen andre i klassen driver med. Det gjør ikke noe, for de får jo venner som er interessert i det samme som dem, på den fritidsaktiviteten de faktisk er interessert i. Og så er det jo sånn at når man driver med noe man faktisk er interessert i, så går det jo an å bli skikkelig god i det. Det er jo mye bedre å henge med folk som har samme interessert, og drive med noe man mestrer, enn å dilte etter de andre på fotball, der man i beste fall er middelmådig.

Og så er det jo sånn at de vennskapene vi har i barneskolen ikke nødvendigvis er de vi har med videre i livet - en 11-åring skal skifte ut vennene sine mange ganger i årene som kommer.

Anonymkode: a6730...12b

[Sniff76]

Hos oss er det i alle fall lenge mellom fotballcuper, dvs. det er ikke mange helger i året som går bort til cuper. Hender de har søndagskamp et par ganger i sesongen. Forstår at det kan være oftere cuper i deres område enn hos oss, men allikevel er det litt merkelig om disse 11-åringene skulle være fullt opptatt med fotball omtrent hver helg. Høres ut som at vennskapene kan ha fadet ut bl.a pga ulike interesser, og at de har lite fritid og velger andre venner å være sammen med da.

For å snakke for mine egne barn som er mye opptatt med idrett - de rekker allikevel å være sosiale også når de vil. Skynder seg med lekser og stikker ut. Jeg tror dette ditt barn dessverre opplever går på å ville være sammen / ikke være sammen. Kan han be hjem noen barn fra den nye aktiviteten han går på og knytte seg til noen nye?

[AnonymBruker]

Hold ut, dette varer ikke evig. Det er i 12-13-års alderen barna begynner å slutte med fotball, da blir ikke lenger gutten din den eneste. 

Anonymkode: 38477...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min sønn på 11 år er overhodet ikke fotballinteressert, men likevel så henger han med på fotballen utelukkende for det sosiale. "Alle andre" er der. Vet at han ikke er den eneste. Han har aldri spilt fotball i friminuttene eller hjemme. Kun vært på trening en eller to ganger i uka. Ellers så spiller de Fortnite. Gjør ikke din sønn det?

Anonymkode: cecb2...057

Det går når de er mindre. Men snart blir fotball mer tøft og krevende. Da faller de dessverre fra 

Anonymkode: 66609...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hold ut, dette varer ikke evig. Det er i 12-13-års alderen barna begynner å slutte med fotball, da blir ikke lenger gutten din den eneste. 

Anonymkode: 38477...3ac

Ikke alle. Min gutt er 16 år og det er få som har sluttet på fotball 

Anonymkode: 66609...261

[AnonymBruker]

De andre barna må få lov til å ha sine interesser. Fotball kan bli mye. Har en 17-åring som kun trener 2 dager i uka, men har siden 1. klasse vært på banen 3-7 dager i uken i timesvis. Spiller de ikke fotball ute, så blir det FIFA på pcen. De var 10 i nærmeste gjengen som spilte, nå er de 4 igjen. Fotballen skiller de ikke lenger, men alle kompisene HAR tidligere spilt fotball. Sønnen valgte bort idrett 2 (håndball) for der var det ingen kompiser.  Mange gamer mye mer enn sønnen og venner spiller fotball. Sønnen er ikke blant de gode, 2. lagsspiller siden ungdomsfotballen. Han hadde noen downperioder og ville slutte. Da 1) hadde krav om å bli med ut sesongen. 2) Tok med han på banen og øvde på det han slet mest med. De første årene hjalp helgterpingen mye for mestring er viktig. Jeg tror mange kunne spilt fotball lenger om de hadde kommet over vidde terskler og fått litt ekstra hjelp hjemme. Bare å stå og sparke på en vegg hjelper. 

Ville funnet ut hvorfor fotballinteressen ikke er der og sørget for nettverk om han velger å slutte. Hadde kompisene drevet med annet enn fotball kunne de fått mindre tid med hverandre likevel, så ikke skyld på satsing i fotball.

 

Anonymkode: ab3e4...de0

[GMT800]

Ingen av guttene her har noengang spilt særlig, egentlig. Den eldste holdt på et år og innså vel selv at han ikke hadde særlig fotballtalent, den yngste har aldri deltatt på det. Likevel henger de jo begge mye med venner som driver med fotball, fordi de har andre ting felles. Høres mer ut som de kan ha vokst litt fra hverandre av andre årsaker. Å være "sliten" etter trening og ikke "orke" noe, og at det er cup hver eneste helg høres mest ut som beleilige unnskyldninger..